I forkant av København-møtet er det fleire som spør seg kva som skjer på Statsministerens kontor!

Trykk her for å finne det ut..

NHO-direktør Petter H. Brubakk går idag ut og kritiserer det regjeringsoppnevnte kapitalfluktutvalgets utredning “skatteparadiser og utvikling” som ble lansert tidligere i år.

 
- Hensikten er god, men fremstillingen er dessverre så mangelfull og preget av misforståelser at den skaper mer forvirring enn oppklaring, sier næringspolitisk direktør i NHO Petter Haas Brubakk. – Det gjelder både det skatterettslige – som utvalget i følge mandatet ikke skulle utrede – og andre årsaker til legitim bruk av slike nøytrale jurisdiksjoner. Dermed bidrar utredningen til en ubegrunnet mistenkeliggjøring av ordinær og politisk ønsket grenseoverskridende virksomhet.

Den ordinære og politisk ønskede grenseoverskridene virksomheten han sikter til er da altså selskapers bruk av skatteparadiser. Kritikken kommer som følge av at utredningen nå er ute på høring, hvor NHO har kommet med sine innspill. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at NHO er for en mer “business as usual”-tilnærming til spørsmålet om skatteparadiser. NHO foreslår at man heller støtter opp om OECDs arbeid med større åpenhet i skattespørsmålet.

Kapitalflukt-utvalget, med blant annet den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly i spissen, kom med sin rapport med krass kritikk av bruken av skatteparadiser, og viste til en rekke rapporter som slår fast de menneskelige lidelsene tapte skatteinntekter og kapitalflukt har for mennesker, særlig i land i sør. På vinnersiden sitter store internasjonale selskaper som tar i bruk skatteparadisenes kompliserte skatte- og innsynsregelverk for å slippe unna skatteforpliktelser og andre lands skatte- og politimyndigheter.

At NHO nå går ut og kritiserer utvalget, og i tillegg viser til OECD som veien framover (OECD har foreløpig ingen land på sin svarteliste over skatteparadiser) er et tegn på at de ønsker å bagatallisere dette problemet, og gjennopprette en “økonomien kan dere la oss ta oss av, dere skjønner ikke dere på dette her” – holdning, som nettopp har preget finansøkonomien, og er noe av grunnen til at man har tillatt at finansøkonomien har blitt så deregulert som vi nå ser resultatene av.

NHOs utspill gjør det enda mer åpenbart at vi trenger en land-for-land rapportering for å få oversikt i hvordan norske selskaper bruker skatteparadiser, og hvilke interesser det er Brubakk nå føler er truet.

Jeg har akkurat kommet hjem fra Nairobi. Jeg ble invitert til en ungdomskonferanse om klima opp mot klimatoppmøtet i København. 100 ungdommer var der, interessen var mye større. Ungdommer fra hele Kenya ble invitert for å lære, utveksle erfaringer, og for å handle. De vil gjøre noe. Klimaendringene er her nå, det kan vi ikke sitte og se på.

Kenyas klimaforhandler var der, stortingspolitikere, representanter fra FNs miljøprogram, sivilsamfunn og næringslivet var der. Ungdommene får stille politikerne og næringslivet til veggs, og det gjør de.

100 utrolig engasjerte mennesker sitter time etter time og følger med på foredrag om COP, MOP, AWLCA, AWKP, REDD og alle andre klimastammespråkakronymer. Og stiller spørsmål. Hvorfor gjør ikke myndighetene nok? Og myndighetene må svare. Det hele minnet rett og slett ganske mye om SNU, bortsett fra èn ting:

Dette er ungdom som merker klimaendringene på kroppen i dag. Klimaendringer er ikke et faktum som deres barn eller barnebarn vil kunne se i fremtiden, det er den brutale sannheten i dag, og har vært det lenge. Regnet kom i høst. Da hadde det vært syv sesonger uten regn. Bøndene hadde plantet fire ganger, men regnet kom aldri, og dermed heller ikke avlingene. Det regnet som kom var likevel mye mindre enn forventet og nødvendig. Dette har ført til at dyrene dør. Matprisene går opp. I min innledning til en paneldebatt fortalte jeg at de aller fleste nordmenn tenker på klimaendringer som noe som vil komme i fremtiden, hvis de i det hele tatt kommer. Da ble det høy latter i salen.

Klimaendringer som skyldes rike lands historiske utslipp, men som rammer utviklingsland og fattige mennesker hardest. Dette handler ikke om utslippsreduksjoner og klimatilpasning, det handler om deres liv!Rauka ama Hatuta Survive- våkn opp, ellers vil vi ikke overleve.

Disse ungdommene jobber i ulike nettverk og organisasjoner med klimatilpasning i lokalsamfunn. Men det er også behov for å jobbe med de grunnleggende årsakene til at behovet for klimatilpasning bare øker og øker. Denne konferansen skal derfor resultere i krav som skal rettes mot kenyanske såvel som rike lands regjeringer. Flere av deltagerne reiser også til København.

Vi skal forandre verden, og vi må tro at det er mulig.

Ett av de minst åpne finansøkonomien i verden (med en score på 87 av 100 på Financial Secrecy Index) melder idag at de er flyttet fra OECDs “gråe” til “hvite” liste over skatteparadiser, som i praksis betyr at OECD ikke lenger regner Liechtenstein som et skatteparadis. “Hvitvaskingen” skjer etter at Liechtenstein har signert to nye minimale skatteinformasjonsutvekslingsavtaler med Belgia og Nederland – og dermed er over grensa OECD har satt for minimum antall skatteavtaler man må ha inngått for å ikke lenger regnes som skatteparadis.

Hendelsen belyser nok en gang den feilaktige og direkte skadelige tilnærmingen OECD har til spørsmål om åpenhet i skattespørsmål og skatteparadiser generelt. OECDs praksis er med på å hvitvaske noen av verdens mest skadelige skatteparadiser, uten å rette fokuset mot helhetlige løsninger som må til for å få bukt med f.eks de massive skatteunndragelsene som rammer utviklingsland (det er anslått at utviklingsland mister 10 ganger så mye penger gjennom skatteunndragelser og kapitalflukt enn de mottar i bistand – det meste av dette er fasilitert av skatteparadiser).

At Liechtenstein nå blir flyttet over på den “hvite” lista gjør at bedrifter og investeringer som har holdt seg unna Liechtenstein av etiske (politiske) grunner nå kan flytte penger inn i landet uten å frykte reaksjoner. Dette skjer uten at Liechtenstein gjennomfører noen endringer i sitt skatteregelverk – utenom å signere de relativt lite substantive skatteavtalene med Belgia og Nederland (som er verdens mest brukte land for “holdingselskaper” – og dermed også inngår i det innfløkte systemet bedrifter bruker for å unngå skatteforpliktelser).  

Liechtensteins hvitvasking aktualiserer Norges arbeid med skatteparadiser og viser at man ikke kan endre de grunnleggende forutsetningene for skatteparadisenes aktivetet dersom man bruker OECDs tilnærming til problemet.

 

 

 

 

Barcelona har gjesta den siste forhandlingsveka før klimatoppmøtet i København. Målet i København er å kome fram til nye forpliktingar frå 2013. Eit slikt avtale har sett ut til å bli ei vidareføring av Kyoto-protokollen, der ein parallelt framforhandlar forpliktingar for USA og utviklingsland som ikkje er forplikta.

Forhandlingane har den siste veka gått nye vegar. Ein kan også ende med ei politisk avtale eller framforhandling av ein ny protokoll som gir alle land, rike og fattige, same type juridiske forpliktingar.

Det er viktig at ein her ikkje går i ei tidlegare oppmerka felle. Ei felle der ein senkar ambisjonane, og går vekk frå Kyoto-protokollen for å få USA til å binde seg. Om USA ikkje då binder seg, kan ein rekne med ei avtale som ambisjonsmessig og juridisk sett er svakare enn dagens.

Av denne grunn må ein ikkje ta livet av Kyoto-protokollen. Ein må heller fokusere på korleis ein kan forbetre rammeverket – og legge til rette for ein meir ambasiøs forpliktingsperiode frå 2013.

Kyoto-protokollen bygger på prinsipp om rettferd, og gir forpliktingar til landa med historisk ansvar for og økonomisk muligheit til å løyse klimaproblema. Det er heilt vikig at Noreg utrykker seg klarare på sine posisjonar før København-møtet og tek til orde for at Kyoto-protokollen skal forlengast.

Ein kan ikkje gå i same fella ein gong til!

Folket frå Planet B kjem med ein advarsel til oss på jorda. Vi treng klimaleiarskap for ikkje å gå i same felle som dei.

Møterommet til Noregs delegasjon ligg i eit dårleg hjørne, omringa av UK, Japan og USA. Vi vart på vegen til dagens forhandlingsmøte forfulgt av romvesen (siter meg gjerne på denne setninga). Desse kom frå Planet B. Dei grøne livsformene seier til oss, men robot-liknande stemme, at dei tidlegare flykta frå sin heimplanet grunna store romvesenskapte klimaendringar. No ser dei at det same er i ferd med å skje på planeten Tellus. Dei leitar etter klimaleiarskap for å sikre ei ambasiøs og juridisk bindande klimaavtale i København.

‘

Det har dei siste dagane vore ei overvekt av lukka, uformelle møter. Videoen over er eit innblikk i ei av plenumsforhandlingane som gjekk tidlegare i dag.

USA og Storbritannia topper den nylig utgitte Financial Secrecy Index (FSI) som  Tax Justice Network (TJN) har laget over verdens verste skatteparadiser. USA (ved delstaten Delaware) er rangert som nummer en på lista, mens Storbritannia (London) havner på femteplass. De andre landene på topp 5 er Luxemburg, Sveits og Cayman Islands. Lista som ble lansert 2. november rommer totalt 60 land, og er et resultat av et prosjekt Tax Justice Network har jobbet med i over to år.

Til nå har OECD vært toneangivende i å bedømme om land er skatteparadiser – men siden organisasjonen har nektet å omtale egne medlemsland som skatteparadiser har deres liste ikke dannet noe objektivt bilde av verdens skatteparadiser. TJNs indeks er dermed den første helhetlige og objektive gjennomgangen av lands finansielle åpenhet.

Indeksen er et uttrykk for hvor skadelig landenes regelverk er for verdensøkonomien, og regnes ut gjennom flere faktorer for åpenhet i finanssektoren – som vektes etter hvor mye virksomhet som finner sted her. Indeksen er et viktig referansepunkt og et verktøy til å se på tilbudssiden av korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Den (velkjente) årlige korrupsjonsindeksen til Transparency International fokuserer på innenlands småkorrupsjon som bestikkelser av offentlige ansatte – men med en Financial Secrecy Index kan man sette fokus på hvilke land som tjener penger på tjenester som muliggjør korrupsjon og økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse. I motsetning til Transparency International sin indeks (hvor lutfattige land topper listene) viser FSI tydelig det strukturelle urettferdighetsproblemet med korrupsjon og skatteparadiser, hvor flere rike land tjener stort på å tilby hemmelighold som muligjør korrupsjonen som herjer mange fattige land.

For å sjekke om ditt favoritt-feriested er på listen går du inn her:

http://www.financialsecrecyindex.com/

Mer info om FSI kan du finne her:

http://www.guardian.co.uk/business/2009/nov/01/delaware-first-choice-tax-haven

http://www.independent.co.uk/news/business/news/square-mile-too-secretive-says-report-1812630.html

Forhandlingsgruppa av afrikanske land har likevel retten til å trekke seg ut av forhandlingsgruppa att dersom det ikkje vert levert tal på utsleppskutt frå rike land og spesifisering av desse, slik sagt i videobloggen.

Trykk her for å sjå kva Changemaker meinar rike land må levere!

Fossil of the Day er ei statue utforma i trekull. Dette er prisen det sivile samfunn delar ut til det landet som skuffar mest under forhandlingane.