– Alle ekspertene og dommedagsprofetene har sluttet å snakke om global oppvarming. Det de snakker om nå, er klimaendringer.

Slik uttalte Siv Jensen, leder av Norges nest største parti, seg til årsmøtet i Akershus Frp i går, i følge Aftenposten. Det er bra at noen endelig tar ansvar og sier det som folk flest går og tenker på. Er det virkelig slik at FNs klimapanel har tatt feil? De regnet jo feil på når Himalaya-breene smelter. Og Climategate da, er det egentlig noe troverdighet igjen i dette panelet, hva enn de egentlig driver med? Kan vi endelig koste foreldede begreper som global oppvarming under teppet, og leve videre med bedre samvittighet?

Det er dette gode politikere, og gode ledere skal gjøre: Stille kritiske spørsmål. Utfordre etablerte sannheter, og unytte usikkerheter tilknyttet disse. Vise ansvar. Også – og kanskje særlig – når det faglige grunnlaget er særdeles dårlig, men den politiske gevinsten er høy. Det er ulogisk og irrasjonelt å gjøre det motsatte. Jeg vil eksemplifisere:

Norge tjener penger på olje, og har et høyt materielt forbruk. Halvparten av eksportinntekter er fra olje faktisk. Vi har to teorier om klimaendringer:

A: De er menneskeskapte, og olje og materielt forbruk er en god del av årsaken;
B: De er naturlige, men rammer ikke Norge i større grad.

A medfører at vi må tenke nytt her i Norge, og at vi på kort sikt må bruke penger som kunne vært brukt på  for eksempel eldreomsorg og politi;
B medfører svært lite på kort sikt.

Det er stor vitenskapelig omslutning om A,
men det finnes også de som mener at B er det rette.

What to do?

Et annet, uhyre aktuelt eksempel, siden det er fredsuka i morgen:

Norge tjener penger på våpen. En god del milliarder i året. Vi har to teorier om norsk våpeneksport:

A: Norske våpen kan være på avveie, og brukes av grupper eller i situasjoner vi vanligvis fordømmer;
B: Norske våpen brukes kun av velmenende allierte.

A medfører at vi bruker penger på sikringstiltak, disse pengene kunne også vært brukt på eldreomsorg og politi;
B medfører svært lite på kort sikt.

Hadde vi bare valgt Jensen i fjor kunne vi avgjort disse problemstillingene på et fornuftig vis. Nå forsøpler Solheim akkompagnert av frivillig-Norge debatten med moral og føre-var-politikk. Hva med en økonomisk føre-var-tilnærming? – Vi må ikke iverksette tiltak som er dramatiske … [før vi vet at vi er 100% sikre - og da mener jeg 100%], som Jensen sa. Jeg er så sykt enig.

Er du forvirret, kan du eventuelt lese i Dagsavisen: Hva om vi tar feil?

Det er feil at et barn på ti år skal kunne tegne drap, tortur, våpen og døde mennesker så virkelighetsnært at man føler ubehag bare ved å se situasjonen på papiret. Men virkeligheten er mye verre, og så lenge barn ser slikt med egne øyne kan ikke vi se en annen vei.

I februar skal utstillingen “Drawings of Genocide” stå på rådhusplassen i Oslo. Dette er en utstilling med barnetegninger fra Darfur, tegninger som viser detaljerte angrep på landsbyer, mennesker som flykter og frykten ved å bli skutt på fra hesteryggen, kamel, væpnede kjøretøy og fra luften. Dette er vitnesbyrd fra en konflikt som ikke hadde vært like grusom uten at rike land i Nord hadde solgt våpen og ammunisjon til de innblandede partene.

I 2004 ble det avslørt at Storbritannia hadde solgt over 180 tonn med lette våpen, ammunisjon og militært materiell til Sudan de siste tre årene (http://www.thisislondon.co.uk/news/).

Tegningen nedenfor viser et angrep gjort av Janjaweed-militsen, en arabisk militsgruppe beskyldt for grusomme overgrep mot sivile i Darfur-konflikten. Militsen var støttet av den sudanske regjeringen med både penger og våpen.  Disse tegningene er fra 2003, nettopp den perioden hvor det ble avslørt at Storbritannia solgte våpen til Sudan.

Tegneren av dette bildet heter Abdul og var ti år under angrepet. Tegningen viser sivile som flykter og blir stoppet av Janjaweed-militsen. Sivile menn blir stilt på rekke og mens de andre ser på drepes noen av dem. Dette er en form for psykologisk tortur Janjaweed-militsen ofte har brukt i angrep. Man kan se detaljer som tårer på en kvinnes kinn og at militsen stjeler fra befolkningen.

Det er ingen tvil om at Darfur-konflikten er en konflikt som kunne vært mindre skadelig for befolkningen om tilgangen til våpen og ikke minst ammunisjon hadde blitt stoppet. Storbritannias våpen drepte uskyldige i Darfur. Norge selger våpen og ammunisjon til Storbritannia uten å kreve en sluttbrukererklæring.

Drepte norske våpen og kuler sivile i Abduls landsby? Ikke vet jeg, ikke vet norske myndigheter og ikke vet Abdul.

Bli med og krev at Norge får kontroll på hvor norske våpen og ammunisjon havner ved å skrive under her

________________________________________________

Utstillingen er en del av Changemakers fredsuke 1. – 7. februar.  Se her for mer informasjon om hva som skjer

Fredsuka på Facebook:Facebook

Hva skjer i ellers i Oslo?
program

http://www.thisislondon.co.uk/news/article-12754833-arms-to-sudan-trade-revealed.do

Jorden.
hvis jorden bare var noen fot i
diameter og svevde noen fot over en åker et
sted, ville folk komme allesteder fra for å undre seg over
dens store vanndammer og dens små vanndammer, og vannet
imellom. Folk ville undre seg over bulkene og hullene, de ville undre
seg over det tynne laget med gass som omga den og vannet som var
løst opp i gassen. Folk ville undre seg over alle skapningene som
vandret rundt på overflaten av kulen, og alle skapningene i vannet.
Folk ville si den var hellig, fordi den bare var en, og de ville beskytte
den mot skade. Kulen ville være det største under som fantes,
og folk ville komme for å bli leget og få kunnskap, kjenne
skjønnhet, de ville elske den og forsvare den med sine
liv, for de visste at uten den var de ingenting.
Hvis jorden bare var noen få
fot i diameter

(av ukjent)

Jeg føler jeg må bidra. Jeg sitter på kontoret til Kirkens Nødhjelp. I etasjen over meg er alle møterom og kontorer blitt forvandlet til et adhoc krisekontor der all koordinering av katastrofehåndteringen foregår. Kolleger har vært på jobb siden kl 04:00 i går natt. Jordskjelvet som har rammet Haitis hovedstad er verste på 200 år. Haiti er det fattigste landet i Latin-Amerika.

Vi har entret et nytt tiår. Dette årtusenets første desennium, som vi nå har lagt bak oss, ble oppsummert av blant annet Time Magazine som helvetes tiår. Krigen mot terror, finanskrisen og tsunamien er noen av årsakene til dette.

Vi er inne i et nytt tiår, og et nytt år. Tjue ti. Vi kan rette opp noen av feilene fra i fjor, og best av alt – vi har nye muligheter. Regjeringen også. Her er Changemakers nyttårsforsett for regjeringen:

1.    Begynne å trene. Bygge muskler som skal brukes for å takle verstingene i de internasjonale forhandlingene om en avtale for regulering av handel med håndvåpen. Innføre sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land.
2.    Gå ned i vekt. Antall kilo norske CO2-utslipp må ned med 40% innen 2020. Hjemme!
3.    Pusse opp. Fundamentet i politikken vedrørende Verdens Handelsorganisasjon slår store sprekker til tross for en finere fasade og trenger derfor grundig oppussing. Det holder ikke å late som man er utviklingslandenes beste venn når sannheten er at norske fiskeinteresser fører til enorme negative konsekvenser for utviklingsland.
4.    Rydde opp i alt gammelt rot. Gå gjennom alle norske lån gitt til utviklingsland og slette all eventuell illegitim gjeld som blir funnet.
5.    Bruke penger mer fornuftig. Sørge for at de selskapene oljefondet er eiere i oppfører seg og ikke volder andre mennesker skade. Første utfordring: det sveitsiske legemiddelselskapet Novartis.

Disse forsettene skal være fullt mulige å holde hvis regjeringen vil. Vi skal sørge for ekstern disiplin, dersom det skulle skorte på den interne.

Igjen – godt nyttår alle sammen. Vi skal forandre verden i 2010 også. Selvsagt.

Lånt av Mads Nissen/EPA

DET GÅR IKKE AN å legge skjul på skuffelsen. Ikke at det er noen grunn til å legge skul på den. Jeg burde vært sint, men jeg vet ikke hvem jeg skal være sint på. Derfor blir det bare skuffelse igjen. Siden forventningene til resultatet av møtet har gått gradvis nedover ble det ikke noe voldsomt og brått sjokk. Mer en skuffelse i form av apati, og følelse av avmakt.

VI HÅPET PÅ en juridisk bindende avtale, som ville ta klimaproblemet på alvor; som ville være rettferdig og tilstrekkelig – og kanskje til og med ambisiøs. Dette var ambisjonene fra Bali for to år siden. Men selv om håpet har vært der hos mange hele veien, har forventningene falt ettersom månedene har gått, forhandlingene har beveget seg sakte og partenes posisjoner nærmest har stått stille. Selv ikke Obama klarte å snu USA helt rundt i tide.

Da COP15 startet var derfor det hotteste tipset at man ville få til en slags politisk avtale, med et mandat om videre forhandlinger fram til et gitt tidspunkt i første halvdel av 2010 – eller så raskt som mulig, hvor man da ville kunne omsette de politiske løftene til en juridisk bindende avtale. At avtalen ville bli så dårlig som den har blitt, tror jeg nesten ikke noen hadde gjettet.

KØBENHAVN-AVTALEN mangler det meste (en forenklet oversettelse finnes her). I realiteten er det eneste man sitter igjen med $10 mrd årlig til klimatilpassing og utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland fram til 2012, i tillegg til vage løfter om langsiktig finansiering og et ønske om å holde seg innenfor to-gradersmålet. Avtalen inneholder tolv punkter  og to tillegg: Ett hvor industriland lister opp sine reduksjonsmål (innen januar 2010); og ett hvor utviklingsland lister sine reduksjonstiltak, som de kan få finansiert gjennom et nytt fond. Dette er likevel ikke en noe nytt. I følge Kyoto-avtalen har industriland allerede utslippsmål, og disse landene skal finansiere tiltak i utviklingsland. Siden det ikke finnes noe overordnet mål for utslippsreduksjoner, har avtalen en bottom-up-tilnærming hvor de samlede utslippsreduksjonene som gjøres avhenger av hva hvert enkelt land frivillig og uavhengig binder seg til.

Lånt av Susan Walsh/AP

AT DETTE ER ET ARRANGEMENT laget av en liten gruppe land, på et lite rom, utenfor det man kan kalle demokratiske rammer, er også kritikkverdig. Det førte blant annet til at representanten for Tuvalu kom med denne sammenlikningen:

“Det ser ut som vi er blitt tilbudt 30 sølvpenger for å forråde vårt folk og vår framtid.”

…og representanten for Sudan (og talsperson for G77) som kom med denne, en del verre, sammenlikningen (som naturlig nok fikk veldig sterke reaksjoner tilbake):

“Dette er som å be Afrika signere en selvmordspakt, en [incineration pact] for å bevare den økonomiske avhengigheten av noen få land. Det er en løsning basert på verdier som førte seks millioner mennesker i Europa inn i forbrenningsovner.”

DET FINNES LIKEVEL noen viktige, positive ting ved avtalen. For det første er USA med. For det andre er Kyoto bevart, inntil videre. For det tredje vil det være lettere å ha oversikt over hvilke utslippsreduserende handlinger landene gjør. At man har klart å få i stand en tilsynelatende enighet mellom de viktigste landene: USA, Kina, India, Brasil, EU – er vel en bragd i seg selv, og et steg på veien, i følge Stoltenberg og Obama. Men at det er en enighet om det absolutte minimum er ikke til å komme bort ifra.

Avisoppslag etter klimamarsjen 12. des.

HVOR LENGE denne prosessen kommer til å vare nå er usikkert. Det er gitt et grønt signal til videre forhandlinger fram til COP16 i Mexico, men København-avtalen sier ingenting om når en avtale skal være ferdigstilt. En ting er ihvertfall sikkert: Vi har enda en jobb å gjøre. Det er vanskelig å holde fokuset i samfunnet oppe på ett område lenge av gangen, og det vil kreve mye å fortsette å ha klimaforhandlingene som en førsteside-sak fremover. Det verste som kan skje nå er at den enorme mobiliseringen som har vært i forkant av København ebber ut i ingenting.

Men selv om mobiliseringen har vært historisk, og man – historisk sett – vil få en nedtur etter klimakset, er det ingenting som tilsier at man kan ta engasjementet enda et hakk videre. Tvert imot – klimaendringene kommer ikke til å gå bort av seg selv, og alle har en interesse av å unngå de verste utfallene. Og selv om avtalen er dårlig, er den en start mer enn det er en slutt, noe som betyr at vi har store påvirkningsmuligheter i året som kommer. Som Karoline sa det tidligere i dag:

Det er nå vi ikke gir opp.

I KVELD SKAL etter planen to avsluttende møter holdes, hvor vedtak kan fattes. I realiteten er vi omtrent like langt unna en avtale nå som for to år siden (eller kanskje det er mer rettferdig å si fra da Obama tok over), noe som jeg synes er underlig. Riktignok er man kommet et godt stykke på vei for å vite hvordan forskjellige områder av avtalene skal se ut og fungere, men dette er først og fremst på detaljnivå. Når det kommer til de virkelig store spørsmålene: tall for utslippskutt, penger til finansiering, juridisk form – er posisjonene mer eller mindre de samme.

AKKURAT NÅ sitter de viktigste lederne antakelig på et lite rom og forhandler. Kanskje de løser det med håndbak, knyttede never eller sverdfekting, jeg vet ikke. Situasjonen virker, ut ifra uttalelsene som kom i plenum tidligere i dag, likevel låst, hvor Kina og USA står i den innerste ringen. USA krever at alle land – især Kina – gjør sine reduserende utslippstiltak åpent for internasjonalt innsyn. Kina på sin side sier at de vil registrere slike tiltak i et nasjonalt system, men har gitt uttrykk for at de er åpne for internasjonalt samarbeid på området, hva enn som ligger i det. Uansett må noen gi etter, hvis dette skal gå i orden.

DEN FATTIGE DELEN AV VERDEN sitter i bakgrunnen og roper på en videreføring av Kyoto. India har nettopp framholdt sin posisjon om lik rett til bruk av atmosfæren, og det gjelder egentlig for alle landene som ikke er i annex I-gruppen (rike land) at de har et mindre historisk ansvar, mindre økonomisk kapasitet, og langt mindre utslipp i dag pr. innbygger. Om de blir hørt med sine rop er usikkert, men det som er sikkert er at det ikke vil komme noen avklaring på Kyoto før alt annet er avklart.

DET VIRKER SOM det viktigste for lederne er å beholde ansiktet overfor hverandre, mens det de egentlig burde fokusere er å beholde ansiktet overfor resten av oss!

Naturvernforbundet oppsummerar det ganske godt på sine sider. Vil her likevel gjenngi nokre punkt og kome med kommentarar. Dette er såpass alvorleg!

Greia er at det har lekka ut ein intern-rapport som seier at fattige land i sum ligg an til å ta på seg større utsleppsforpliktingar enn rike land. Dette bryt fundamentalt med prinsippet om felles men ulikt ansvar, som ligg til grunn i forhandlingane. Det impliserar at land skal bidra utfrå historisk ansvar og økonomisk kapasitet. Tala dokumentet går innpå undergrev desse prinsippa. Det vert då feil under forhandlingane å rette auga mot utviklinglands posisjonar og ikkje tørre utfordre rike land til å ta ambasiøse steg framover. Slik det ser ut no, sikrar ein ikkje fattige lands rett til utvikling.

I tillegg undergrev ambisjonsnivået hos rike land, også Noreg, målsetjinga i Klimakonvensjonen om å unngå farleg menneskeskapt påverknad av klimasystemet. Dette fordi forpliktingane som ligg på bordet tilsvarar ei global oppvarming på 3 grader. Oppvarminga i forhold til før-industrielt nivå må begrensast til 1,5 grader for å sikre fleire u-lands vidare eksistens.

Erik Solheim snakkar varmt om ordet kompromiss om dagen. Ein kan under forhanlingane ikkje inngå kompromiss med naturen. Fattiges muligheit til overlevelse er ikkje forhandlbart!

Dokumentet kan lesast her.

____

Eg tek kritikk på få blogginnlegg dei siste dagane frå mi side. Har brukt den energien som er igjen etter to veker i København mot fohandlingsprosessen og media.

Følg meg også på twitter: frikk_nesje

Ida er tatt inn i varmen i den norske forhandlingsdelegasjonen de siste dagene av konferansen. Statslederne er igang med offisielle oppfordringer og drittslenginger – Changemaker, NU og Spire har skrevet tale til Stoltenberg. Demonstrasjonene fortsetter på begge sider av gjerdene. Og forhandlingene går i revers!

Det første først. Forhandlingene går ikke fremover, de går bakover – ihvertfall på mange av de mest sentrale områdene. I følge EU er det USA og Kina som må bære ansvaret for dette, noe de ga tydelig uttrykk for tidligere i dag. “En slik situasjon er vanlig”, kommer det fra mange hold, særlig av de som har vært på en del av slike konferanser før. Det begynner likevel å bli svært lite tid igjen, skal det bli et resultat i København.

Tale til Stoltenberg
Toppnivå-delen av forhandlingene er igang, og dermed også rekker med taler som foregår i plenumsmøter. Disse møtene er mye preget av repetering av de offisielle posisjonene til landene, men det kommer også oppfordringer, beskyldninger eller kunngjøringer av nye posisjoner eller tilbud. Disse møtene er åpne for alle, også for deg, hvis du klikker det inn på “webcast” her!

Changemaker har derfor, sammen med NU og Spire, skrevet en tale til Stoltenberg, som skal holde sitt innlegg i morgen rundt seks-tiden (følg med!). Denne ble overlevert delegasjonen v/Solheim i dag, og inneholder punkter som statsministeren bør nevne. Blant dem 40% kutt fra den rike verden innen 2020 – inkludert Norge, og penger til tiltak og tilpasning i utviklingsland på kort og lang sikt.

En fot innenfor
Ida er tatt inn i den norske forhandlingsdelegasjonen sammen med lederne av de største organisasjonene som er tilstede her, og vi beholder altså (i tillegg til en fot) øye, øre og arm inne på Bella Center. Det er viktig, og veldig bra gjort av Norge, for fra og med i morgen blir praktisk talt alle NGOer ekskludert fra området, mens det ikke finnes begrensninger på de offisielle forhandlingsdelegasjonene.

Demonstrasjoner innenfor og utenfor
Inne på senteret har rundt 40 personer satt seg ned, og nekter å røre seg før en rettferdig, ambisiøs og bindende avtale er på plass. På utsiden har Flere tusen mennesker prøvd å ta seg inn på området. Det ryktes om overdreven voldsbruk fra politiet.

Til slutt må jeg unnskylde mangel på kreativitet på postene i det siste. Begynner å bli litt sliten.

NGO-livet er ikke alltid enkelt.. Da jeg forlot Bella Center sist lørdag visste jeg at jeg ikke kom til å komme inn dit igjen på grunn av disse “second badge” reguleringene. Ryktene har svermet, men at de faktisk kom til å kutte så drastisk ned på representanter fra sivilt samfunn er frustrerende og trist.  Selv er jeg akkreditert gjennom 350.org, og organisasjonen mottok bare 15 secondary badges, fra tidligere cirkus 300 akkrediterte…

Fikk nettopp høre at Lars Løkke Rasmussen, statsminister i Danmark, har nominert seg selg til president av COP15 etter at Connie Hedegaard har sagt opp… forstår ikke helt hva som skjer her jeg sitter i snødekte Lund på andre sida av brua… drama*drama

For å se lyset i mørke anbefaler jeg først å se et moro-innslag på VG-tv, twittre til Jens Stoltenberg som har ankommet København om at vi trenger en videreføring av Kyoto og mål om utslippskutt, og oppmuntre hverandre til å fortsette kampen!

Her kommer flere bilder fra den fantastiske, fredlige delen av demonstrasjonen på lørdag. En spesiell opplevelse… “There is no planet B!”