julekalender

Luke 9. We’ve got 99 problems, but an OUTFIT ain’t one!

Hverdagen på konferanse er stressende. Vi får lite søvn, og løper stortsett fra møte til møte. Området er svært, og det er ikke bare bare å finne fram heller! Kantinematen er dyr og dårlig. Vi skal få med oss alt som skjer, og attpåtil formidle det på alle mulige sosiale medier: bloggen, Facebook, Twitter, Instagram og samtidig prøve å få det solgt inn til pressen. Dette gjelder stortsett alle som er her, men det er en ting som både vi og andre konferansegåere nailer: Outfit!

 

P1070453.JPG

Hanna-Marie er klar for en ny dag på forhandlingene! 

IMG_3725

IMG_3727

P1070461

Kristin Halvorsen har på finjakken.

Stille før stormen…

Idag klokken 15:00 skal en tekst presenteres! Teksten er et produkt av de lukkede forhandlingene som har skjedd i mindre grupper etter tema de siste to dagene av det franske formanskapet. Det blir garantert krangling og mye uenighet om den nye teksten, men håpet er at det kan bli en ny basis som landene kan bruke i de videre forhandlingene. Vi venter i spenning!

Advertisements

Luke 5. Fem Fine Frøkner

Disse fem fine frøknene er ikke oppi klubben, slik Gabrielle tror, men har stor innflytelse på klimaforhandlingene i Paris.

 

christiana Figueres.jpg

Christiana Figueres fra Costa Rica er FNs klimasjef. Hun snakker rett fra levera, og svarte blant annet blankt nei på Aftenpostens klimakonferanse da hun fikk spørsmålet om det var rom for mer boring i Arktis innenfor togradersmålet. 

Maria de Fatima Monteiro Jardim

Maria de Fatima Monteiro Jardim er Angolas miljøminister. Hun snakker på vegne av de 48 landene som har organisert seg under blokken Least Developed Countries. Det viktigste hun arbeider for på deres vegne er penger til klimatilpasning.

Edna-Molewa ler.jpg 

Sør-Afrikas ukompromissløse miljøminister heter Edna Molewa. På klimatoppmøtet vil hun snakke på vegne av G77. Denne forhandlingsblokken ble opprettet i 1964 med 77 medlemsland. Idag består blokken av 130 medlemmer, og snakker på vegne av nesten halve jordas befolkning! De er en svært variert gruppe, men er godt koordinert.

Carole Dieschbourg.jpg

Talspeersonen for de 28 medlemslandene i EU heter Carole Dieschbourg. Hun er også miljøminister i Luxembourg. EU ønsker å splle en viktig rolle under klimaforhandlingene, og har selv satt relativt høye mål for å kutte egne utslipp.

Cathrine McKenna.jpg

Cathrine McKenna erklærte at “Canada is back” da hun ble den nye klima- og klimaendringerministeren etter valget i Canada. Canada har stått utenfor Kyotoavtalen og vært blant bremseklossene i klimaforhandlingene. Nå har landet fått en ny klimavennlig statsminister og regjering, så dette lover godt!

 

Girlpower i Paris idag!

xoxo,

HS & HM

Luke 3. Tre utfordrende temaer

Klimarettferdighet og byrdefordeling

Klimaendringene er sterkt knyttet til økonomisk ulikhet. 50 % av utslippene av CO2 kan knyttes til forbruket av jordas 10% rikeste. Karbonfotavtrykket til den rikeste 1% i verden er 175 ganger så stort som de 10% fattigste i verden.

Mellominntektsland

Forhandlingene i Paris ser ikke på hva hvert hushold slipper ut, men ser på landet sitt totale utslipp. I en verden som ikke lengre har fattige og rike land, men også en rekke land med stor ulikhet innad i landene byr dette på utfordringer. I dag lever flertallet av verdens fattigste i mellominntektsland som på landsbasis har store utslipp. Derfor; mellominntektsland kan være store utslippsland, men det er ikke på grunn av forbruket til de fleste innbyggerne.

India er i en slik posisjon. Det har en befolkning på 1,25 milliarder. Blant disse lever 400 millioner i ekstrem fattigdom. Likevel er landet den fjerde største utslippsnasjonen i verden.

india.kullUnder forhandlingene har India lovet å øke bruken av sol-, vind- og atomkraft med et mål om at 40% av energimiksen i 2020 skal bestå av ikke-fossile kilder. På åpningen av forhandlingene annonserte også India en ny solarallianse bestående av 120 land om utvidelse av storskala solenergianlegg. Til tross ønsker landet likevel ikke å sette et årstall for når CO2 utslippene vil ha nådd toppen. Det vil også fortsette å benytte seg av kull, og planlegger å tredoble produksjonen av denne verstingen i løpet av de neste 15 årene.

Felles men ulikt ansvar

India vært krystallklar om hvem de mener har det største ansvaret på klimaforhandlingene: Rike land med sitt historiske ansvar for klimaendringene. Statsminister Narendra Modi argumenterer for at utviklingsland har rett til å øke sine utslipp for å løfte befolkningen ut av fattigdom, og i sin åpningstale la han vekt på klimarettferdighet og at avtalen skal bygge på prinsippet om felles men ulikt ansvar. EU og USA er blant de som mener at også mellominntektsland skal bidra, ettersom de er store utslippere, og dermed vil i større grad bidra til den globale oppvarmingen.

Hvordan byrdene skal fordeles er altså et kjernespørsmål under forhandlingene. Indias dilemma mellom å løfte sin befolkning ut av fattigdom men samtidig ikke forsterke klimaendringene angår mange andre land også. Dette problemet glir over i det andre kjernespørsmålet: klimafinansiering. India står sterkt på kravet om at rike land må finansiere tiltak i utviklingsland, slik at de kan få utvikle seg uten å forurense.

Menneskerettigheter

cop21

I hele går foregikk det en debatt om menneskerettigheter (MR) skal være omtalt i formålsartikkelen til avtalen, eller kun i fortalen og den operative delen av avtalen istedenfor. For mange var det svært overraskende at fredsnasjonen Norge var en av landene som foreslo å ta MR ut av formålsparagrafen, og tilsynelatende plasserer Norge i samme camp som Saudi Arabia.

Men hva er det vi egentlig kjemper for her i Paris?

For oss er det de fattigste, marginaliserte og mest utsatte menneskene som har gjort minst for å forårsake klimaendringene, men som rammes hardest. De rammes gjennom svekket matsikkerhet og generell usikkerhet omkring deres levesett. Men det handler også om hvordan verden skal utvikle seg framover. Vi krever at utviklingen framover blir rettferdig og bærekraftig. For at dette skal skje kan ikke den nye klimaavtalen utelukke viktige elementer, som er helt essensiell for at utviklingen mot et  dekarbonisert samfunn skal bli rettferdig og ivaretar alle. I formålsparagrafen bør derfor MR bli omtalt, og vi håper at landene vil bli enige om et godt kompromiss. Et tydelig menneskerettighets-perspektiv vil bidra til at klimatiltak planlegges i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv, og tar hensyn til utsatte grupper i samfunnet.

Ønske om framgang

Norge gikk tydelig og sterkt ut for å presisere at deres intensjon var aldri å fjerne MR fra teksten, men ønsker at formåls-paragrafen bør tydeliggjøre at formålet med avtalen er å håndtere klimautfordringene, og bør si hva som skal oppnås ikke hva som skal gjøres. Det går veldig sakte framover på forhandlingene, og forslaget om at MR ikke skulle stå i formålsparagrafen men heller inkluderes i fortalen og integrert i alle operasjonelle deler av avtalen. Forslaget Norge la fram ble gjort for å skape fortgang i prosessen og komme videre til større debatter. Man kan jo spekulere i om MR også blir brukt av Saudi Arabia for å bremse prosessen i å få en avtale i det hele tatt. Likevel er det mange land er positive til at MR skal stå i formålsparagrafen, og da virker det kontraproduktivt at Norge har kommet med forslaget om det motsatte.

Tap og skade

flood

Tap og skade kommer til å bli et ømt tema under klimaforhandlingene. Det handler om at for noen land vil ikke tilpasning til klimaendringene være nok. Økt havnivå som en følge av høyere global gjennomsnitts-temperatur vil i verste fall forårsake tap av hele samfunn da flere øyer vil forsvinne i havet. Kostnadene disse skadene påfører dem bør utviklede land finansiere, og det bør anerkjennes som et ansvar. Rike land på sin side er redd for at dette vil bety ubegrenset kompensasjon.

Mer enn bare penger

Men prinsippet “tap og skade” handler om langt mer enn kun erstatninger, som for eksempel kapasitetsbygging, tidlig-varsling-systemer og forsikringsordninger. USA og G7 lanserte på åpningsdagen et forsikringsintiativ for de hardest rammede landene på 30 millioner dollar. Dette ble godt mottatt, men forsikringer alene er ikke løsningen for tap og skade.  Klimaflyktninger vil blant annet også være en del av problematikken rundt tap og skade, ettersom flere vil stå uten et hjem dersom have stiger ytterligere. Tap og skade omhandler endringer som er permanente.

Krever anerkjennelse

Under mellomforhandlingene i Bonn ble det stor diskusjon om tap og skade bør få et eget punkt i avtalen. Dette mener vi i at det absolutt bør. Tap og skade handler om at tilpasning ikke lenger er nok eller mulig. Det er derfor viktig at det blir anerkjent som et eget punkt, og ikke kommer under tilpasning. Finansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade til fattige land bør likestilles. Teksten bør peke på at dette er et raskt økende problem, og at det vil være behov for mekaniser som kan styrke arbeidet. I Warzawa, COP19 i 2013, ble det bestemt at det påfølgende året skulle det opprettes en mekanisme for tap og skade. Den må videreføres gjennom Paris-avtalen.

Det er en frykt blant utviklingsland at dette temaet ikke vil komme opp før helt på slutten av denne uken, da teksten skal være klar. De er da redd for at tap og skade ikke blir med i hovedteksten, men heller faller inn under et sett med bestemmelser som kommer i tillegg. Dette temaet blir det spennende å følge i forhandlingene!

Følg med på twitter – @changemakernor, @hannaSrensen og @hslindahl for oppdateringer fortløpende.

Ha en fin 3. desember 🙂

23. desember

Dagen før dagen

Det er 23. desember og dagen før dagen. Kanskje du skal pynte juletreet eller har julevaken måttet vente til siste slutt? Alt blir lettere med litt musikk. Her er en julesang med høy Changemakerfaktor!

So this is Christmas

So this is Christmas
And what have you done?
Another year over
And a new one just begun

And so this is Christmas
I hope you have fun
The near and the dear one
The old and the young

A very merry Christmas
And a happy New Year
Let’s hope it’s a good one
Without any fear

And so this is Christmas
For weak and for strong
For rich and the poor ones
The world is so wrong

And so happy Christmas
For black and for white
For yellow and red ones
Let’s stop all the fight

A very merry Christmas
And a happy New Year
Let’s hope it’s a good one
Without any fear

And so this is Christmas
And what have we done?
Another year over
And a new one just begun

Ans so this is Christmas
I hope you have fun
The near and the dear one
The old and the young

A very merry Christmas
And a happy New Year
Let’s hope it’s a good one
Without any fear

War is over over
If you want it
War is over
Now

22. desember

Ventetid

Adventstid er ventetid, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det er likvel ingen vits å vente kjedelig. Kanskje disse linkene kan både korte ned ventetiden og få opp changemakerånden.

The rules

Julestemining
Stille Julenatt

Changemaker har vært med å forandre verden også i 2013
Slik har verden blitt bedre

Og sist, men ikke minst
Changemaker