Gjeld og Finansinstitusjoner

Gjelden som ikke forsvinner

Hellas, Ukraina, Portugal, Jamaica, Libanon og listen fortsetter. I følge en rapport fra Jubilee Debt Campaign befinner 24 land seg i gjeldskrise og ytterligere 71 land er i fare for å havne i en slik krise.

Changemaker og SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk er på Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) sine årsmøter i Lima. I møter med representantene for de nordisk-baltiske landene til både fondet og Verdensbanken har vi satt prinsipper for gjeldsstrukturering på agendaen.

Maren Hemsett og Tuva Widskjold møtte Det internasjonale pengefondets nordisk-baltiske styrerepresentant Audun Grønn

SLUG og Changemaker møtte Det internasjonale pengefondets nordisk-baltiske styrerepresentant Audun Grønn

Tidligere i år leverte vi over 1000 JA til Utenriksdepartementet for at Norge skal fremme prinsipper for retteferdig gjelsstrukturering i FN.

Ingen tvil om hva vi synes Norge burde mene om prinsipper for rettferdig gjeldsstrukturering

Ingen tvil om hva vi synes Norge burde mene om prinsipper for rettferdig gjeldsstrukturering

Norge stemte likevel avholdne i generalforsamlingen, men prinsippene ble vedtatt. Vi spurte derfor Christine Lagarde, sjefen for Det internasjonale pengefondet om hvilke konsekvenser disse prinsippene vil ha for fondets arbeid med restrukturering av gjeld.

Vi spør Lagarde om hva FNs nye prinsipper for gjelsstrukturering vil ha å si for Det internasjonale pengefondets arbeid

Vi spurte Christine Lagarde om hva FNs nye prinsipper for gjelsstrukturering vil ha å si for Det internasjonale pengefondets arbeid

”Great” svarte Lagarde om prinsippene, men mente at de var urealistiske og at tilnærmingen måtte være landspesifikk. En viss fleksibilitet i regelverket er viktig, men vi mener det er liten tvil at vi trenger prinsipper som sikrer ansvarlig långivning, sletting av illegitim gjeld og restrukturering av resterende gjeld slik at den ikke går på bekostning av menneskerettighetene.

Vi har vi sett at pengefondet tilnærmer seg gjeldskriser uten å ta tilstrekkelig innover seg at gjeldsbyrden er så stor at ytterligere lån kun vil forverre situasjonen. Gjentatte restruktureringsprosesser og forhandlinger tærer på befolkningen og myndighetenes mulighet til å tilby nødvendige tjenester. Derfor er det helt nødvendig å løse krisene før de går på helsen løs.

Tidligere i høst vedtok FN nye bærekraftsmål. Rettferdig løsning på gjeldskriser er essensielt for å bygge opp under disse målene, noe både Verdensbanken og det internasjonale pengefondet har utalt at de gjør. Dersom banken og fondet mener alvor, kan ikke løsning på gjeldskrisen være en elefant i rommet, men behandles som det det er, et hinder for utvikling.

Advertisements

En verden fri for fattigdom

Norge i Verden(s)banken

I dette øyeblikk samles ministere fra hele verden for å diskutere hvordan vi skal finansiere en verden fri for fattigdom.

Børge Brende kommer til Lima for å snakke om bærekraftsmålene og utryddelse av ekstrem fattigdom

Børge Brende kommer til Lima for å snakke om bærekraftsmålene og utryddelse av ekstrem fattigdom

Til tross for at Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IFM) er viktige aktører i hvordan utviklingen skal foregå og hvilke typer lån fattige land skal få, er det sjelden vi får høre om Norges rolle i disse institusjonene. Verdensbanken og IMF har sagt at de støtter fult opp under de nye bærekratsmålene som ble vedtatt i FN for noen uker siden. Nå skal institusjonene finne ut hvordan de kan bidra.

Økende ulikhet er et stort hinder for å utvikling

Økende ulikhet er et stort hinder for å utvikling

Changemaker og SLUG – nettverk for rettferdig gjeldpolitikk er på plass i Lima for å vise at vi følger med på hva Norge gjør, for å snakke med de norske representantene og fremme norsk sivilsamfunns synspunkt.

Så hva jobber vi for på Verdensbanken og IMF sine årsmøter?

  • At Norge setter viktigheten av ansvarlig långivning på dagsorden og fremmer systemer prinsippene vedtatt i FN som
  • At Norge jobber mot IMFs økende antall betingelser for lån. IMFs betingelser, blant annet grense for offentlige utgifter og krav om privatisering, er kritisert for å bidra til økte forskjeller alvorlige konsekvenser for de aller fattigste
  • At styringsstrukturene i IMF og Verdensbanken endres slik at ikke dikteres av de rikeste landene.
  • At Verdensbankens nye retningslinjer for utlån ikke undergraver menneskerettighetene og klimaets tåleevne.

Hva er egentlig Verdensbanken?

Verdensbanken og IMF ble etablert etter andre verdenskrig med mål om å bygge opp Europa. Da forholdene i Europa etter hvert bedret seg, rettet banken fokus mot utviklingsland og erklært seg selv som en ’utviklingsbank ’ som skal arbeide for en verden fri for fattigdom. Dette gjør banken gjennom blant annet lån og teknisk bistand til fattige land.

Verdensbanken 

  • 188 medlemsland

  • Øverste myndighet er årsmøtene (som hos Changemaker)

  • Norge deler én styreplass med de nordiske og baltiske landene

  • Hvor mye stemmen til et land teller, avhenger av landets størrelse i verdensøkonomienog  hvor mye penger landet har betalt inn (På grunn av dette systemet har USA vetorett i mange saker)

Verdensbanken jobber blant annet med utviklingshjelp innenfor områder som utdanning, helsevesen og miljøvern. Banken gir først og fremst lån til regjeringer i utviklingsland, men finansierer i tillegg også bistandsprosjekter. Fattige land kan få gunstige lån med lang nedbetalingstid og fordelaktige renter, men med lånene følger det ofte betingelser (kalt kondisjonaliteter). Disse betingelsene kommer stadig i konflikt med landenes egne prioriteringer og har fått kritikk fra verdenssamfunnet.

Hva er egentlig det internasjonale pengefondet (IMF)?

IMFs oppgav er å forebygge ubalanser og kriser ved å overvåke økonomien i medlemslandene, låne ut penger til land som har problemer med betalingsbalansen eller er i krisesituasjoner, og å gi faglig og teknisk assistanse.  Tanken er at IMFs kortsiktige lån til land i krise, skal utfylle Verdensbanken langsiktige utviklingslån, men flere av IMFs lån har i endt opp med en langsiktig struktur og IMF har dermed fått en annen utviklingsrolle enn det fondet var tiltenkt.

20. desember

Musikk

Musikk er for mange en viktig del av julen. Her er noen alternative versjoner av kjente og kjære julesanger.


En skulle vøri eier i et selskap

Og tjent så masse penger som en vil
Å gjemt vekk pengende i paradiset
Såskattefuten ikke kommer til

En skulle delt et selskap opp i biter
Så ingen visste hvem som eide hvem
Og je sku sitt på toppen og tjent penger
I hemmelighet med citadel som hjem
(melodi: Romjulsdrøm)


Vi skjuler penger i skatteparadis
– Derfor er vi så rike
Så gjør vi så når vi skjuler vår skatt
– Derfor er vi så rike
Så skal vi jakte på ærligheten
– Og alle får skatten de trenger
Så får vi skikkelig land for land
– Og alle får skatten de trenger
Så får vi register for egentlig eierskap
– Og ale får skatten de trenger
Så får vi global utvekslingsavtale
– Og alle får skatten de trenger!
(melodi: Så går vi rundt om en enebærbusk)


Snyte skatt, mye skatt

Alt har hemmelig eier tatt
Det var penger som u-land sku ha
Men de tok dem og har det så bra
Hemmeligheten må deles
Slik at vi skatten kan få
(melodi: Glade jul)


Å snyte på skatten

I fattige land
Vi vet jo hvorhen skatten drager
Helt til paradiset som ingen vet om
Vi koser oss i lange baner
Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler
Så rik er vi, så rik er vi
Vi snurrer oss i glansen av penger, skjulte penger.
(melodi: Å jul med din glede)

14. desember

Hemmelighetstreet

Hemmelighetsjuletre

Hemmelighetsjuletre

Astrid pynter til jul og sprer informasjon om kapitalflukt

Astrid pynter til jul og sprer informasjon om kapitalflukt

Har skolen eller byen din fått sitt eget juletre? Er det en grønn busk i nærheten som skriker etter litt ekstra julepynt? Hvorfor ikke pynte med ekte ærlighet på pinne eller kanskje utklipp av ærlig changemakerfakta?

Du trenger

-ærlighet på pinne
-tråd
-en forkommen busk eller et fint juletre
-eventuelt hemmelighetslapper
-kapitalfluktshemmeligheter, f.eks. «Hvert år forsvinner det 10 ganger så mye penger fra fattige land i ulovlig kapitalflukt, som det årlig blir gitt i bistand»

Astrid og Tabita fra hovedtemautvalget synger jula inn

Astrid og Tabita fra hovedtemautvalget synger jula inn

13. desember

Lucia og juleoppmerksomhet

Det er dagen for boller, safran og sang. Det er Lucia, 13. desember og en gyllen anledning til å spre informasjon om skatteparadis og ulovlig kapitalflukt. En mulighet er å synge gjeld- og kapitalfluktsutvalgets alternative luciasang.

Luciasang

Luciaspørsmålstegn

Fattige land trenger, mer skattepenger
Til å betale for, sykehussenger
Og alle andre ting, de trenger til utvikling
Kapitalflukt er et stort problem, skikkelig stort problem

Hemmelig eiere, i store selskaper
Skjuler bort penger, fattig´ land trenger
Ingen vet hvem de er, det skaper stort besvær
Helt umulige å oppdage, hemmelig eiere

Vi må registrere, de som har ansvaret
For alle pengene, som sirkulerer
Ta nå den masken av, hør nå på dette krav
Ingen flere skjulte eiere, korta på bordet.

Juleoppmerksomhet

En annen måte å spre Changemakers kunnskap på, er å sende et julekort til en politiker. Vi mennesker liker oppmerksomhet og politikere er ofte spesielt glade for å bli lagt merke til. Hvorfor ikke sende et julekort for å spørre om hvem som egentlig eier alle disse enorme selskapene, foreslå et register for egentlig eierskap og ønske god jul?

7. desember

Den hemmelige nissen

Er det på tide at lærerne dine lærer hva ulovlig kapitalflukt er?
Eller kanskje rektor burde høre om land-for-land-rapportering?

Changemaker Sarpsborg har et forslag. Hvorfor ikke pakke inn ærlighet på pinne og noen kampanjehefter, og levere eller sende pakken til lærerrommet med en liten julehilsen der lærerne inviteres med på jakten på ærligheten?

Hemmelig gave

Hemmelig gave