kapitalflukt

Hva er egentlig Panamapapirene?

Panama Papers er tidenes aller største dokumentlekasje. 11,5 millioner dokumenter avslører at skatteparadiser har en sentral rolle i det som er blitt en global hemmeligholdsindustri innen finanssektoren. Dokumentene stammer fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossaca Fonseca, som har spesialisert seg i å selge skatteparadisselskaper over hele verden. Vi vet ikke om lekkasjene kommer fra en tidligere arbeider i firmaet eller om de er resultat av datainnbrudd.

Hva mener Changemaker om Panamapapirene?

Changemaker har lenge jobbet med skatteparadiser og satt fokus på hvor skadelig hemmeligholdet kan være. Panamapapirene har vist hele verden at det haster med å få disse trollene ut i solen. Den globale hemmeligholdsindustrien legger ikke bare til rette for skatteunndragelse, men skaper også strukturer som kan gjemme annen ulovlig virksomhet. Eksempler som har kommet fram med Panamapapirene er salg av drivstoff til Bashar al-Assad sine militærfly i Syria, korrupsjon og narkotikahandel. Changemaker er glade for at lekkasjene nå har fått fart i den offentlige debatten rundt hemmelighold, og for at det blir vanskeligere for politikere å si nei til de løsningene vi vet finnes.

Land-for-land rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) vil si at et selskap må rapportere bestemte opplysninger som inntekt, utgifter og skatt for hvert av de landene selskapet opererer i. I praksis skal en slik rapportering forhindre skatteunndragelser, blant annet gjennom bruk av skatteparadis, ettersom det blir lettere for skattemyndigheter å få oversikt over selskapets globale strukturer og å spore hvor selskaper tjener pengene sine, og hvor de skatter.

IngridAasBorgeJakterPåÆrligheten

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Norge innførte i 2014 LLR, men regelverket inneholdt rikelig med smutthull og omfattet kun skogs- og utvinningsindustri. Nå ligger ett nytt forslag til LLR i smeltdigelen. Dette forslaget har blant annet inkludert rapporteringsplikt fra jurisdiksjoner uten produktiv virksomhet (I praksis betyr dette skatteparadis). Det er PUGK glade for, men vi mener at i tillegg må følgende hull tettes:

  •      LLR bør gjelde alle selskaper, uavhengig av samlet inntekt.
  •      LLR må være offentlig tilgjengelig informasjon og dette må hjemles i lov.
  •      LLR må automatisk deles med de landene der et selskap har virksomhet.

Automatisk informasjonsutveksling

forstõrrelsesglass mõrkt

For at myndigheter skal kunne skattelegge sine innbyggere og selskaper riktig må de vite om de eier kontoer i andre land. Når en innbygger eller et selskap oppretter en konto i et annet land og plasserer pengene sine der uten å si ifra til sine egne myndigheter, er det ulovlig skatteunndragelse. For å få informasjon om egne innbyggeres kontoer i andre land, må myndighetene benytte seg av det som kalles informasjonsutvekslingsavtaler. Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter. Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de landene som ønsker innsyn må på forhånd ha mye informasjon. Det er derfor ikke nødvendigvis enklere for fattige land å kreve inn skatt med disse avtalene. Derfor mener Changemaker og PUGK at vi må få en global avtale om automatisk informasjonsutveksling og at Norge må være en pådriver for en slik avtale. Vi mener informasjonsutvekslingen må være multilateral, men at fattige land bør få lov å involvere seg uten gjensidig utveksling fra begynnelsen. Dette fordi mange fattige land mangler resursser til å innhente informasjonen som skal utveksles. Ved at fattige land likevel får ta del vil fattige land få fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning. Les mer om automatisk informasjonsutveksling i Changemakers kampanjemateriell fra kampanjen Jakten på Ærligheten.   

Register over egentlige eiere

Hemmeligholdet og kompliserte selskapsstrukturer kan gjøre det umulig å finne ut hvem som egentlig eier et selskap. Den egentlige eieren, den eller de fysiske personene av kjøtt og blod som faktisk styrer og tjener penger på et selskapet, kan ved å benytte seg av forskjellige lands lover, skjule seg bak flere lag av hemmelighold. Slike regelverk baner vei for kriminalitet og korrupsjon som blant annet fører til at store summer blir gjemt bort hvert år. Å stille personen som eier og nyter godt av selskapet, til ansvar for handlingene dette selskapet gjør, kan være nesten umulig, rett og slett fordi man ikke finner ut hvem som er den egentlige eieren.

hvem-eide-denne-aksjonen-520x560

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Stortinget har vedtatt å opprette et slikt eierskapsregister, men forslagene som ligger på bordet har mange mangler for å kunne virke etter hensikten. Changemaker og PUGK mener Norge nå må ta et tydelig standpunkt og bidra til større gjennomsiktighet nasjonalt og internasjonalt. For å sikre allmennhetens faktiske tilgang og mulighet til å etterprøve forvaltningen må all informasjon om egentlige eierskap samles i ett enkelt register, alle eiere registreres på samme måte og at denne informasjonen må være gratis å benytte seg av. Videre må eierskapsregisteret vere tilgjengelig uten begrensninger og det må være mulig  å sammenstille informasjon fra forskjellige selskap og foreta kryssøk.

Trekke Oljefondet ut av skatteparadiser

Oljefondet har investert hele 145 milliarder kroner i skatteparadis. Vi mener det er umoralsk at vår alles sparegris på denne måten legitimerer det hemmeligholdet som baner vei for kriminalitet. Det har lenge vært lovet et forvaltningsdokumentet om åpenhet. Changemaker forventer nå at Regjeringen gjør alvor av dette og at NBIM som forvalter oljefondet må kunne begrunne nødvendigheten av å investere gjennom skatteparadiser i hvert enkelt tilfelle. Dersom dette ikke er tilfelle, må Oljefondet trekkes ut av alle skatteparadisselskaper.

Changemakers leder Hanne Sofie Lindahl skriver om hvorfor Oljefondet bør trekke seg ut av skatteparadis.

Hvordan kan lokalgruppen jobbe med Panamapapirene?

Noen ganger kan det være vanskelig å kaste seg rundt og vite hvordan man kan jobbe med dagsaktuelle tema. Panamapapirene er en strålende anledning til å bruke hva som skjer i media til å sette fokus på noe vi i Changemaker har visst lenge – strukturene er urettferdig – og vi kan gjøre noe med dem. Så hvordan kan vi endre dem?

Vær med å forme Changemakers politikk på området

Som medlem i Changemaker kan du være med på å forme politikken vår. Politikken vår legger grunnlaget for hva vi sier i våre kampanjer og i møte med politikere. Det kan du gjøre ved å komme på årssamlingen, du kan foreslå endringer til den politiske plattformen eller ta kontakt med politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt (PUGK) for å få utvalget til å jobbe mer med dette tema. PUGK kan du nå på gjeld@changemaker.no  

PUGK_Panamapapirene

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Bli en ekspert

Alle kan lære seg mer om hva som skjuler seg i finansnæringen. Det er ofte lettere enn vi tror og med Panamapapirene har det kommet menge enkle forklaringer, både skriftlige og små filmer. Du eller lokalgruppen kan for eksempel se denne Debatten på nrk fra uken da Panamapapirene dominerte mediebildet, eller se dokumentaren Panamadokumentene som ble vist på Brennpunkt 12. april. Eller høre Peter Ringstad, tidligere Changemaker og nå politisk rådgiver i Tax Justice Networl Norge, snakke om Panamapapirene i Grønn Ungdoms podcast.

Her er noen gode artikler som gir deg en rask oversikt:

Det finnes også gode samlesider med informasjon både hos aftenposten, nrk og Tax Justice Network Norge.

TrondheimUng

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Hold et foredrag

Du kan helt sikkert mer enn de aller fleste i klassen din, så hvorfor ikke dele litt av kunnskapen? Hold et foredrag for klassen din og fortell hvor viktig det er å sette fokus på dette tema. Det finnes også mange små filmer ute på internett som kan være en hjelp under foredraget. Her er noen eksempler:

TrondheimStudent

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Quiz a la Panamapapirene

Bruk alle de gode ressursene og lag tidenes quiz om skatteparadis og hemmelighold. Hold quizen i lokalgruppen eller i klassen.spõrsmÜlstegn grõnt

Skatteparadisfri kommune

Krev at kommunen du bor i holder seg unna skatteparadis. Her finner du informasjon om hvordan du kan jobbe for at saken tas opp i kommunestyret og hvilke vedtak som er nødvendig.

EU tettar skattehòl

Kvart år tapar europeiske land milliardar av euro i skatteinntekter på grunn av den aggresive skatteplanlegginga til multinasjonale selskap. EU har derfor kome med eit nytt forslag til korleis ein skal tett smutthòla selskapa brukar for å snyte på skatten slik at  landet der verdien har blitt skapt, også er landet som får nyte skatteinntektene. Dette vil ikkje berre gagne rike land i Europa, men også fattige land som sårt treng skatteinntekter for å finansiere si eiga utvikling.

Dei nye forslaga viser at EU er på rett veg og fleire forslag er lovande, slik som å utrede offentleg land-for-land rapportering. Det er framleis fleire måtar å flytte overskot og unngå skatt på, og ei heil rekke tiltak trengs for å hindre multinasjonale selskap i å utnytte svakhetar og forskjellar i ulike skattesystem. Dessverre kan eit uambisiøst og for dårleg designa regelverk føre til at multinasjonale selskap i verste fall betalar endå mindre skatt enn dei gjer i dag.

Slutt på flytting av overskot?

Eit av forslaga EU går på å hindre bruken av skatteparadis ved hjelp av NOKUS-reglar (controlled foreign company), eller NOKUS-reglar på norsk. Desse fungerar slik at heimlandet til eit selskap kan skattelegge inntekta til selskapet viss overskotet er flytta til eit skatteparadis. Ei fallgruve med slike reglar er korleis ein definerar kva eit skatteparadis faktisk er. Ein god måte å definere det på er å sette ei fast grense som gjeld for alle.

I forslaget frå EU vil ein at desse reglane skal gjelde viss landet overskotet blir flytta til har ein skattesats som er 40% mindre enn i heimlandet. Kva som er eit skatteparadis blir altså definert ut i frå skattesatsen i heimlandet til selskapet. Dette kan vere problematisk fordi det kan føre til eit «race to the bottom» blant EU-landa, altså at det blir konkurranse mellom forskjellege myndigheter om å ha lågast mogleg skattesats slik at multinasjonale selskap kan omgå CFC-reglane.

Lånar pengar av seg sjølv

For at bedriftene skal kunne bruke skatteparadisa, må dei kunne flytte overskotet sitt dit utan å bli skattelagt på vegen. Ein måte å gjere dette på er å låne pengar av seg sjølv. Gjennom å låne penger internt i konsernet kan dei utnytte seg av rentefrådragsreglar i forskjellege land. Det kan skje ved at eit datterselskap i eit land med høg skatt tek opp lån med høg rente av eit anna datterselskap i eit land med låg skatt. Då kan datterselskapet i landet med høg skatt få rentefrådrag og dermed betale mindre skatt i dette landet.

Måten EU skal hindre dette på, er å sette ei grense for kor store rentefrådrag selskap kan få på skatten sin. Tidlegare har OECD prøvd å få på plass ein regel om at ein ikkje kan ha høgare renteutgifter internt i konsernet enn eksternt. Altså at ein ikkje kan betale høgare renter på eit lån mellom datterselskap, enn eit lån frå nokon andre. Sjølv om ein slik regel virkar logisk og rettferdig, så blei ikkje landa einige om dette og i staden har ein foreslått ein komplisert metode for å kalkulere kor mykje selskap kan få i rentefrådrag. Denne metoden har blitt kritisert for å vere ueffektiv og få selskap vil bli hindra i å flytte overskotet til skatteparadis ved intern låning.

Fattige land blir påvirka

Strengare reglar og meir openhet vil vere positivt for fattige land, då skatteparadis i Europa gjer det mogleg for selskap å unngå skatt av verdiar som blir skapt i desse landa. EU sin skattepolitikk vil altså påvirke moglegheitene fattige land har til å kreve det dei har rett på frå multinasjonale selskap. Dessverre har ikkje EU nokon konkrete tiltak for å analysere kva konsekvensar reglane vil ha for land utanfor den europeiske unionen. I staden vil ein støtte initativ for å styrke lover og reguleringar i desse landa. Oppbygging av institusjonar i land som har liten kapasitet til å kjempe mot kapitalflukt er viktig, men det er ikkje tilstrekkeleg og erfaring viser at innblanding frå europeiske land ikkje alltid fører til det beste utfallet.
Det er gledeleg og viktig at kapitalflukt står på agendaen til EU. For at utfallet skal gagne fattige land, må både Norge og EU innsjå at aggressiv skatteplanlegging ikkje kan nedkjempast med særreglar for Europeiske land. Hòla som eksisterar i skattedemninga til det internasjonale samfunnet, som vi veit eksisterar, må tettast.  Med det nye regelverket forsvinn nokre hòl, men demninga lek framleis.

Egentlig eierskap i vinden

Selv om Changemaker har avsluttet Jakten på ærligheten, har vi ikke sluttet å jakte på ærlighet. Vi i gjeld- og kapitalfluktsutvalget jobber fremdeles for å rive ned hemmelighetsmurene i verdensøkonomien. Derfor jubler vi når verden blir litt mer ærlig, og så blir vi skuffet når hemmeligholdet øker. For tiden skjer begge deler.

EU har nylig vedtatt at antihvitvaskingsdirektivet som for tiden oppdateres skal inneholde register for egentlig eierskap. Et av kravene vi hadde i hovedtemakampanjen som ble avsluttet på VinterSNU var at Norge skulle innføre et slikt register. Grunnen til at vi synes dette er viktig er fordi et slikt register vil gjøre det vanskeligere for kriminelle, skattesnytere, korrupte politikere og andre hvitvaskere å skjule sin identitet bak anonyme selskaper og truster. Derfor et det utrolig gode nyheter at i Europaparliamentet den 11. mars stemte 643 stemmer for etableringen av slike registere, mens bare 30 stemte mot. En av grunnene til at det ble så stort flertall for forslaget var antakeligvis at det nylig har blitt avslørt at Ukrainas tidligere president Janukovitsj har brukt anonyme europeiske selskaper til å skjule eierskapet til enorme verdier.

Ballen spiller nå videre til EUs medlemsland. Danmark og Storbritannia har varslet at de er i ferd med å opprette registre for egentlig eierskap, og vedtaket i Europaparliamentet vil antakeligvis føre til at flere EU-land følger etter. Gode nyheter altså. Men når skal Norge som har tatt en ledende rolle internasjonalt for å bekjempe skadelig bruk av skatteparadis gjøre det samme?

Ikke med det første kan det virke som. Finansdepartementet har nemlig sendt et forslag ut på høring om at aksjonærregisteret som ligger under Skatteetaten skal stenges for innsyn. Aksjonærregisteret er stedet hvor alle norske aksjeselskap og utenlandske selskap notert på Oslo Børs er registrert. Her finner man blandt annet opplysninger om hvem som er aksjeeiere i selskapene. Begrunnelsen Finansdepartementet gir for å stenge registeret er bl.a. at dette vil øke tilliten mellom skatteytere og skattemyndighetene. For det første er det ikke dokumentert noen mistillit med dagens ordning. For det andre; er det ikke naturlig at mer åpenhet vil økt denne tilliten, ikke mer hemmelighold?

Å stenge aksjonærregisteret vil gå i motsatt retning av den positive utviklingen i EU. Det er merkelig at Norge setter seg selv i denne posisjonen, og forslaget har blitt motatt med forundring og skepsis. Journalist og leder for offentlighetsutvalget til Norsk Presseforbund Siri Gedde-Dahl har uttalt at forslaget er helt utrolig, da journalister og andre som ønsker å undersøke skatteunndragelsessaker ikke lenger kan få tilgang på viktig informasjon. Organisasjoner som jobber med skatt og bekjempelse av ulovlig kapitalflukt har også uttrykkt misnøye med forslaget.

Og her finner vi Changemaker. Vi jubler over at EU har innsett hvor lite hensiktsmessig det er at eiere kan skjule store verdier fra skattemyndigheter og offentligheten. Og vi er skuffet over at Finansdepartementet går i motsatt retning. Vi henger oss selvfølgelig på debatten og Finansdepartementet får høringsinnspill fra oss om sitt forslag. Norge kan ikke være kjerringa mot strømmen i en verden som setter inn støtet for mer åpenhet og rettferdige skattesystemer!

 

En fantastisk reise.

I dag er en skikkelig kul dag for alle Changemakere. For et par knappe timer siden stemte Stortinget over nytt lovforslag til land-for-land rapportering. Det ble enstemmig vedtatt. 

For Changemaker startet det med fasteaksjonen i 2011. Da fikk vi, sammen med Kirkens Nødhjelp, konfirmanter over hele landet til å si at ikke vil at selskaper skal få lov til å snylte på skatten som fattige land har krav på. Utkledd som sjørøvere på jakt etter skatten, fikk vi satt land-for-land på dagsorden blandt norges politikere. Året etterpå heiet vi på daværende finansminister Sigbjørn Johnsen aka Siggy helt til han innså at å svikte fansen ikke var et alternativ. Da lovte han oss land-for-land rapportering på direkten på TV 2. 

Denne høsten har vært en berg-og-dalbane av oppturer og nedturer. Forslagt som endelig kom i oktober svarte ikke til våre forventninger. Med den loven som da ble foreslått var det lite sannsynlig at norske selskaper ble oppdatet dersom de snyltet på skatten i fattige land. Men vi har delt ut skattekart til politikerne, gitt dem kleenex med beskjed om at det fremdeles er lov å snyte på skatten, og oppmuntret dem med kaffe på vei til jobb med klar beskjed om at hvis de har lyst, har den fremdeles en (åpehets) lov i sikte. Lokalgrupper rundt omkring i hele landet har hatt aksjoner, de har jaktet på ærligheten, samlet hemmeligheter og snakket med sine lokale stortingsrepresentanter for å få dem til å forandre mening. 

Og gjett hva, det har funket! Den siste uken har politikerne gjort en helomvending og funnet ut at en god land-for-land rapportering betyr at ulovlig skatteunndragelse må bekjempes. Selv om de fremdeles har en vei å gå, er dette en fantastisk utvikling. Og vi skal selvfølgelig fortsette å holde dem i ørene helt til alle verdens land får den skatten de har krav på. Endelig, i dag har stortinget altså bestemt at Norge skal innføre land-for-land rapportering fra etter nyttår. 

Gratulerer til alle pirater, fanklubb-medlemmer, ærlighetsjegere og Changemakere. I dag valgte politikerne å bli med oss på jakten etter en mer rettferdig verden!

Det jaktes på ærligheten i Tromsø!

5. oktober forlot jeg en regntung hovedstad for å ta turen nordover. Reisen skulle føre meg til eksotiske Tromsø. Som østlending fra topp til tå, var tankene om byen der oppe sprikende; magisk, kaldt, mørk og lys – hva var det egentlig som ventet meg?

Jeg ble møtt av en vakker by , imponerende fjell og ikke minst en energirik changemakergjeng full av kunnskap og ideer. Skatteparadis, kapitalflukt og hemmelige eiere. Ingen tvil; kunnskapen var på plass og nå var det tid for handling!

Regn i luften hindret ikke de tøffe tromsøværingene. Utstyrt med ærlighet på pinne, sang, gode argumenter og smarte knep, ble Tromsøs gater erobret. Resultatet var en mer kunnskapsrik og ærlig befolkning, samt over 40 hemmeligheter.

Image

Med meg i bagasjen sørover har jeg gode ideer, nye vennskap og ny kunnskap.

Jeg gleder meg til å høre mer fra nord i månedene framover .

Jaktsesongen er igang

For noen betyr dette at hagla skal rengjøres og testes, fjellskoene skal smøres, og kikkerten skal finnes frem fra kassa på loftet. Man bør også gjerne passe på å opparbeide seg litt fleksitid slik at man har muligheten til å ta en langhelg, og forsikre seg om at naboen kan passe katten. Det er kanskje ikke heeelt det vi driver på med, eller? Changemakerjegere er nemlig ikke helt som andre jegere. Vi jakter på et litt mer abstrakt bytte som ikke kan spottes med kikkert, eller jages av en hund.

Vi jakter på ærligheten. På åpenhet, og for å få hemmelighetene frem i lyset. Men av og til kan det nesten føles som om temaet vi vil at folk skal være ærlige om er hemmelig i seg selv. Kompliserte selskapesstrukturer som er så kompliserte at man kan bli svimmel av det,  hemmelige mennesker som kanskje eller kanskje ikke eier svære selskap, og ett eller annet om informasjon som skal være automatisk og globalt og mulitlateralt og som skal utveksles. What? Komplisert og hemmelig er stikkord, men det er ikke sikkert at det trenger å være så vanskelig allikevel.

Det handler om skatteparadiser, sant. Det er land eller byer som tilbyr noe. De vil gi oss lav skatt, og de vil holde det hemmelig for skattemyndighetene hvis vi velger å sette pengene våre der, slik at vi ikke trenger å betale skatt. De vil rett å slett hjelpe oss. Hjelpe oss med å bli rikere. Her er det de tilbyr:

Hidden London

Bra tilbud? Eller… Det var noe på slutten der: «use of tax havens may cause moral hazard and global inequality….. »  Men det vil vi da ikke ha. Hmmm, er du skeptisk enda?  

Det er du ikke alene om. Vi er nemlig ikke de eneste som driver å jakter på ærligheten. Rappegruppa The Apopalyptics synes også at skatteparadiser er teit. Nå kommer vi altså til hvorfor vi ikke liker skatteparadiser. Det er jo ikke fordi det ikke virker fristende å bli rik. Eller at vi ikke synes det ser digg ut å ligge på en sydhavsøy med en kokosdrink i hånden. Som The Apopalyptics sier, så handler det jo om å stjele masse penger fra dem som trenger det mye mer enn oss. Og som faktisk er de rettmessige eierne til disse pengene som forsvinner ut av utviklingsland fordi folk ikke gidder å betale skatt.

Money on an Island

Nå har du sikkert forstått at skatteparadiser er ganske urettferdige. Kanskje har du også blitt litt sint på selskaper som benytter seg av skatteparaidser for å unngå å betale skatt? Føler du at du trenger litt utløp for temperamentet ditt? Og kanskje er du glad i gamle dataspill. I så fall kan du faktisk få være med på å skyte ned de selskapene som er værstinger når det kommer til skattesnusk her:

Tax Evaders – Blast’em

Puh, deilig huh? Det er ikke så ofte man får lov til å skyte ned dem man er sinte på. Men etter at du er ferdig med det, sitter du antakeligvis igjen med en følelse av…hva så? Du vil nok tenke at i det store løpet hjalp det ingen at du skjøt ned google og co, for etterpå har du jo tenkt  å google et eller annet du har gått å lurt på lenge, og da er jo google fremdeles der, selv om du nettop skjøt dem ned. Da har vi bare en løsning.

Bli med i jakten på ærligheten!

NHO-direktør kritiserer kapitalfluktutvalgets utredning

NHO-direktør Petter H. Brubakk går idag ut og kritiserer det regjeringsoppnevnte kapitalfluktutvalgets utredning «skatteparadiser og utvikling» som ble lansert tidligere i år.

 
– Hensikten er god, men fremstillingen er dessverre så mangelfull og preget av misforståelser at den skaper mer forvirring enn oppklaring, sier næringspolitisk direktør i NHO Petter Haas Brubakk. – Det gjelder både det skatterettslige – som utvalget i følge mandatet ikke skulle utrede – og andre årsaker til legitim bruk av slike nøytrale jurisdiksjoner. Dermed bidrar utredningen til en ubegrunnet mistenkeliggjøring av ordinær og politisk ønsket grenseoverskridende virksomhet.

Den ordinære og politisk ønskede grenseoverskridene virksomheten han sikter til er da altså selskapers bruk av skatteparadiser. Kritikken kommer som følge av at utredningen nå er ute på høring, hvor NHO har kommet med sine innspill. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at NHO er for en mer «business as usual»-tilnærming til spørsmålet om skatteparadiser. NHO foreslår at man heller støtter opp om OECDs arbeid med større åpenhet i skattespørsmålet.

Kapitalflukt-utvalget, med blant annet den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly i spissen, kom med sin rapport med krass kritikk av bruken av skatteparadiser, og viste til en rekke rapporter som slår fast de menneskelige lidelsene tapte skatteinntekter og kapitalflukt har for mennesker, særlig i land i sør. På vinnersiden sitter store internasjonale selskaper som tar i bruk skatteparadisenes kompliserte skatte- og innsynsregelverk for å slippe unna skatteforpliktelser og andre lands skatte- og politimyndigheter.

At NHO nå går ut og kritiserer utvalget, og i tillegg viser til OECD som veien framover (OECD har foreløpig ingen land på sin svarteliste over skatteparadiser) er et tegn på at de ønsker å bagatallisere dette problemet, og gjennopprette en «økonomien kan dere la oss ta oss av, dere skjønner ikke dere på dette her» – holdning, som nettopp har preget finansøkonomien, og er noe av grunnen til at man har tillatt at finansøkonomien har blitt så deregulert som vi nå ser resultatene av.

NHOs utspill gjør det enda mer åpenbart at vi trenger en land-for-land rapportering for å få oversikt i hvordan norske selskaper bruker skatteparadiser, og hvilke interesser det er Brubakk nå føler er truet.