SNU

Senior på SNU

På SommarSNU forrige veke fekk vi besøk av ein haug med gamle og avdanka Changemaker-leiarar. Dei kom hovudsakleg for å kaste glans, feire 20-årsjubileum (knipsknips) og gje gode råd til vår nye leiar Ingrid Aas Borge. Men nokre av gamlisChangemakerane hengte litt rundt etterpå, og relativt spontant kom dette blogginnlegget:

En natt på snabelkafé fikk meg til å føle meg ung igjen. Men jeg kan ikke la være å lure: Var vi så kule i min tid?
Av Ingrid Stolpestad, leder i Changemaker 2004 – 2005

Seriøse CM-leiarar, Ingrid nr. to frå høgre.

Seriøse CM-leiarar. Ingrid nr. to frå høgre.

Det beste med å være gammel changemakerleder? Det er å få sjansen til å bli forelska i Changemaker på ny. Det vet jeg, for jeg har nettopp opplevd det. Forrige uke var jeg, og seks andre eks-ledere på SNU i Kvitseid. Vi var invitert fordi Changemaker er blitt nesten-voksen (tjue år med verdensforandring, dere!) og de trengte noen til å fortelle gamle changemakerske røverhistorier. Vi som har vært ledere er forskjellige på mange måter, men en ting har vi til felles (utover at vi vet at det går an å forandre verden): Vi er ekstremt glade i å snakke om oss selv og om tiden da vi var ledere av verdens deiligste organisasjon. Og ikke minst: Vi håpet at det å tilbringe et døgn med over hundre changemakere ville inspirere oss til å fortsette å tro at vi kan forandre verden. Det ble oppfylt, for å si det sånn.

Etter et døgn på SNU kan jeg melde om at følgende har forandret seg: Man kan sove i en seng. Med dyne og pute. Og: Jeg tror dere som er changemakere nå er enda kulere enn vi var på min tid. Ta Åpen Scene, for eksempel. Noen av innslagene var helt Monty Python («Anekdote og haug»). Og så har dere standup, standup som er morsom (ja, jeg trodde at Frikk faktisk hadde fått tilskudd fra Frifond). Og generelt er ikke folk redde for å by på seg sjæl, for å si det sånn (hei, Oslo Ung!).

«Tror du at det er ok om jeg kommer på snabelkaféen, eller kommer folk til å synes at det er litt rart med en gamlis der?» spurte jeg Markus (nå med i eks-lederklubben) etter Åpen Scene. Klokka var ett, men natta var lyseblå, folk løp barbeint over asfalten og jeg var ikke trøtt. Det er bare hyggelig, sa Markus, og jeg tenkte at «nå stikker jeg ned en times tid, spiser litt kake, og så går jeg og legger meg (i seng!)».

Fire og en halv time senere hadde jeg spist kake, ja. Men jeg hadde også sunget, sunget av full hals – ikke bare gamle changemakerviser og andre solidariske sanger, men også boybandklassikere. Jeg hadde hoppet opp og ned til «Skikkelig Lykkelig». Og da klokka var fire nattbadet vi. Merk at jeg sier «vi» – i en stakket stund, et lite, vart og vakkert øyeblikk, følte jeg at jeg var en del av gjengen, akkurat som da jeg var sytten år, åpen scene-stjerne (i egne øyne, vel å merke) og satt i en ring på snabelkafé og hørte kjekke changemakergutter spille gitar. Sukk.

Etter SNU kjørte jeg til Helgeroa for hyttetur og trettiårslag. Det endte med at jeg lå inne og sov mens de andre satt ute i sola og drakk utepils. Det tar på å (nesten) døgne på snabelkafé for en gammel verdensforandrer. Men det var det vel verdt. For jeg kjente, langt inn i sjela, at det er sant, det de sier: En gang Changemaker, alltid Changemaker.

Glade CM-leiarar

PS

Jeg har fortsatt «Fremtiden i dag» på hjernen.

Advertisements

Åpen Scene!

Åpen Scene: Åpent for alle!

Åpen scene er et av høydepunktene på SommerSNU. Her kan hvem som helst opptre med et innslag som kan være hva som helst: Et dikt, en sang, et skuespill, en fortelling, et eventyr, en dans – alt er lov på åpen scene, og det er ingen krav til kvalitet! Så forbered noe du har lyst til å framføre, og bli med på SNU!

Er du en bedre skuespiller enn dette? Bli med på Åpen Scene!

Brian Palmer – hvem er det?

Brian Palmer – kommer på SNU!

Brian Palmer er en sosialantropolog og religionsviter. Han er engasjert. Han har undervist om politisk mot og engasjement på Harvard. Han er puslete. Han har lagd et foredrag som heter ‘Living as an idealist in an unforgiving world’, og et show kalt ‘Secret Conspiracy of hope’. Han har en nettside : http://www.brianpalmer.org. Men det viktigste: Han kommer til SommerSNU 2012 for å inspirere DEG!

Awesome!

Ein av dei viktigaste grunnane til å komme på SNU er det politiske innhaldet, og SommarSNU 2012 blir ingen unntak! Vi kan love mange spennande politiske verkstads, kampanjekickoff med stor aksjon og besøk av mange flinke folk. Vi vil understreke kor bra det blir med å vise ein stumfilm som avslører litt av programmet i tillegg til mange fine kjerneverdiar for det politiske innhaldet på SommarSNU 2012. Sjå og meld deg på!

 

 

Her finn du meir info og påmeldingsskjema til SommarSNU!

 

Vi gler oss til å sjå deg på SommarSNU i Kviteseid!

Helsing SNUcrew

Snipp, snapp, SommerSNU!

Det var en gang en far som hadde tre sønner: Per, Pål og Markus. Markus var den yngste, og brødrene gjorde ofte narr av ham og kalte ham «Markus Nilsen Rotevatn» fordi han bare satt hjemme og rota i vannet.

Men en dag sa faren: «Nå, Markus, er det på tide at du gjør som brødrene dine og får deg en jobb.» Så Markus Nilsen pakket skreppa si full av mat, et førstehjelpsskrin og masse penger, og satte i vei. Før han visste ord av det, møtte han en fattigmann, og han var så stor og lang at gutten satte i å skrike, da han riktig fikk se hvor stor og lang han var.

«Vær ikke redd du», sa mannen. «Jeg gjør deg ikke noe. Jeg ber deg bare om en liten matbit!» «Bære meg», sa gutten. «Jeg har mye mat, men jeg har ikke lyst til å gi den fra meg.»  «Det er verre for meg», sa fattigmannen.  «Jeg har ingen mat og større kropp, og har gått mye lengre enn deg.» Jo, Markus Nilsen kunne ikke si noe på det, så han ga fattigmannen litt av nista si.

Da gutten hadde gått litt lenger, møtte han en fattigmann til, og denne var enda styggere og større enn den første, så Markus satte i å skrike da han så hvor stor og lang han var.

«Vær ikke redd du», sa mannen. «Jeg gjør deg ikke noe. Jeg har så vondt i magen og ber bare om litt medisin!»
«Bære meg så sant», sa gutten. «Jeg har jo et førstehjelpsskrin i sekken, men det er jo praktisk å ha sånn i tilfelle.»
«Det er verre for meg», sa fattigmannen. «Jeg har ingen medisin og større mage, og har gått mye lengre enn deg.»
Jo, han fikk få litt medisin da, tenkte gutten, og fattigmannen ble straks bedre i magen.

Etter å ha gått langt og lenger enn langt møtte han en fattigmann som var så stor og så stygg og så lang, at guttenmåtte se oppetter og oppetter like til himmels, og da han riktig fikk se hvor stygg og fillete han var, satte han i å skrike.

«Vær ikke redd du», sa mannen. «Jeg gjør deg ikke noe. Jeg ber deg bare om litt penger !».
«Bære meg så sant», sa gutten. «Jeg har med meg mye penger, men du vet aldri hvor mye du trenger på tur. Jeg trenger nye klær også».»Det er verre for meg», sa fattigmannen. «Jeg har ingen penger, jeg, og større kropp og mindre klær, og jeg har gått mye lengre enn deg.»Så fikk han få penger da, det var ingen råd for det.

«Ja, siden du har et slikt godt hjertelag», sa fattigmannen, «så skal jeg gi deg tre ønsker». Da så Markus at det var den samme fattigmannen som bare hadde skapt seg om hver gang så han ikke skulle kjenne ham igjen.

«Jo», sa Markus. «Jeg syns alltid sola er altfor lys. Så får jeg det som jeg vil, så skulle jeg gjerne hatt ei lue som var sånn at den stengte ute litt av sollyset når man hadde den på».
Det skulle gutten få, men det var et skrøpelig ønske, sa fattigmannen. Han fikk ønske bedre neste gang

«Jeg har støtt hatt sånn hug til å ikke kunne bevege meg ordentlig. Så får jeg det som jeg vil, så skulle jeg gjerne hatt en bukse som er så stor at jeg må slepe meg framover!»  Jo, det skulle gutten få, men det var et skrøpelig ønske, mente fattigmannen. Han fikk ønske bedre neste gang.

«Jeg har støtt hatt hug til å være i lag med folk som var snille og godhjertede», sa gutten. «Så fikk jeg det som jeg vil, så fikk jeg være med på SommerSNU i år!» «Det ønsket var ikke så skrøpelig», sa fattigmannen, og så tok han gutten på skuldrene og strøk innover dalene. Og langt om lenge så de en internatskole i det fjerne. Det var selveste Kvitsund internatskole i Telemark, der SommerSNU skulle arrangeres 24. – 29. juni.»

«Her har du snille og godhjertede folk så langt øyet rekker», sa fattigmannen. Dette er tyvende gang de møtes, og det skal feires fem dager til ende.»

Så Markus Nilsen tok på seg den nye lua og den nye buksa si, og ble med på festen, og de feiret slik at ingen har sett en lignende fest verken før eller senere.

Og snipp, snapp, SommerSNU!

ps. Vil du være med på eventyret? Meld deg på her: https://response.questback.com/kirkensndhjelp/j16nzvt0ym/

Klart vi forandrer verden fra Gudbrandsdalen!

«Det er lettare å forandre verden enn å forandre gudbrandsdølen,» sa en lokal helt i Kvam. Og det så ut som om gudbrandsdølene i Kvam og på Otta var like innstilt på å forandre verden som 40 engasjerte Changemakere fra østlandet og nord-vestlandet, som i helga er samla i Kvam på en av årets regionale Changemakerhelger.


Butikkaksjon

Alle bussruter fører til Kvam, men ikke alle mennesker flytter hit. Flinke changemakere vet å utnytte små steders potensiale, for på små steder er det få samlingsteder på en lørdag formiddag. Kiwi er stedet «kvamværen» oppsøker for helgehandlinga, og 12 engasjerte changemakere stoppet hver eneste mer eller mindre forfjamsa «kvamvær», gjerne både på vei inn og ut av butikken. Under stø ledelse fra vår egen lokale helt Aebykier, klarte gjengen på 12 å samle hele 84 underskrifter på 1 1/2 time! Det er rett og slett imponerende! En enkel aksjon på den lokale nærbutikken kan være en kjempesuksess.

Kiwi-aksjon i idylliske omgivelser gir resultater!

Bløtt på Otta
Til Otta var dro resten av gjengen for å holde en større aksjon. Otta er jo stedet hvor gudbrandsdølen henger i helgene, og det tenkte 20 changemakere å utnytte. Leder Markus og handelsutvalgsmedlem Ingebrikt hadde med mye strev og møye tatt med seg en plate med hull i. Denne ble malt og tatt med til Otta som skyteskive. Våre fabelaktige helter Halvard og Sara meldte seg frivillig til å ha hodet ut av hullet på plata, og være blink for vannballongene som forbipasserende barn og unge fikk lov til å kaste. Her må det nevnes at vi i dag våknet til 5 minusgrader, så dette var en sporty oppgave. Dette skulle symbolisere hvordan bønder i fattige land blir utkonkurrert av dumpa mat fra EU og USA. Et kor som sang kampanjesanger vakte oppmerksomheten til de i sentrum, mens resten av changemakerene løp rundt på kjøpesenter, gater og parkeringsplasser og samlet underskrifter for en mer rettferdig handelspolitikk. Etter en og en halv time var resultatet klart: 132 underskrifter! Helt fantastisk!

Etter en stund kom "sannheten" fram bak fasaden på blinken; vi er i alle fall flink på gjenbruk!

Så, til sammen har deltakerne på Changemakerhelga i Kvam samla inn 216 underskrifter! Vi hilser fra Kvam, og gleder oss til å samle underskrifter fra nattbusspassasjerene som stopper her i natt.

”I har ikkje ord”

Hausten 2009 starta vi, lokalgruppene i Molde og Fræna, planlegginga av VinterSNU 2010. Vi hadde stor tru på at arrangementet skulle bli storslagent og visjonen vår var at alle skulle huske MoldeFrenSNU som tidenes SNU.

Temaet vi valde som hovedfokus for helga var klima og vi hadde fleire programpostar innanfor temaet, som til dømes paneldebatt, klimastunt, ”Vegen etter København” og klimavitne frå Kenya som fortalde om korleis heimlandet deira var prega.

Klare for klimaforhandlingar i Mexico! Fotograf: Nina Rose

Det var magisk stemning heile helga, og alle såg ut til å kose seg. Stryngutane sjarmerte i skidress under gallamiddagen laurdag kveld og var minst like hotte som maten. Vi trudde det ikkje kunne bli betre etter opa scene, men showet var absolutt ikkje over. Snabelkafeen tok heilt av og vi dansa Jai Ho til langt på natt. Aldri før har det vore så heitt i aulaen på Fræna Ungdomsskule.

Å få tilbakemeldingar av typen: ”Av alle dei 26 SNUa eg har delteke på, er dette desidert eit av dei beste” , ”Tidenes SNU” og ”Eit perfekt SNU” gjer oss som arrangørar stolte og nesten litt ovanpå.

No ler vi av at vi krangla om det skulle heite MoldeFrenSNU eller FrenMoldeSNU, om vi hadde nok tillit til Stryn-gruppa til å gje dei ansvaret for gallamiddagen eller korleis ein bevegelse på Jai Ho verkeleg skulle utførast. MoldeFrenSNU, vårt SNU, blei ein suksess som vi vil leve lenge på.

Dei fleste har uttrykt at å danse Jai Ho under avslutningsshowet var helgas høgdepunkt, men personleg var det å stagedive i pølsekostyme endå betre:

Fotograf: Karoline Hasle Einang

Takk for ei helg som gjekk over all forventning, og som var heilt fantastisk eller som Vegard ville sagt: ”Konge”.