Fred

Palestinske barn i israelske fengsel

Hvert år fengsles mange hundre palestinske barn på den okkuperte Vestbredden. Etter å ha blitt arrestert, avhørt og anholdt av den israelske hæren, tiltales barna i den israelske militære domstolen. De aller fleste er tiltalt for steinkasting mot okkupasjonsstyrker, en forbrytelse som har en strafferamme på inntil 20 år.

I 2013 kom UNICEF med en rapport der de dokumenterte hvordan det store flertallet av barna ble både fysisk og psykisk mishandlet under både arrestasjon og fengselsoppholdet. Ifølge UNICEF skal over 8000 barn ha blitt anholdt siden 2000. Barna hentes ofte om natten og det er vanlig å benytte seg av bind for øynene. De får sjelden lov å ha med seg foresatte og blir ikke informert om egne rettigheter. Mange undertegner tilståelser på hebraisk, et språk de ikke forstår. Måten Fengslingen av barn er meget kritikkverdig og måten Israel handler på bryter med FNs barnekonvensjon artikkel 37:

 Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.

Sammen med en rekke organisasjoner, deriblant Fellesorganisasjonen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna har Changemaker stilt seg bak kampanjen ”Palestinske barn i israelske fengsel”. Hovedkravene er:

  • Norges utenriksminister må legge press på israelske myndigheter slik at bruk av administrativ forvaring av palestinske barn i militærfengsler opphører.
  • Ingen barn skal fengsles!

Hvis barn likevel blir arrestert og fengslet, er dette våre krav:

  • Ingen bruk av tortur eller vold!
  • Israelske og palestinske barn skal behandles likt!
En palestinsk gutt kaster stein på den israelske hæren. Bildet: Justin McIntosh

En palestinsk gutt kaster stein på den israelske hæren. Bildet: Justin McIntosh

Torsdag 23. april 2015 møtte Changemaker, sammen med representanter fra Kvekersamfunnet, Palestinakomiteen, Bestemødre for fred og Seniorer for Palestina, Utenriksdepartementet (UD) for å overlevere de 3624 underskrifter kampanjen hadde samlet inn på internett i løpet av den korte kampanjeperioden i vinter.

Kampanjeperioden er avsluttet, men arbeidet for å stanse fengslingen av palestinske barn på den okkuperte Vestbredden fortsetter. UD sier de stadig tar opp saken med det Israelske utenriksdepartementet og andre israelske myndigheter blant annet gjennom arbeidet i FN. Vi mener Norge må være enda tydeligere ovenfor israelske myndigheter. Dagens situasjon er uakseptabel, barn må få være barn.

Muren på Vestbredden med Banksys grafitti. Bildet: Wall in Palestine

Muren på Vestbredden med Banksys grafitti.
Bildet: Wall in Palestine

Kilder:
Kvekersamfunnets nettside: http://kveker.org/fredsarbeid/palestina/
Kirkens Nødhjelps nettsider: https://www.kirkensnodhjelp.no/om-oss/aktuelt/ingen-barn-skal-fengsles/

Baksiden av medaljen: ikke direkte nobelt av Norge

Når Norge deler ut en pris som skal anerkjenne arbeid for rettferdighet og menneskeverd, er det for flaut at vi samtidig bidrar til å opprettholde menneskerettighetsbrudd i diktaturer.   Fredsprisen deles ut på en av tre presmisser; “reduksjon av militærstyrker”, “arrangering av fredskongresser” eller “nasjonens forbrødring”. Derfor er det tankevekkende at Norge, samtidig som vi  deler ut fredsprisen til noen som har gjort fredsfremmende og rettighetsforkjempende arbeid, støtter vi regimer som opprettholder diktatur, undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd, med norske våpen. Ikke direkte nobelt. Prisen til svensken Alfred Nobel, regnes som verdens mest ærefulle pris. ”Svensken, sier du? Er ikke nobleprisen Norsk, a’? Njo. Norge og Sverige var fortsatt i union da Nobel laget testamentet sitt, og nobelkomiteen skriver på sine nettsider at Nobel antakelig mente at Norge faktisk hadde bedre forutsetninger enn Sverige for å dele ut nettopp Fredsprisen. Landet vårt hadde nemlig ikke “de samme militaristiske tradisjoner som Sverige”. Norge, fredsnasjonen, ville egne seg bedre til å dele ut prisen. Vel. Vet ikke om Nobel hadde vært så stolt om han så oss nå, ass.

diktator

Baksiden av medaljen: fredsprisutdeleren sponser diktatorer som undertrykker egen befolkning, med norske våpen.

Gratulerer til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, med verdens mest prestisjetunge fredspris. Begge fortjener så definitivt anerkjennelse for det viktige arbeidet de gjør for universelle rettigheter, rettferdighet og menneskeverd. Imidlertid er det flaut at denne anerkjennelsen skal komme fra en “fredsnasjon” som samtidig opprettholder menneskerettighetsbrudd, og urettferdighet. Norge er nødt til å stanse dobbeltmoralen, og stanse eksport av krigsmateriell til autoritære regimer. Dette er en dobbelthet som ikke er levelig. changemaker.no/stanse. Klart vi kan gjenopprette verdigheten som fredsnasjon. 1921728337

STANS!

STANS!

Det er søndag, sola skinner og Oslos gater er fylt til randen. Etter en fin studenthelg på Malmøya, arrangert av Oslo Student, vendte vi nesen hjemover. Men…. Klart vi kan samle 12000 underskrifter!

Johanne samler underskrifter

Johanne samler underskrifter

 

 

Ingredienser

Changemakere
Underskriftslister
Penner
Stafettpinne

 

 

 

Supersamler Sonja fyller et ark på 1-2-3!

Supersamler Sonja fyller et ark på 1-2-3!

Framgangsmåte

Ta et knippe Changemakere og ha i gode argumenter. Rør om med penner og underskriftslister. La bagger og bagasje ligge til heving langs en butikkvegg, mens Changemakerblandingen stekes ved soltemperatur i en drøy halvtime. Vips, så kan du servere 97 rykende ferske underskrifter.

Bagasje til heving

Bagasje til heving

 

 

 

 

 

 

 

 

Studentene sender stafettpinnen videre til lokalgruppa i Vestfold. Klart vi kan stanse norsk våpeneksport til autoritære regimer!

 

Studentene sender stafetpinnen videre

Studentene sender stafetpinnen videre

«Det er noe muffens her…»

Det er en helt vanlig onsdag på Nationalteateret T-banestasjon. Septembersola skinner på en skyfri himmel. Lufta har fått den kjølige høstkvaliteten som får deg til å lukke jakka. Folk er på vei hjem etter en alminnelig dag på jobb. De aner fred og ingen fare.

Men så. En god lukt sprer seg. Mengden påvirkes, – hva er denne deilige lukten?

«Det er noe muffens med norsk våpeneksport!» Folk ser opp fra smarttelefonene og hverdagslivet. Hva er det som skjer? «Er det muffins?» «Nei, de sa noe muffens…» «Joda, men jeg tror de har muffins også!»

"Det er noe muffens med norsk våpeneksport!" Og med litt grønn konditorfarge blir det noe ekstra muffens med muffinsene!

«Det er noe muffens med norsk våpeneksport!» Og med litt grønn konditorfarge blir det noe ekstra muffens med muffinsene!

Med det mål for øyet å samle inn flest underskrifter i Changemakers historie, altså 12.000 underskrifter (!), bruker Changemaker alle oppskrifter i kokeboka. I dette tilfelle Anes superoppskrift for superenkle (og superbillige) aksjonsmuffins. (Du finner oppskriften nedenfor!) Politisk utvalg for fred (PUFF) og gode hjelpere trappet opp i Oslo sentrum i dag med 172 muffins (omtrent) og samlet inn 172 underskrifter (helt nøyaktig). Hurra!

 

PUFF og "gode hjelpere" klare for aksjon!

PUFF og «gode hjelpere» klare for aksjon!

 

Det var god stemning, og bra respons fra folk. Dette er en kampanje det er lett å få folk med på!

Både muffins og kampanjen falt i smak hos "mannen på gata". Dette gjør en aktivist glad!

Både muffins og kampanjen falt i smak hos «mannen på gata». Dette gjør en aktivist glad!

Det er heller ikke så krevende å stelle istand en slik aksjon. Tre enkle steg for en heidundranes muffinsaksjon:

1) Gå sammen med vennene/lokalgruppa. Bestem tid og sted.*
2) Kvelden før aksjon: Bak Anes superenkle muffins! Det tar ca. 30 min. Fort gjort i en port!
3) På vei til aksjon: Les en av leder Hanne Sofies inspirerende kronikker, leserinnlegg om våpeneksport eller Changemakers nyhetssaker. Det kan røre i engasjementet og gi den energien man trenger før en aksjon!

* Det fine med en vandrende muffinsutdelingsaksjon er at man ikke trenger å søke om standtillatelse. Dvs. minimalt med forberedelse!

 

«Pakkeliste»:
– muffins
– underskriftsark (noe hardt å skrive på + ekstra penner)
– Changemaker-T-skjorte
– kampanjetipslappene (!)

 

Anes superenkle aksjonsmuffins
12-15 stk

3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ½ dl sukker
1 ½ melk
2 ss smeltet smør

  1. Bland mel, bakepulver og sukker i en bakebolle
  2. Ta i melk og smeltet smør
  3. Fordel deigen i muffinsformer
  4. Stek på 200 grader i 15 minutter

Formene fylles 3/4. Hvis du vil ha sjokkomuffins er det bare å butte i 2 ss kakao. Eller du kan strø blåbær eller eplebiter over muffinsene før de stekes.

Lykke til 🙂

Informer Malala om norske bidrag til dronekrigen.

Når Børge Brende tar i mot Malala, tar han henne neppe med til fabrikkene involvert i dronekrigen over hjemlandet hennes.

Da Malala møtte Obama i 2013, protesterte hun mot den amerikanske dronekrigen i Pakistan, hennes hjemland.1 Jeg vet ikke hvor mye hun kan om norsk våpenindustri, men jeg regner med at hun ikke vet at Norge produserer drivstoff og stridshoder til bombene som treffer hjemlandet hennes. Men jeg tror hun hadde vært interessert i å vite det.

 

Hvordan er norske bedrifter involvert?

«Hellfire» er det vanligste missilsystemet på dronene over Pakistan og utgjør en internasjonal milliardindustri.2 Drivstoffet til dette systemet kommer fra Hurum, hvor Chemring Nobel har sine fabrikker. En av de større aktørene på dette markedet er forøvrig klase- og atombombeprodusenten Lockheed Martin, som Norge nå kjøper fly fra for 64 milliarder kroner – den største enkeltinvesteringen i norsk historie.3

En annen norsk aktør i dette markedet er det statseide selskapet NAMMO, som gjennom sitt datterselskap i USA produserer stridshodene til «Pyros». Denne laserstyrte bomben er spesialutviklet for nettopp dronekrigen i Pakistan.

Ikke bare vet vi at dette har blitt produsert og solgt, de har med all sannsynlighet drept sivile.4

 

Hvorfor er det Børge Brende sitt ansvar?

Uavhengig av om selskapet er statseid eller ikke, er det Stortinget som står ansvarlig for eksport av norsk krigsmateriell. Alt salg som skjer fra norske bedrifter, skal godkjennes i Utenriksdepartementets lokaler. Stortinget får en årlig rapport, og kan gi sine kommentarer til den. Den daglige forvaltningen tar byråkratiet seg av, på vegne av Børge Brende. Statsråden sitter med det daglige ansvaret, og kan til enhver tid stanse salg, slik Espen Barth Eide (AP) gjorde da han som utenriksminister eksport av norsk materiell til Egypt.5

 

Profitterer på manglende demokrati

Et sentralt dilemma i internasjonal våpenhandel er at det som regel er mest å tjene økonomisk der det er mest å tape for andre verdier. Utenfor NATO, så er Midtøsten-regionen en av de største importørene av norsk kirgsmateriell.6 Norske bedrifter bidrar med sine våpen til land som Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait. I vinter ble det klart at hjertet av norsk våpenindustri, statseide Kongsberg Gruppen, selger et missilsystem til Oman for 3,7 milliarder kroner – en kontrakt tilsvarende det Norge vanligvis tjener på ett år av eksport med krigsmateriell. Dette er ikke-demokratiske land som undertrykker egen befolkning. Å armere disse landene, gir disinsentiver for de undertrykte til å presse på for politiske rettigheter. Landene er derimot beinrike på olje og sultne på militær kapasitet. Landene lever i en region med et kraftig våpenkappløp, som blant annet inkluderer Pakistan. Dette gjør dem til ideelle partnere for norsk våpenindustri, men ikke for internasjonal fred og stabilitet.

Malala er likevel kanskje mest interessert i at Stoltenberg II-regjeringen i 2012 åpnet opp for eksport av krigsmateriell til India, og at dette er politikk som har blitt videreført av Børge Brende og den Blåblå-regjeringen. India er Pakistan sin største antagonist. India er også det landet i verden med høyest import av krigsmateriell, som antakelig delvis skyldes landets våpenkappløp med Pakistan og Kina kombinert med økonomisk vekst i senere år.7

 

Norsk politikk, men ikke norsk praksis.

Det norske Stortinget er helt enige om at Norge ikke skal selge krigsmateriell til ikke-demokratiske regimer, regimer som bryter menneskerettigheter, og til områder hvor det er potensiale for konflikt. Dette regelverket ble presisert i 2012, uten at noen partier protesterte. Dette burde bety at Norge verdsetter disse verdiene over den potensielle profitten over å selge til land som Omen, Qatar, Saudi-Arabida, Kuwait, Indonesia og India. Likevel godkjennes slike salg år etter år i det norske Storting.

 

Klart du kan forandre verden Brende!

Det bør være norsk utenrikspolitikk å bidra til at mennesker i hele verden får den nødvendige friheten til  leve ut sitt potensiale og sine drømmer. Å anerkjenner langsiktige interesser som menneskerettigheter og bekjempelse av politisk undertrykkelse både mellom og innad i land er en forutsetning for dette målet. Å kjempe for menneskerettighetene er i det hele tatt nedfelt i den norske Grunnloven.8

Hvis Børge Brende mener alvor med at han ønsker å gjøre situasjonen bedre for Malala, er det minst to konkrete forslag på bordet:

  • Stans alt salg av norsk krigsmateriell til ikke-demokratiske regimer.
  • Stans det norske bidraget til dronekrigen i Pakistan.

 

Det har han embetet til.

 

 

Referanser:

Europa fôrer diktatorene

Europa fôrer diktatorene

… Men sivilt samfunn samarbeider over landegrensene for å stoppe praksisen. I helgen inviterte Fredslaget til The European Network Against Arms Trade (ENAAT) sin årlige konferanse. Changemaker var på plass sammen med andre europeiske organisasjoner. Felles for deltagerene er synet på dagens våpeneksport som en trussel mot fred, sikkerhet og utvikling. Det ble rapportert om en skremmende trend i alle land; eksporten til autoritære regimer øker. Vårt naboland Sverige eksporterer til flere enn noen gang tidligere og vi finner både Saudi Arabia, De forente arabiske emirater og Algerie på eksportlisten.

Hanne Sofie i panelet når eksport til autoriære regimer diskuteres

Hanne Sofie i panelet når eksport til autoriære regimer diskuteres

Kampanje mot JAS Gripen jagerfly

Kampanje mot JAS Gripen jagerfly

 

Det er behov for forandring – og klart vi kan forandre! Til tross for mange stygge tall, finnes det lyspunkt. Group for Switzerland without an Army kom med oppløftende nyheter. Som resultat av en formidable underskriftskampanje med 100 000 innsamlede signaturer, hadde landet med de utallige folkeavstemningene, droppet en bestilling av de omdiskuterte jagerflyene Saab JAS 39 Gripen.

 

 

Flere lyspunkt er i vente og politisk utvalg for fred (PUFF) teller ned til sommerSNU og lanseringen av Changemakers hovedkampanje. Det er på tide å stille politikerne til ansvar og på den måten få slutt på Norges eksport til autoritære regimer.

Er et forbud mulig?

Er et forbud mulig?

 

PrepCom går mot sluttes i New York og sammen med den norske delegasjonen av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) setter jeg kursen mot Norge. Alle statene som har ratifisert Ikkespredningsavtalen skal i prinsippet jobbe for en verden fri for atomvåpen, men hvorfor har vi over 40 år etter at avtalen trådte i kraft, fortsatt omkring 17000 atomvåpen? Svarene er mange og kompliserte, men det er nettopp for å få fortgang i prosessen Changemaker ønsker et forbud mot atomvåpen.

 

Atomvåpenstatene drar i bremsen

En atomvåpendetonasjon vil føre til enorme humanitære lidelser, men for noen stater er likevel et forbud mot masseødeleggelsesvåpenet kontroversielt. Atomvåpenstatene og deres nærmeste allierte hevder at et forbud ikke er neste steg for å gjøre verden atomvåpenfri. De mener nedrustningsprosessen må foregå steg for steg. Det er det i bunn og grunn få som er uenige i, problemet er bare at atomvåpenstatens steg er svært små og mangler tidsfrister. Store deler av det sivile samfunn mener derfor at forbud bør være neste steg, og at dette vil forenkle utviklingen av avtaler som leder til en verden fri for atomvåpen.

 ICAN-logo-lg

Flere av atomvåpenstatene mener en ny prosess parallelt med Ikkespredningsavtalen underminerer avtalen og kan føre til kollaps i allerede implementerte nedrustningsmekanismer. Dette virker for de fleste sivilsamfunnsorganisasjoner og for stater som er positive til et forbud som en dårlig unnskyldning. Et forbud er nettopp ment for å styrke Ikkespredningsavtalens faktiske mål. Det skal nevnes at fire av dagens atomvåpenstater ikke deltar i Ikkespredningsavtalen og at det derfor er helt essensielt å skape mekanismer som bidrar til nedrustning også hos disse statene. Prosesser parallelt til Ikkespredningsavtalen kan bidra til dette. Et forbud mot atomvåpen vil også kunne bryte ned skillet mellom dagens fem anerkjente atomvåpenstater i Ikkespredningsavtalen og de andre statene som oppbevarer disse statenes atomvåpen.

 

Changemaker er glad i åpenhet, atomvåpenstatene er det ikke. Ufullstendig rapportering og lite åpenhet er blant de største hindrene for framgang i nedrustningsarbeidet. Det er umulig å følge opp det faktiske nedrustningsarbeidet dersom det er hemmelig.

lås-åpenhet

Våpenforbud uten atomvåpenstatene

En avtale om forbud der atomvåpenstatene ikke deltar er meningsløs mener flere aktører i atomvåpendebatten. Et slikt argument tar ikke hensyn til den normen et forbud kan skape eller at et forbud også vil innebære alt som forenkler atomvåpenproduksjon, lagring og utplassering. Selv atomvåpensstatene opererer ikke alene. Ikke minst er det viktig for enhver forbudsprosess at den skal vær åpen for alle, men ikke mulig å blokkere for enkeltland. Dersom man anser dette for en fruktbar tilnærming, kan man ikke åpne for at atomvåpenstatene skal sitte med vetorett på hvordan verdenssamfunnet skal forholde seg til masseødeleggelsesvåpenet.

 

NATOmvåpen

Noen NATO-land gjemmer seg bak NATO-alliansen og hevder at denne hindrer dem i å ta gå inn for et forbud. Ingen av NATOs bindende dokumenter nevner atomvåpen og det er medlemslandene selv som skaper et større, eller mindre, politisk rom for forbud. Det er likevel ikke til å gjemme under en stol at NATO er en viktig aktør i verdens atomvåpendebatt. Derimot er det uakseptabelt at medlemsland bruker NATO som unnskyldning for å selv ikke ta standpunkt.

 100415a-HQ28-007 NATO Headquarters Brussels.

Norges rolle

Det er fortsatt ikke flertall av stater som er klare for å gå inn i en prosess der forbud er målet, men den endrede diskursen der flere og flere nevner de humanitære konsekvensene, kan tolkes som et steg i riktig retning. Brasil, Irland og Østerriker er blant de fremste forkjemperne og har alle vært klare i sin tale under konferansen. Norge har dessverre gått fra å ta initiativ til Oslo-konferansen, der humanitære konsekvenser av atomvåpen ble belyst, til å være vag i uttalelsen både i oppfølgingskonferansen i Mexico i år og i FN de siste ukene. Det er nå viktig at Norge viser at de mente alvor med å sette de humanitære konsekvensene i sentrum og tar en aktiv rolle i Wien i desember der de humanitære konsekvensene igjen skal settes på dagsorden. Børge Brende får muligheten til å si hva han mener om saken allerede 5. juni. Da må han svare på Marit Nybakks spørsmål: «Med et klart mål om en verden fri for atomvåpen; hvordan vil utenriksministeren arbeide videre med det humanitære sporet fram mot Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i 2015?»

Les om de humanitære konsekvenser ved en atomvåpendetonasjon her

Veien videre

Når jeg setter meg på flyet er det med et sluttdokument med få lyspunkt mellom hendene. De humanitære konsekvensene fikk liten plass i dokumentet og atomvåpenstatenes ’steg-for-steg’-prosess videreføres. Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen finner sted i 2015. Jeg krysser fingrene for at atomvåpenstatene tvinges til en mer åpen rapportering og at Norge tar en aktiv rolle for det humanitære fokuset i atomvåpendebatten slik at et forbud kan bli mulig.

Børge Brende må nå vise at han bryr seg om jordkloden

Børge Brende må nå vise at han bryr seg om jordkloden