Forfatter: mariusmonsrud

Erfaringer fra den siste tiden i Nairobi

Jeg er nå på vei hjem fra Nairobi, mens forhandlingene fortsetter for fullt. Forhandlingene har blitt forhandlet bak lukkede dører, så jeg har stort sett holdt meg i et telt utenfor der det holdes forskjellige debatter om temaer som er spesielt viktige for utviklingsland. Mye har dreid seg om hvilken rolle UNCTAD skal spille, og spesielt hvordan UNCTAD kan bidra til at land kan nå de nye bærekraftsmålene. Sammen med Maren og Thea fra SLUG har jeg også fått tid til mange hyggelige middager, blant annet på en veldig god etiopisk restaurant. Jeg har også fått tid til å vandre litt rundt i denne enorme byen. Det er helt enormt med mennesker overalt her. Trafikken står stort sett helt stille, og alle veier er som å gå på Karl Johan en fin sommerdag. Sikkerheten rundt arrangementet har vært helt enorm, med mange hundre soldater som har sperret alle veier rundt og bevoktet området.

SAM_5610

Kenyatta International Convention Center ble tegnet i 1967 av den norske arkitekten Karl Henrik Nøstvik. Bygningen har 28 etasjer og var fram til midten av 2000-tallet høyest i Afrika

Lærerik middag med ambassadøren og UD

Vi ble alle tre invitert med på middag sammen med de to som er her for å forhandle for Norge fra UD, Norges ambassdør til Kenya og en annen person fra ambassaden. Vi dro til en kjent restaurant som heter Carnivore, et sted der man blir servert grillet kjøtt ved bordet helt til man gir opp, og må legge ned et lite flagg som står på bordet. Vi ble servert alt mulig slags kjøtt, til og med krokodille. Jeg ble sittende å snakke mye med ambassadøren. Han var veldig interessert i hva vi drev med, og hva vår rolle var her i Nairobi. Etter dette ville han gjerne snakke om hvordan realiteten er her i Kenya, og mange av landene rundt. Bildet han tegnet var ikke veldig positivt. Han fortalte om sine erfaringer fra de årene han har vært i Kenya. Det han beskrev var et svært korrupt samfunn, der det ikke lønner seg å gjøre det riktige. Dersom man ønsker å komme oppover i samfunnet er det nesten ingen vei utenom.

President Uhuru Kenyatta er den definitivt rikeste i landet. Han eier enormt mye. Den nest rikeste er den største opposisjonspolitikeren. De tilhører de to største stammene i landet. Slik har det vært svært lenge. De rikeste er de som sitter på makten. På konferansen her er det mange som har snakket om behovet for strukturelle endringer, og større politisk handlingsrom for landene. Problemet er at i svært mange land er det liten vilje til å endre systemer, fordi lederne ikke tjener på det selv. Neste år er det valg i landet. Ingen av de to største kandidatene har noe slags form for program. Presidenten har tidligere lovet PCer til alle skolebarn, i et land som har store utfordringer knyttet til tilgang til strøm. Da dette målet selvfølgelig ikke ble nådd, fikk ministeren som hadde fått ansvaret sparken. Det er ingen som tar noe ansvar. Likevel når man snakker med vanlige folk er presidenten svært godt likt. Han gjør akkurat nok til å holde folket fornøyd.

For mange er det et vanskelig valg. Man har en familie som trenger mat, behov for helsetjenester, og alt mulig. Som et eksempel nevnte ambassadøren en person som jobber som lærer i slummen. En lærerlønn er ikke nok for han og hans familie, så han var nødt til å drive med ekstraundervisning på lørdager. For dette tok han betalt. Ambassadøren hadde snakket med en mor som hadde sin eneste sønn i hans klasse. Fordi de ikke hadde råd til å betale for denne ekstraundervisningen ble gutten kastet ut av klassen. Fra helt på toppen og hele veien ned er det store utfordringer, der man er nødt til å utnytte hverandre for å overleve for mange, eller skaffe seg større innflytelse. Et annet eksempel han nevnte var hvordan man blir trafikkpoliti. Det er en egen skole for dette. For å komme inn er det både fysiske og andre typer tester.  I tillegg til dette skriver man under foten hvor mye man er villig til å betale for å komme inn. Testerne sjekker om de er plattfot, og på bakgrunn av summen under foten velger de hvem som kommer inn. Yrket er veldig attraktivt fordi man får mange bestikkelser. I slike systemer er det vanskelig å se hva man kan gjøre. For folk som lever i det må man spørre seg: skal man stå opp mot systemet og kanskje ikke få en jobb, eller skal man følge strømmen å få en jobb? Ambassadøren fortalte alt dette fordi han ønsket at vi skulle forstå hvordan realitetene var. Dette var det kan så hver dag. Likevel fortsetter han å prøve. Norge gjør veldig mye bra, og sponser veldig mange gode prosjekter. Vi må også fortsette å jobbe med vår politiske påvirkning for å skape forandring. Forhåpentligvis er det ikke like ille overalt, men store strukturelle endringer er nødt til å skje for å kunne få til en bedring.

TISA og utviklingsland

Det siste jeg gjorde på konferansen var et foredrag som handlet om TISA, og spesielt hvordan dette kan påvirke utviklingsland. De snakket også om hva UNCTAD kunne gjøre med dette. Litt morsomt var det at personen jeg satt ved siden av var lederen for Norges delegasjon, som også er sjefen til alle de som forhandler TISA for Norge. Personene i panelet rettet sterk kritikk mot flere forhold ved avtalen blant annet at man går bort fra konseptet demokrati og selvstyre på flere områder. Policy space har blitt mye nevnt her, som vil si å gi utviklingsland rom til å implementere de lovene de måtte mene er til det beste for folket uten å frykte å bli saksøkt av multinasjonale selskaper. Det meste av avtalen ligger på wikileaks.com/tisa. Camilla fra UD sa også at regjeringens svar på de fleste spørsmål som har blitt stilt er å finne på regjeringens nettsider. Som den diplomaten hun er, var hun flink til å roe ned situasjonen. Hun påpekte også noen feil i argumentasjonen til panelistene. Når bpde TPP og TTIP nå er i store vanskeligheter, og muligens aldri blir noe av, er TISA det største som står igjen. Man setter kommersielle interesser foran sosiale, miljømessige og andre viktige forhold. Privatisering vil bli irreversibelt, og f. eks. å hindre banker å bli for store vil ikke være mulig. Land som Paraguay og Uruguay har forlatt forhandlingene, mens andre land kommer til. Til sammen er det 50 land som forhandler. Målet er å få avtalen inn i WTO. EU har en klar plan for hvordan de skal gjøre dette. Dette vil ikke være bra, fordi utviklingslands interesser har blitt utelatt i disse forhandlingene. Dersom tjenester ikke utvikles i folkets interesse vil det ikke kunne være mulig å nå bærekraftsmålene.

Veien videre for UNCTAD

Et spørsmål man stiller seg når man er her på konferansen er: hvorfor er det så få ministere fra vestlige land? Dette stilte jeg også til de to representantene fra UD. Mange vestlige land ser dessverre ikke på UNCTAD som viktig. Dette er synd. Representanter fra EU jeg snakket med var opptatt av at politikk ikke måtte være på for mange steder. Dersom UNCTAD, OECD og verdensbanken jobber med samme kan det bli overlappende og forvirrende. Utviklingsland som i stor grad er represetert gjennom G77, sammen med sivilsamfunnet har prøvd å vise hvordan de kan komplementere hverandre. Det viktigste målet er å fortsette å se på UNCTAD som en viktig arena for å utvikle politikk der utviklingshensynet går foran kommersielle hensyn. Dersom man er interessert i se den ferdige teksten kan denne finnes på UNCTADs hjemmesider i løpet av noen dager.

SAM_5612

Siste kvelden sammen med Maren og Thea fra SLUG. De har vært i Nairobi for å jobbe med å få en god tekst på gjeldstemaet sammen med andre organisasjoner fra hele verden.

 

 

Advertisements

På tide å gå fra beslutninger til handling

Jeg, Marius Monsrud, er for tiden på tur til Nairobi, Kenya for å delta på United Nations Conference on Trade And Development, eller bedre kjent som UNCTAD. Dette er et arrangement som arrangeres hvert fjerde år, og i år er det 14. gangen konferansen arrangeres. Du kan følge det som skjer på twitter under hashtaggen #unctad14 eller #walkthetalk.

 

Hva er unctad?

Unctad ble første gang arrangert i 1964. Konferansen har som mål å fremme handel, investering og utvikling i utviklingsland. Bærekraftig utvikling er også et nøkkelord her. Unctad har 194 medlemsland, i tillegg til mange statlige og ikkestatlige organisasjoner. Disse landene er alle land som er medlem av FN. Målet er at lavinntektsland skal få delta på like vilkår som høyinntektsland i den globale økonomien. De oppsummeres i tre ord: tenk, debattere, levere. UNCTAD driver med økonomisk forskning, innovative analyser, og lager anbefalinger til politikk for å hjelpe medlemslandene i deres beslutningstaking. De driver også med mye direkte hjelp til land for å hjelpe dem til å bli en del av den globale økonomien og skape velstand for befolkningen. Konferansen skal forhåpentligvis ende opp i en tekst alle landene er enige om.

SAM_5604

Konferansen ble offisielt åpnet av Kenyas president Uhuru Kenyatta. FNs generalsekretær Ban Ki-moon og Ugandas visepresident holdt også taler. Alle snakket om viktigheten av UNCTADs arbeid og hvordan vi kan gå fra beslutninger i fjor til handling i år og fremover

 

Hvorfor er unctad viktig?

I løpet av fjoråret ble tre viktige avtaler undertegnet. Addis Ababa Financing for Develpoment konferansen i juli, toppmøte i New York om Agenda for Sustainable Development i september og til slutt COP21, klimaavtalen fra Paris i november. Å implementere disse avtalene så fort som mulig er viktig for å stå imot den utviklingen vi ser i verden i dag der svært mange ikke får ta del i den velstandsøkningen de skulle hatt. Globaliseringen har ført til større ulikheter og lavere produktivitetsvekst. Dette har ført til ting som den store innvandringen til Europa, det vi ser i valget i USA om dagen, og brexit.

 

Som en del av Agenda for Sustainable Development ble de 17 nye bærekraftsmålene valgt. De går gjerne under forkortelsen SDG (sustainable development goals). Disse inneholder hvordan man ønsker at verden skal se ut i 2030. På UNCTAD-konferansen skal medlemslandene bli enige om hvor mye de skal bidra til å nå disse målene de neste fire årene. De vil også snakke om hvordan de kan skape bedre samhandling rundt temaer som skatteunndragelse og hvordan man skal takle statlig gjeld, spesielt i utviklingsland. For å kunne skape velstandsøkning er temaet for konferansen helt nødvendig. Vi må gå fra beslutninger til handling.

 

Hva er sivilsamfunnets rolle på konferansen?

Det arrangeres flere arrangementer her samtidig. Det er et hovedarrangement, et investeringsforum, et råvareforum, et forum for unge og et sivilsamfunn forum. Alle disse foregår tilnærmet. Det er viktig at alt dette skjer, fordi helt siden starten har det vært viktig å fokusere på handel, finans, investering og teknologi. Flere land har lenge ment at f. eks. UNCTAD ikke bør fokusere på investering, og heller la OECD ta seg av dette. Men OECD har her blitt kalt «en klubb med rike land» og at det derfor er viktig at UNCTAD også diskuterer dette. Dette er en av de få plattformene der også utviklingsland har en stemme. Hittil på forumet for sivilsamfunnet har vi ferdigstilt teksten som skal presenteres for alle medlemslandene i FN. Hashtaggen walkthewalk er valgt fordi vi ønsker at det nå er på tide å handle. Alle avtalene i fjor, må nå føre til handling.

 

Teksten som er skrevet av sivilsamfunnet inneholder det vi ønsker at skal bli vektlagt i forhandlingene. Teksten er syv sider land, og vil bli presentert for alle medlemslandene første dag av den offisielle konferansen. Dette er en unik mulighet til å få frem hva vi ønsker å si. Alle de 250 representantene fra forskjellige NGOer har fått komme med sine meninger og ønsker for erklæringen. Hovedpoenget er at man ønsker at UNCTAD skal få rom til å hjelpe afrikanske land til å implementere politikk som skal hjelpe dem til å transformere økonomien slik at de i større grad kan ta del i verdenshandelen, og skape større velstand for befolkningen. Mange vestlige land har som mål her å svekke UNCTADs mandat, mens utviklingsland ønsker at UNCTAD skal spille en større rolle. Mange nye bilaterale og plurilaterale handelsavtaler svekker mulighetene til lavinntektsland, men UNCTAD kan bidra til å gjøre denne skjevheten mindre. Man ønsker også at UNCTAD skal hjelpe til med å skape mer handel og investering mellom landene i sør. Denne delen av verdenshandelen er ikke veldig godt utviklet slik det er nå.

SAM_5562

Thea fra SLUG, tidligere Changemaker deltar også på konferansen. En formiddag fikk vi tid til å dra til et sted der vi fikk mate sjiraffer og et sted der vi fikk sett på elefantunger. Alle dyrene er hentet ut ofte fordi deres foreldre har blitt drept av krypskyttere.

 

«If you’re not at the negotiation table, you’re on the menu»

Oppholdet vårt i Genève er nesten over, og vi sitter igjen med mye ny kunnskap og mange tanker. Hvilken plass har matsikkerhet i WTO-forhandlinger? Hvor viktig er det å fokusere på tjenestehandel? Hva er greia med patenter? Og finnes det en framtid for WTO som organisasjon? Vi har ikke svar på alle disse spørsmålene, men vi har i hvertfall fått større innblikk i problemstillingene og bedre oversikt over hvor skoen trykker.

WTO og de mega-regionale

Framtiden til WTO er svært usikker. Vi ser en økning i mega-regionale avtaler som TISA, TTIP og TPP. Dette er en reaksjon på lite framgang I WTO, og et tegn på at flere land har gitt opp multilaterale forhandlinger. Landene som ikke er med i disse avtalene, stort sett utviklingsland, er mer positive til å få i gang multilaterale forhandlinger igjen. Noen har pekt på at de ikke nødvendigvis trenger å være gjennom WTO, men at FN også kan være en god løsning. Vi ser at disse avtalene trolig er lite positive for utviklingsland, og egentlig de fleste andre utenom store selskaper, tydelig vist i et sitat fra salen i Genève: «If you’re not at the negotiation table, you’re on the menu».

The age of servicification

Tjenester er en sentral diskusjon i WTO under tittelen «The age of servicification». Tjenestehandel står for mellom 40 og 80 prosent av verdenshandelen (mest brukt er 70 prosent), og er dermed et ganske stort område å forhandle på. Men det er også veldig komplisert. Å samle og måle informasjon om tjenester er vanskelig, og mange land, både rike og fattige, prioriterer ikke å bygge seg opp kompetanse på dette. I tillegg kommer det stadig ny teknologi som gjør at grensene mellom varer og tjenester blir stadig vanskeligere å sette. Men tjenestehandelen kommer kun til å øke i framtiden med at verdens befolkning blir rikere, så det kan være viktig å få til noe på dette området.

Dette tenkte jo også EU, USA, Norge og en del andre da de inngikk forhandlinger utenfor WTO gjennom «Trade in Services Agreement». Denne avtalen skulle forhandles under stort hemmelighold, men takket være WikiLeaks har vi fått innsyn i en del av den. Det er mange som fremhever at dette var eneste mulighet for å få noe til å skje, og til å slippe å forholde seg til det enkelte har kalt problemstillinger som hører hjemme i det 20.århundre. Dette er altså ting som matsikkerhet, menneskerettigheter og rettferdig utvikling som tas opp i Doha-runden. Det er fortsatt mange spørsmål rundt TISA, og mye vi selv ikke kan, men det meste av det (troverdige) vi hørte i Genève, tyder på at denne avtalen gir mye makt til selskaper, uten å ta noe hensyn til tema som arbeidsrettigheter og miljø.

Matsikkerhet og menneskerettigheter

Mat er fundamentalt, og et konfliktområde i WTO er om hvorvidt land har rett til å sikre mat til befolkningen sin gjennom subsidier. Det ironiske her er at USA, som er hovedmotstander av spesielt Kina og Indias ønsker om å subsidiere, selv subsidierer hver amerikanske bonde med titusener av dollar mer enn en kinesisk bonde får. Holdningene varierer fra at WTO må ta hensyn til matsikkerhet, til at WTO ikke skal blande seg inn i menneskerettigheter, for da får de for mye å ta hensyn til og da kommer de jo ingen vei.

Patentrettigheter

I løpet av disse dagene har vi satt oss inn i mange forskjellige temaer. Et av disse temaene er patentrettigheter, ofte kalt IP (intellectual property). Under WTO er det TRIPS-avtalen som handler om nettopp dette. Denne har vært mye diskutert. I de nye mega-regionale avtalene som forhandles frem for tiden, som TTIP og TPP, er patenter et svært viktig punkt. Vi har hørt både den internasjonale patentorganisasjonen, og den amerikanske NHO, fortelle om hvor fantastisk patenter er for innovasjon og også tilgang på medisiner. DE har brukt argumenter som at alle land med sterke patentbeskyttelser er de som får medisinene først. Men det hjelper ikke om medisinen er på apoteket hvis den koster 12 000 dollar per pille, slik HIV medisinen gjør i Sør-Afrika. Andre organisasjoner peker på at det eneste patenter fører til er lavere konkurranse, og dermed høyere priser. Det er ingen bevis på at innovasjon fremmes av patenter. De nye avtalene gjør det enda vanskeligere for sivilsamfunnet å stå opp mot de multilaterale selskapene. Tilgang på medisiner er et stort problem som verden er nødt til å ta tak i, og akkurat nå ser det ut som vi beveger oss i feil retning.

Ellers har vi hørt om hvordan skatterettferdighet henger tett sammen med handelsrettferdighet, og om hvordan handel ofte er positivt for økonomisk vekst og jobbskaping, men at det samtidig fører til mer ulikhet og ingen garantier for anstendige arbeidsplasser. Det var også en del snakk om integrasjon i verdenshandelen, såkalte ‘global value chains’. Her ble det påpekt at problemet ikke er at eksempelvis afrikanske land ikke er integrert, men at de nesten kun er i råvaredelen av kjeden, altså den delen som genererer minst verdi.

Alt i alt har vi som dere skjønner lært utrolig mye om veldig mye forskjellige temaer innen handel. Vi har sett at det er enormt mange utforinger verden står ovenfor, og hvor vanskelig det er å finne løsninger som alle kan være enige om.

2015-10-02 18.01.13

Lite håp for store avtaler i Nairobi

Handelsutvalget har ankommet Geneve til strålende solskinn og flere dager med mye stilig handelspolitikk foran oss. Den første dagen benyttet vi, engasjerte som vi er, til en omvisning hos FN. Men dette skal handle om WTO! Det hele startet med en stor plenumsdebatt der store spørsmål rundt WTO og organisasjonens fremtid ble tatt opp. Som USAs tidligere utsendelse til WTO, Susan Schwab, sa det, har WTO stått stille i mange år nå. Den mye omtalte DOHA-runden startet for nå 14 år siden, og de har fortsatt ikke klart å bli enige om veldig mye. Generalsekretær Roberto Azevedo, derimot, er flink til å trekke fram de seirene som finnes, som utvidelse av ITA og TFA, selv om han kanskje er av de få som fokuserer på dette. Nye ting kan skje på ministermøtet i Nairobi i desember, selv om optimismen for dette er noe manglende.

WTO-Public-ForumSammen med to representanter fra Spire, og leder for LAG og Handelskampanjen møtte vi Norges utsending til WTO, Harald Neple. Han fortalte om Norges rolle i forhandlingene, og hvordan han så for seg veien videre. Han bekreftet inntrykket om at stemningen ikke er så veldig god i WTO om dagen. Han så på sannsynligheten for en større avtale i desember som svært liten, men at en mindre avtale kunne være mulig. Denne avtalen skal inneholde fjerning av eksportstøtte, videreføring av unntaksbestemmelser for MUL-landene og fokus på åpenhet (transparency). I denne sammenheng er ikke åpenhet så positivt som vi ser for oss, og utviklingslandene har vært svært negativ til denne pakken. Neple ser på Norges rolle som et slags bindeledd mellom de vestlige landene med USA i spissen og utviklingslandene på den andre siden. Likevel var vi alle som deltok skuffet over at Norge ikke tar en større aktiv rolle før forhandlingene har startet, og at Norge nærmest allerede nesten har valgt litt side med å støtte avtalen som har blitt kjent som USA-pakken.

Så lenge Kina og USA ikke klarer å bli enige, er det vanskelig å se for seg en bred løsning. Likevel blir nok de også med hvis alle andre er enige, så det blir for enkelt å legge all skyld på disse to for at WTO står stille. Det er også store uenigheter innad i MUL-landene. De tidligere koloniene har god adgang til det Europeiske markedet mens Bangladesh blant annet ikke har denne muligheten. De vil derfor har tollfri adgang som en viktig del av en avtale i WTO.

Neple fikk også spørsmål om hvorvidt Norge vil støtte forslagene utviklingsland (G90) nå har kommet med. Han sier noen av forslagene går for langt, og Norge vil også heller fokusere kun på MUL, og dermed vil Norge ikke støtte forslaget som helhet. Dette var skuffende å høre.

Det ser altså mørkt ut for ministerkonferansen i desember. Ifølge Deborah James i Third World Network har USA uttalt at de «want to clear the field of the Doha Round and move on to 21st century issues». Da kan vi få en dreiing av fokus over på tema som ble tatt opp i Singapore i 2003, men som utviklingslandene da avviste. Så meldingen fra majoriteten av NGOs på forumet her, er at det er svært viktig å fokusere på utviklingstemaer i Nairobi. Vi håper å lære mer i løpet av de dagene vi er her, og at vi kan se noen løsninger på de store utforingene verden står ovenfor når det gjelder handel.