Forfatter: tuvakw

Hva er egentlig Panamapapirene?

Panama Papers er tidenes aller største dokumentlekasje. 11,5 millioner dokumenter avslører at skatteparadiser har en sentral rolle i det som er blitt en global hemmeligholdsindustri innen finanssektoren. Dokumentene stammer fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossaca Fonseca, som har spesialisert seg i å selge skatteparadisselskaper over hele verden. Vi vet ikke om lekkasjene kommer fra en tidligere arbeider i firmaet eller om de er resultat av datainnbrudd.

Hva mener Changemaker om Panamapapirene?

Changemaker har lenge jobbet med skatteparadiser og satt fokus på hvor skadelig hemmeligholdet kan være. Panamapapirene har vist hele verden at det haster med å få disse trollene ut i solen. Den globale hemmeligholdsindustrien legger ikke bare til rette for skatteunndragelse, men skaper også strukturer som kan gjemme annen ulovlig virksomhet. Eksempler som har kommet fram med Panamapapirene er salg av drivstoff til Bashar al-Assad sine militærfly i Syria, korrupsjon og narkotikahandel. Changemaker er glade for at lekkasjene nå har fått fart i den offentlige debatten rundt hemmelighold, og for at det blir vanskeligere for politikere å si nei til de løsningene vi vet finnes.

Land-for-land rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) vil si at et selskap må rapportere bestemte opplysninger som inntekt, utgifter og skatt for hvert av de landene selskapet opererer i. I praksis skal en slik rapportering forhindre skatteunndragelser, blant annet gjennom bruk av skatteparadis, ettersom det blir lettere for skattemyndigheter å få oversikt over selskapets globale strukturer og å spore hvor selskaper tjener pengene sine, og hvor de skatter.

IngridAasBorgeJakterPåÆrligheten

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Norge innførte i 2014 LLR, men regelverket inneholdt rikelig med smutthull og omfattet kun skogs- og utvinningsindustri. Nå ligger ett nytt forslag til LLR i smeltdigelen. Dette forslaget har blant annet inkludert rapporteringsplikt fra jurisdiksjoner uten produktiv virksomhet (I praksis betyr dette skatteparadis). Det er PUGK glade for, men vi mener at i tillegg må følgende hull tettes:

  •      LLR bør gjelde alle selskaper, uavhengig av samlet inntekt.
  •      LLR må være offentlig tilgjengelig informasjon og dette må hjemles i lov.
  •      LLR må automatisk deles med de landene der et selskap har virksomhet.

Automatisk informasjonsutveksling

forstõrrelsesglass mõrkt

For at myndigheter skal kunne skattelegge sine innbyggere og selskaper riktig må de vite om de eier kontoer i andre land. Når en innbygger eller et selskap oppretter en konto i et annet land og plasserer pengene sine der uten å si ifra til sine egne myndigheter, er det ulovlig skatteunndragelse. For å få informasjon om egne innbyggeres kontoer i andre land, må myndighetene benytte seg av det som kalles informasjonsutvekslingsavtaler. Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter. Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de landene som ønsker innsyn må på forhånd ha mye informasjon. Det er derfor ikke nødvendigvis enklere for fattige land å kreve inn skatt med disse avtalene. Derfor mener Changemaker og PUGK at vi må få en global avtale om automatisk informasjonsutveksling og at Norge må være en pådriver for en slik avtale. Vi mener informasjonsutvekslingen må være multilateral, men at fattige land bør få lov å involvere seg uten gjensidig utveksling fra begynnelsen. Dette fordi mange fattige land mangler resursser til å innhente informasjonen som skal utveksles. Ved at fattige land likevel får ta del vil fattige land få fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning. Les mer om automatisk informasjonsutveksling i Changemakers kampanjemateriell fra kampanjen Jakten på Ærligheten.   

Register over egentlige eiere

Hemmeligholdet og kompliserte selskapsstrukturer kan gjøre det umulig å finne ut hvem som egentlig eier et selskap. Den egentlige eieren, den eller de fysiske personene av kjøtt og blod som faktisk styrer og tjener penger på et selskapet, kan ved å benytte seg av forskjellige lands lover, skjule seg bak flere lag av hemmelighold. Slike regelverk baner vei for kriminalitet og korrupsjon som blant annet fører til at store summer blir gjemt bort hvert år. Å stille personen som eier og nyter godt av selskapet, til ansvar for handlingene dette selskapet gjør, kan være nesten umulig, rett og slett fordi man ikke finner ut hvem som er den egentlige eieren.

hvem-eide-denne-aksjonen-520x560

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Stortinget har vedtatt å opprette et slikt eierskapsregister, men forslagene som ligger på bordet har mange mangler for å kunne virke etter hensikten. Changemaker og PUGK mener Norge nå må ta et tydelig standpunkt og bidra til større gjennomsiktighet nasjonalt og internasjonalt. For å sikre allmennhetens faktiske tilgang og mulighet til å etterprøve forvaltningen må all informasjon om egentlige eierskap samles i ett enkelt register, alle eiere registreres på samme måte og at denne informasjonen må være gratis å benytte seg av. Videre må eierskapsregisteret vere tilgjengelig uten begrensninger og det må være mulig  å sammenstille informasjon fra forskjellige selskap og foreta kryssøk.

Trekke Oljefondet ut av skatteparadiser

Oljefondet har investert hele 145 milliarder kroner i skatteparadis. Vi mener det er umoralsk at vår alles sparegris på denne måten legitimerer det hemmeligholdet som baner vei for kriminalitet. Det har lenge vært lovet et forvaltningsdokumentet om åpenhet. Changemaker forventer nå at Regjeringen gjør alvor av dette og at NBIM som forvalter oljefondet må kunne begrunne nødvendigheten av å investere gjennom skatteparadiser i hvert enkelt tilfelle. Dersom dette ikke er tilfelle, må Oljefondet trekkes ut av alle skatteparadisselskaper.

Changemakers leder Hanne Sofie Lindahl skriver om hvorfor Oljefondet bør trekke seg ut av skatteparadis.

Hvordan kan lokalgruppen jobbe med Panamapapirene?

Noen ganger kan det være vanskelig å kaste seg rundt og vite hvordan man kan jobbe med dagsaktuelle tema. Panamapapirene er en strålende anledning til å bruke hva som skjer i media til å sette fokus på noe vi i Changemaker har visst lenge – strukturene er urettferdig – og vi kan gjøre noe med dem. Så hvordan kan vi endre dem?

Vær med å forme Changemakers politikk på området

Som medlem i Changemaker kan du være med på å forme politikken vår. Politikken vår legger grunnlaget for hva vi sier i våre kampanjer og i møte med politikere. Det kan du gjøre ved å komme på årssamlingen, du kan foreslå endringer til den politiske plattformen eller ta kontakt med politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt (PUGK) for å få utvalget til å jobbe mer med dette tema. PUGK kan du nå på gjeld@changemaker.no  

PUGK_Panamapapirene

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Bli en ekspert

Alle kan lære seg mer om hva som skjuler seg i finansnæringen. Det er ofte lettere enn vi tror og med Panamapapirene har det kommet menge enkle forklaringer, både skriftlige og små filmer. Du eller lokalgruppen kan for eksempel se denne Debatten på nrk fra uken da Panamapapirene dominerte mediebildet, eller se dokumentaren Panamadokumentene som ble vist på Brennpunkt 12. april. Eller høre Peter Ringstad, tidligere Changemaker og nå politisk rådgiver i Tax Justice Networl Norge, snakke om Panamapapirene i Grønn Ungdoms podcast.

Her er noen gode artikler som gir deg en rask oversikt:

Det finnes også gode samlesider med informasjon både hos aftenposten, nrk og Tax Justice Network Norge.

TrondheimUng

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Hold et foredrag

Du kan helt sikkert mer enn de aller fleste i klassen din, så hvorfor ikke dele litt av kunnskapen? Hold et foredrag for klassen din og fortell hvor viktig det er å sette fokus på dette tema. Det finnes også mange små filmer ute på internett som kan være en hjelp under foredraget. Her er noen eksempler:

TrondheimStudent

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Quiz a la Panamapapirene

Bruk alle de gode ressursene og lag tidenes quiz om skatteparadis og hemmelighold. Hold quizen i lokalgruppen eller i klassen.spõrsmÜlstegn grõnt

Skatteparadisfri kommune

Krev at kommunen du bor i holder seg unna skatteparadis. Her finner du informasjon om hvordan du kan jobbe for at saken tas opp i kommunestyret og hvilke vedtak som er nødvendig.

Advertisements

EU tettar skattehòl

Kvart år tapar europeiske land milliardar av euro i skatteinntekter på grunn av den aggresive skatteplanlegginga til multinasjonale selskap. EU har derfor kome med eit nytt forslag til korleis ein skal tett smutthòla selskapa brukar for å snyte på skatten slik at  landet der verdien har blitt skapt, også er landet som får nyte skatteinntektene. Dette vil ikkje berre gagne rike land i Europa, men også fattige land som sårt treng skatteinntekter for å finansiere si eiga utvikling.

Dei nye forslaga viser at EU er på rett veg og fleire forslag er lovande, slik som å utrede offentleg land-for-land rapportering. Det er framleis fleire måtar å flytte overskot og unngå skatt på, og ei heil rekke tiltak trengs for å hindre multinasjonale selskap i å utnytte svakhetar og forskjellar i ulike skattesystem. Dessverre kan eit uambisiøst og for dårleg designa regelverk føre til at multinasjonale selskap i verste fall betalar endå mindre skatt enn dei gjer i dag.

Slutt på flytting av overskot?

Eit av forslaga EU går på å hindre bruken av skatteparadis ved hjelp av NOKUS-reglar (controlled foreign company), eller NOKUS-reglar på norsk. Desse fungerar slik at heimlandet til eit selskap kan skattelegge inntekta til selskapet viss overskotet er flytta til eit skatteparadis. Ei fallgruve med slike reglar er korleis ein definerar kva eit skatteparadis faktisk er. Ein god måte å definere det på er å sette ei fast grense som gjeld for alle.

I forslaget frå EU vil ein at desse reglane skal gjelde viss landet overskotet blir flytta til har ein skattesats som er 40% mindre enn i heimlandet. Kva som er eit skatteparadis blir altså definert ut i frå skattesatsen i heimlandet til selskapet. Dette kan vere problematisk fordi det kan føre til eit «race to the bottom» blant EU-landa, altså at det blir konkurranse mellom forskjellege myndigheter om å ha lågast mogleg skattesats slik at multinasjonale selskap kan omgå CFC-reglane.

Lånar pengar av seg sjølv

For at bedriftene skal kunne bruke skatteparadisa, må dei kunne flytte overskotet sitt dit utan å bli skattelagt på vegen. Ein måte å gjere dette på er å låne pengar av seg sjølv. Gjennom å låne penger internt i konsernet kan dei utnytte seg av rentefrådragsreglar i forskjellege land. Det kan skje ved at eit datterselskap i eit land med høg skatt tek opp lån med høg rente av eit anna datterselskap i eit land med låg skatt. Då kan datterselskapet i landet med høg skatt få rentefrådrag og dermed betale mindre skatt i dette landet.

Måten EU skal hindre dette på, er å sette ei grense for kor store rentefrådrag selskap kan få på skatten sin. Tidlegare har OECD prøvd å få på plass ein regel om at ein ikkje kan ha høgare renteutgifter internt i konsernet enn eksternt. Altså at ein ikkje kan betale høgare renter på eit lån mellom datterselskap, enn eit lån frå nokon andre. Sjølv om ein slik regel virkar logisk og rettferdig, så blei ikkje landa einige om dette og i staden har ein foreslått ein komplisert metode for å kalkulere kor mykje selskap kan få i rentefrådrag. Denne metoden har blitt kritisert for å vere ueffektiv og få selskap vil bli hindra i å flytte overskotet til skatteparadis ved intern låning.

Fattige land blir påvirka

Strengare reglar og meir openhet vil vere positivt for fattige land, då skatteparadis i Europa gjer det mogleg for selskap å unngå skatt av verdiar som blir skapt i desse landa. EU sin skattepolitikk vil altså påvirke moglegheitene fattige land har til å kreve det dei har rett på frå multinasjonale selskap. Dessverre har ikkje EU nokon konkrete tiltak for å analysere kva konsekvensar reglane vil ha for land utanfor den europeiske unionen. I staden vil ein støtte initativ for å styrke lover og reguleringar i desse landa. Oppbygging av institusjonar i land som har liten kapasitet til å kjempe mot kapitalflukt er viktig, men det er ikkje tilstrekkeleg og erfaring viser at innblanding frå europeiske land ikkje alltid fører til det beste utfallet.
Det er gledeleg og viktig at kapitalflukt står på agendaen til EU. For at utfallet skal gagne fattige land, må både Norge og EU innsjå at aggressiv skatteplanlegging ikkje kan nedkjempast med særreglar for Europeiske land. Hòla som eksisterar i skattedemninga til det internasjonale samfunnet, som vi veit eksisterar, må tettast.  Med det nye regelverket forsvinn nokre hòl, men demninga lek framleis.

Gjelden som ikke forsvinner

Hellas, Ukraina, Portugal, Jamaica, Libanon og listen fortsetter. I følge en rapport fra Jubilee Debt Campaign befinner 24 land seg i gjeldskrise og ytterligere 71 land er i fare for å havne i en slik krise.

Changemaker og SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk er på Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) sine årsmøter i Lima. I møter med representantene for de nordisk-baltiske landene til både fondet og Verdensbanken har vi satt prinsipper for gjeldsstrukturering på agendaen.

Maren Hemsett og Tuva Widskjold møtte Det internasjonale pengefondets nordisk-baltiske styrerepresentant Audun Grønn

SLUG og Changemaker møtte Det internasjonale pengefondets nordisk-baltiske styrerepresentant Audun Grønn

Tidligere i år leverte vi over 1000 JA til Utenriksdepartementet for at Norge skal fremme prinsipper for retteferdig gjelsstrukturering i FN.

Ingen tvil om hva vi synes Norge burde mene om prinsipper for rettferdig gjeldsstrukturering

Ingen tvil om hva vi synes Norge burde mene om prinsipper for rettferdig gjeldsstrukturering

Norge stemte likevel avholdne i generalforsamlingen, men prinsippene ble vedtatt. Vi spurte derfor Christine Lagarde, sjefen for Det internasjonale pengefondet om hvilke konsekvenser disse prinsippene vil ha for fondets arbeid med restrukturering av gjeld.

Vi spør Lagarde om hva FNs nye prinsipper for gjelsstrukturering vil ha å si for Det internasjonale pengefondets arbeid

Vi spurte Christine Lagarde om hva FNs nye prinsipper for gjelsstrukturering vil ha å si for Det internasjonale pengefondets arbeid

”Great” svarte Lagarde om prinsippene, men mente at de var urealistiske og at tilnærmingen måtte være landspesifikk. En viss fleksibilitet i regelverket er viktig, men vi mener det er liten tvil at vi trenger prinsipper som sikrer ansvarlig långivning, sletting av illegitim gjeld og restrukturering av resterende gjeld slik at den ikke går på bekostning av menneskerettighetene.

Vi har vi sett at pengefondet tilnærmer seg gjeldskriser uten å ta tilstrekkelig innover seg at gjeldsbyrden er så stor at ytterligere lån kun vil forverre situasjonen. Gjentatte restruktureringsprosesser og forhandlinger tærer på befolkningen og myndighetenes mulighet til å tilby nødvendige tjenester. Derfor er det helt nødvendig å løse krisene før de går på helsen løs.

Tidligere i høst vedtok FN nye bærekraftsmål. Rettferdig løsning på gjeldskriser er essensielt for å bygge opp under disse målene, noe både Verdensbanken og det internasjonale pengefondet har utalt at de gjør. Dersom banken og fondet mener alvor, kan ikke løsning på gjeldskrisen være en elefant i rommet, men behandles som det det er, et hinder for utvikling.

En verden fri for fattigdom

Norge i Verden(s)banken

I dette øyeblikk samles ministere fra hele verden for å diskutere hvordan vi skal finansiere en verden fri for fattigdom.

Børge Brende kommer til Lima for å snakke om bærekraftsmålene og utryddelse av ekstrem fattigdom

Børge Brende kommer til Lima for å snakke om bærekraftsmålene og utryddelse av ekstrem fattigdom

Til tross for at Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IFM) er viktige aktører i hvordan utviklingen skal foregå og hvilke typer lån fattige land skal få, er det sjelden vi får høre om Norges rolle i disse institusjonene. Verdensbanken og IMF har sagt at de støtter fult opp under de nye bærekratsmålene som ble vedtatt i FN for noen uker siden. Nå skal institusjonene finne ut hvordan de kan bidra.

Økende ulikhet er et stort hinder for å utvikling

Økende ulikhet er et stort hinder for å utvikling

Changemaker og SLUG – nettverk for rettferdig gjeldpolitikk er på plass i Lima for å vise at vi følger med på hva Norge gjør, for å snakke med de norske representantene og fremme norsk sivilsamfunns synspunkt.

Så hva jobber vi for på Verdensbanken og IMF sine årsmøter?

  • At Norge setter viktigheten av ansvarlig långivning på dagsorden og fremmer systemer prinsippene vedtatt i FN som
  • At Norge jobber mot IMFs økende antall betingelser for lån. IMFs betingelser, blant annet grense for offentlige utgifter og krav om privatisering, er kritisert for å bidra til økte forskjeller alvorlige konsekvenser for de aller fattigste
  • At styringsstrukturene i IMF og Verdensbanken endres slik at ikke dikteres av de rikeste landene.
  • At Verdensbankens nye retningslinjer for utlån ikke undergraver menneskerettighetene og klimaets tåleevne.

Hva er egentlig Verdensbanken?

Verdensbanken og IMF ble etablert etter andre verdenskrig med mål om å bygge opp Europa. Da forholdene i Europa etter hvert bedret seg, rettet banken fokus mot utviklingsland og erklært seg selv som en ’utviklingsbank ’ som skal arbeide for en verden fri for fattigdom. Dette gjør banken gjennom blant annet lån og teknisk bistand til fattige land.

Verdensbanken 

  • 188 medlemsland

  • Øverste myndighet er årsmøtene (som hos Changemaker)

  • Norge deler én styreplass med de nordiske og baltiske landene

  • Hvor mye stemmen til et land teller, avhenger av landets størrelse i verdensøkonomienog  hvor mye penger landet har betalt inn (På grunn av dette systemet har USA vetorett i mange saker)

Verdensbanken jobber blant annet med utviklingshjelp innenfor områder som utdanning, helsevesen og miljøvern. Banken gir først og fremst lån til regjeringer i utviklingsland, men finansierer i tillegg også bistandsprosjekter. Fattige land kan få gunstige lån med lang nedbetalingstid og fordelaktige renter, men med lånene følger det ofte betingelser (kalt kondisjonaliteter). Disse betingelsene kommer stadig i konflikt med landenes egne prioriteringer og har fått kritikk fra verdenssamfunnet.

Hva er egentlig det internasjonale pengefondet (IMF)?

IMFs oppgav er å forebygge ubalanser og kriser ved å overvåke økonomien i medlemslandene, låne ut penger til land som har problemer med betalingsbalansen eller er i krisesituasjoner, og å gi faglig og teknisk assistanse.  Tanken er at IMFs kortsiktige lån til land i krise, skal utfylle Verdensbanken langsiktige utviklingslån, men flere av IMFs lån har i endt opp med en langsiktig struktur og IMF har dermed fått en annen utviklingsrolle enn det fondet var tiltenkt.

Palestinske barn i israelske fengsel

Hvert år fengsles mange hundre palestinske barn på den okkuperte Vestbredden. Etter å ha blitt arrestert, avhørt og anholdt av den israelske hæren, tiltales barna i den israelske militære domstolen. De aller fleste er tiltalt for steinkasting mot okkupasjonsstyrker, en forbrytelse som har en strafferamme på inntil 20 år.

I 2013 kom UNICEF med en rapport der de dokumenterte hvordan det store flertallet av barna ble både fysisk og psykisk mishandlet under både arrestasjon og fengselsoppholdet. Ifølge UNICEF skal over 8000 barn ha blitt anholdt siden 2000. Barna hentes ofte om natten og det er vanlig å benytte seg av bind for øynene. De får sjelden lov å ha med seg foresatte og blir ikke informert om egne rettigheter. Mange undertegner tilståelser på hebraisk, et språk de ikke forstår. Måten Fengslingen av barn er meget kritikkverdig og måten Israel handler på bryter med FNs barnekonvensjon artikkel 37:

 Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.

Sammen med en rekke organisasjoner, deriblant Fellesorganisasjonen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna har Changemaker stilt seg bak kampanjen ”Palestinske barn i israelske fengsel”. Hovedkravene er:

  • Norges utenriksminister må legge press på israelske myndigheter slik at bruk av administrativ forvaring av palestinske barn i militærfengsler opphører.
  • Ingen barn skal fengsles!

Hvis barn likevel blir arrestert og fengslet, er dette våre krav:

  • Ingen bruk av tortur eller vold!
  • Israelske og palestinske barn skal behandles likt!
En palestinsk gutt kaster stein på den israelske hæren. Bildet: Justin McIntosh

En palestinsk gutt kaster stein på den israelske hæren. Bildet: Justin McIntosh

Torsdag 23. april 2015 møtte Changemaker, sammen med representanter fra Kvekersamfunnet, Palestinakomiteen, Bestemødre for fred og Seniorer for Palestina, Utenriksdepartementet (UD) for å overlevere de 3624 underskrifter kampanjen hadde samlet inn på internett i løpet av den korte kampanjeperioden i vinter.

Kampanjeperioden er avsluttet, men arbeidet for å stanse fengslingen av palestinske barn på den okkuperte Vestbredden fortsetter. UD sier de stadig tar opp saken med det Israelske utenriksdepartementet og andre israelske myndigheter blant annet gjennom arbeidet i FN. Vi mener Norge må være enda tydeligere ovenfor israelske myndigheter. Dagens situasjon er uakseptabel, barn må få være barn.

Muren på Vestbredden med Banksys grafitti. Bildet: Wall in Palestine

Muren på Vestbredden med Banksys grafitti.
Bildet: Wall in Palestine

Kilder:
Kvekersamfunnets nettside: http://kveker.org/fredsarbeid/palestina/
Kirkens Nødhjelps nettsider: https://www.kirkensnodhjelp.no/om-oss/aktuelt/ingen-barn-skal-fengsles/

STANS!

STANS!

Det er søndag, sola skinner og Oslos gater er fylt til randen. Etter en fin studenthelg på Malmøya, arrangert av Oslo Student, vendte vi nesen hjemover. Men…. Klart vi kan samle 12000 underskrifter!

Johanne samler underskrifter

Johanne samler underskrifter

 

 

Ingredienser

Changemakere
Underskriftslister
Penner
Stafettpinne

 

 

 

Supersamler Sonja fyller et ark på 1-2-3!

Supersamler Sonja fyller et ark på 1-2-3!

Framgangsmåte

Ta et knippe Changemakere og ha i gode argumenter. Rør om med penner og underskriftslister. La bagger og bagasje ligge til heving langs en butikkvegg, mens Changemakerblandingen stekes ved soltemperatur i en drøy halvtime. Vips, så kan du servere 97 rykende ferske underskrifter.

Bagasje til heving

Bagasje til heving

 

 

 

 

 

 

 

 

Studentene sender stafettpinnen videre til lokalgruppa i Vestfold. Klart vi kan stanse norsk våpeneksport til autoritære regimer!

 

Studentene sender stafetpinnen videre

Studentene sender stafetpinnen videre

Det internasjonale Changemakernettverket

Det internasjonal Changemakernettverket

Mellom vulkaner og varme kilder har årets møte i det internasjonale Changemakernettverket funnet sted på Island. Sammen har vi diskuter oss fram til nye retningslinjer og utvekslet gode ideer.

Changemaker Finland aksjonerer for å få slutt på finske selskapers skattesnusk i fattige land

Changemaker Finland aksjonerer for å få slutt på finske selskapers skattesnusk i fattige land 

Vi har lært om Changemaker Finlands skatteparadiskampanje og kamp for land-for-land rapportering. De finske Changemakerene samler inn underskrifter på postkort som skal sendes til tre av landets store selskap. På postkortene oppfordres selskapene til å innføre ordentlige rapporteringssystemer, til å ta ansvar og å slutte å gjemme overskuddet sitt i skatteparadis.

Changemaker Island aksjonerer mot leting etter olje i Barentshavet

Changemaker Island aksjonerer mot leting etter olje i Barentshavet

Islendingens fokus er rettet mot åpning av nye oljefelt i Barentshavet. Regjeringen har åpnet for leting etter oljefelt og nå ber Changemaker Island myndighetene ta til fornuft og la oljen ligge. Fiskerinasjonens nasjonalidentitet er truet. Hva skjer med fisken og landets rene natur dersom havet og lufta forurenses av olje? Changemaker Island inviterer befolkningen med på å sprenge karbonboblen.

Deltakerne på Changemaker Islands sommerhelg ber regjeringen sprekke oljeboblen

Deltakerne på Changemaker Islands sommerhelg ber regjeringen sprekke oljeboblen

Før vi nå vender nesen hjemover der norsk våpeneksport til autoritære regimer skal stanses, var vi så heldig å få delta på Changemaker Islands sommerhelg på Lækjabotnar. Kunst som aktivistvåpen, olje og en interessant kombinasjon av finsk klapping, islandsk veiving med hendene og norsk knipsing, har stått på programmet. Vi forlater Island en smule forblåst, men med vissheten om at klart vi kan!

 

God Sommer!

 

Sjekk ut det internasjonale Changemakernettverkets hjemmeside på: http://www.changemakerint.org