Handel

Access to Medicines Week

 

Access to Medicines Week

Neste års hovedtemakampanje i Changemaker skal handle om patenter og tilgang til medisiner, men det er ingen grunn til å vente dersom du vil begynne å lære mer om temaet allerede nå!

Den kommende uken arrangerer nemlig studentorganisasjonen Universities Allied For Essential Medicines flere arrangementer i forbindelse med deres Access To Medicines Week. Bor du i Oslo, Tromsø eller Bergen er dette en perfekt mulighet til å tjuvstarte på nerdingen til neste års kampanje.

I Bergen er det arrangement allerede i kveld (mandag). Klokken 18.30 på BB-bygget kan du få gratis pizza og et spennende foredrag om neglisjerte, tropiske sykdommer. Event-info finner du her: https://www.facebook.com/events/557922444357867/

I Oslo er det gratis pizza og filmvisning på plakaten onsdag kveld. Møter du opp på Domus Medica kan du få med deg filmen “Fire in the Blood”, som handler om kampen for å tvinge selskaper til å selge AIDS-medisiner til anstendige priser. Flere av medlemmene i Changemakers Global Helse-utvalg har kalt filmen for en av de mest provoserende de har sett, så her er det mulighet for å få liv i engasjementet! Mer info om eventen her: https://www.facebook.com/events/1663681500514252/

Bor du i Tromsø må du vente litt lenger med nerdingen, men 12 november blir det til gjengjeld et særdeles spennende seminar fra Leger Uten Grenser som vil snakke om erfaringer med feltarbeid i India. Her kan du komme kl. 16:30 for bakst, kaffe og et spennende innblikk i helsearbeid på bakken. Event-info finner du her: https://www.facebook.com/events/501087663401708/
Og skulle du være så uheldig å ikke være på noen av disse stedene er det ingen grunn til å frykte. UAEM har nemlig skrevet en knakendes god kronikk om årets nobelpris i medisin som gikk til forskning på neglisjerte sykdommer. Den kan du lese her: http://www.aftenposten.no/viten/Arets-nobelpris-i-medisin-var-en-nobelpris-for-de-fattige-8208581.html

WTOrdliste

Har du noen gang lest en artikkel om handel, og så blitt demotivert av at du ikke skjønte hva de skrev om og hva alle forkortelsene betyr? Frykt ikke, handelsutvalget hjelper deg! Her er en ordliste over (nesten) alle begreper du trenger for å forstå verdenshandelen.

Generelle handelsbegreper

Bilaterale avtaler
Avtale mellom to parter, mellom to land eller grupper av land.

Plurilaterale avtaler
Avtale mellom flere enn to parter.

Multilaterale avtaler
Avtale mellom mange parter.

MUL/LDCs – Minst utviklede land/ Least developed countries
FNs liste over de mest sårbare land i verden i forhold til nasjonalinntekt, helse, utdanning og økonomisk sårbarhet. I år regnes 48 land som MUL-land.

FTA – frihandelsavtale/free trade agreement
En avtale mellom to eller flere parter om handel uten høye tollrestriksjoner og uten store barrierer for handel.

Proteksjonisme
Økonomisk politikk for å begrense handel med mål om å beskytte (protect) et marked, for eksempel gjennom bruk av toll.

Handelsfasilitering
Å legge til rette for en lettere handel i liberalistisk ånd, altså et friere marked.

Handelsvridning/Distortion of trade
Politiske vedtak som er mer fordelaktige for noen enn andre, som favoriserer noen  mer enn andre, som gjør at ikke alle konkurrerer på samme grunnlag.

Verdikjede
Alle ledd, tilførsler av verdi som er inkludert i en vare, fra produksjon av råvare til konsumering. Ved å analysere verdikjeden kan en skape en konkurransedyktig vare.

SMEs – Små og mellomstore bedrifter/Small and Medium-sized Enterprises
Bedrifter med et begrenset antall ansatte. Antallet varierer noe mellom land.


Hva må du vite om WTO?

WTO – Verdens handelsorganisasjon/World Trade Organisation
Organisasjon som ble startet i 1995 etter en revisjon av GATT-avtalen. Jobber med globale handelsregler mellom nasjoner. Målet er å sørge for at handel foregår så jevnt, forutsigbart og fritt som mulig. WTO har 160 medlemsland.

GATT – General Agreement on Tariffs and Trade
Avtale om varehandel fra 1948. GATT er forløperen til WTO.

GATS – General Agreement on Trade in Services
WTOs første avtale om handel med tjenester.

Doha-runden
WTO-forhandlinger som startet i Doha, Qatar i 2001. Mål om å sette utviklingsland sentralt. Samtalene kollapset i 2008, mye på grunn av uenighet om beskyttelse av jordbrukshandel og subsidier, og uenighet om bevilgninger fra rike land. Konfliktene er stort sett mellom rike og fattige land.

Bali-pakken (The Bali Ministerial Declaration)
På ministermøte på Bali i 2013 ble det innført en “handelspakke” som en del av forhandlingene i Doha-runden. Pakken inneholder en rekke beslutninger som har som mål å effektivisere handelen slik at utviklingsland får flere verktøy til å sikre egen matsikkerhet, og for å øke MUL-landenes handel med andre land.

AoA – Agreement on Agriculture
WTO-avtale om handel med landbruksprodukter.

NAMA – Non-Agricultural Market Access
WTO-forhandlinger om liberalisering av handel med andre varer enn jordbruksvarer

Aid for Trade
WTO-initiativ for å anerkjenne rollen handel kan spille i utvikling, og fremme utviklingslands posisjon i internasjonal handel. Ønsker å mobilisere ressurser for å adressere de handelsrelaterte hindringene utviklingsland møter.

EIF – Enhanced Integrated Framework (for trade-related assistance for LDCs)
Program under Aid for Trade, sponset av donorer (blant annet Norge). Skal få flere ut av fattigdom og bidra til bærekraftig utvikling ved å hjelpe MUL-land å bli mer aktive i det globale handelssystemet.

ITA – Information Technology Agreement
Mekanisme for å kutte toll på informasjonsteknologi.


Hva annet burde du vite om?

EFTA – Det europeiske frihandelsforbund/European Free Trade Association.
Det europeiske frihandelsforbund, et europeisk økonomisk samarbeid som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

TISA – Trade In Services Agreement
Plurilateral frihandelsavtale om tjenester som er under forhandling utenfor WTO, men med tanke om å ta det inn i WTO senere. Omdiskutert på grunn av mye hemmelighold,  og en bekymring for at for mange sektorer kan bli liberalisert uten mulighet til å regulere dem igjen senere.

TTIP – Transatlatic Trade and Investment Partnership
Frihandelsavtale som for tiden forhandles mellom EU og USA, under stort hemmelighold. TTIP har som formål å innføre felles regler på handel med varer og tjenester. Fattige land som ønsker å handle med USA og EU kan bli tvunget til å gå med på de samme reglene.

BITs – Bilaterale investeringsavtaler/Bilateral Investment Treaties
Investeringsavtale mellom to parter (ofte et rikt og et fattig land), der selskaper fra begge parter får like muligheter til å investere hos hverandre. Som regel er det selskaper fra rike land som investerer i fattige land. BITs slik det er utformet i dag er problematisk fordi investoren gis mange rettigheter, men pålegges få plikter. Dette kan i verste fall gå på bekostning av vertslandets utvikling.

MDGs – Tusenårsmålene/Millennium Development Goals
FNs utviklingsmål, startet 2000 og skal fullføres i 2015.

SDGs – Bærekraftsmålene/Sustainable Development Goals
Forslag til mål som skal følge opp det Tusenårsmålene begynte på. Skal godkjennes i FN i slutten av 2015 og tre i kraft 1.januar 2016

EGA – Handel med miljøvarer/Environmental Goods Agreement
Påbegynt plurilateral forhandling, formelt utenfor WTO, om frihandel på miljøvarer.

ICTSD – International Centre for Trade and Development
Uavhengig organisasjon som siden 1996 har jobbet for å fremme bærekraftig utvikling gjennom handelsrelatert politikk.

Så, nå håper vi du er bedre rustet til å forstå handelsverdenen. Hvis det er noe du lurer på, bare send oss en mail på handel@changemaker.no.

Referat fra en utvalgshelg

Elfi Thrane Bemelmans fra handelsutvalget har skrevet dette «referatet» fra utvalgshelg forrige helg.

Hei på dere blogglesere,
Den 20. – 22. mars hadde handelsutvalget utvalgshelg i Bergen, og det vil vi fortelle dere litt om. Utvalgshelgen var produktiv, spennende, hyggelig, morsom og selvfølgelig lærerik. La oss utdype:

Utvalgshelgen var produktiv ikke bare i fordi vi fikk gått gjennom sakslisten, lært masse, skrevet to blogginnlegg og en artikkel til magasinet, men også i form av internhumor. Hva er internt i handelsutvalget kan du lure på? Vel, hva er det som ligger til grunn for ALT i verden: all politikk, alle endringer, urettferdigheter, fattigdom, handel, investeringer og gleder(?)?

It’s cash, money baby, ”pæng” på godt trøndersk og ”penger” på godt norsk. I vårt arbeid er i hvertfall penger det det viktigste som fins! Investeringer, handel, handelsavtaler, forhandlinger – penger står i sentrum! Derfor baserer vår internhumor seg på akkurat dette. I den anledning har vi være produktive i helgen og satt sammen en pengebasert spilleliste som du kan høre her:

https://open.spotify.com/user/kelida/playlist/01pxeVl79xLYyTXjrqlnsv .

Utvalgshelgen var spennende på mange måter, men det er kanskje én som fascinerte mest. Har du noen gang opplevd at du kommer så dypt i en tankerekke f.eks. om hvordan verden henger sammen at du både blir forvirra, gal og trist? Når du rynker på pannebryna, river deg litt i håret og stammer «men, men, men, ehm, men hvis .. ååhåhå, argghhh«?  Vel, dette opplevde vi iløpet av helgen. Kanskje det ikke føles akkurat sånn for alle, men noe i den duren.

Bare følg litt med nå og se hva du tenker:
(Valgfritt å lese. Hvis du synes det er for langt, bare hopp til neste avsnitt, det med stjerne *)

I helgen jobbet vi mye med TRIPS (Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights) som er en internasjonal avtale som blant annet omhandler patenter.

  1. Changemaker og andre ser problemer med hvilke konsekvenser denne har for tilgang til medisiner, fordi den kort sagt gjør det dyrt å kjøpe medisiner og legger føringer for at folk som kan tjene penger på å finne nye medisiner og ta patent på disse.
  2. Dette igjen gjør at det forskes mer på medisiner man kan tjene på å selge, altså medisiner til mennesker og stater med cash-money-flow.
  3. TRIPS-avtalen har eksistert siden midten av 1990-tallet og er godt forankret og har allerede lagt føringer. I 2001 på ministerkonferansen i Doha ble problemet med TRIPS og tilgang til medisin snakket om, og det har siden vært et fokus på å tilrettelegge og lage unntak.
  4. Vi er i 2015 og ting er ikke godt nok endret. Det er hele tiden småpirk, og sånn er det i resten av verden også, i FN, og Norge, og demokratier. Vi har store, omfattende og komplekse systemer som er knyttet til hverandre, og samtidig knyttet til demokrati.
  5. Endringer tar lang tid, det må vi bare innse, men hjelper!
  6. Men hvis man vil gjøre en stor endring krever det at man har et alternativ og en plan for hvordan overgangen skal foregå, og ALLE må være enige i dette.
  7. Tenk om vi er på feil spor i verden, om menneskerettighetene ikke er det rette sporet og kjøre på, de rette verdiene å legge til grunn for alt, hvordan skal man da gå tilbake på noe sånt.
  8. Æææ… men, men, ehm, men hvis .. ååhåhå, argghhh!

* Slike tankerekker kommer man av og til bortom, og de er vriene. I slike tilfeller er det veldig godt å ha med-utvalgsmedlemmer som har vært borti det samme, som kan fortelle at KLART VI KAN FORANDRE VERDEN! Det som er så godt er at vi i Changemaker har en god forståelse for disse store systemene. Gjennom kunnskap og denne forståelsen vet vi også når og hvor man skal påvirke.

Antall forvirrende og frustrerende tankerekker ila. utvalgshelgen: 2
Antall utvalgsmedlemmer beredt til å hjelpe deg hvis du skulle komme utfor det samme: 7 (og forøvrig også hele Changemaker)

Utvalgshelgen var hyggelig av den enkle grunn at handelsutvalget er delt mellom Oslo og Bergen, og våre to grupper fikk endelig møtt hverandre igjen. Dette korte avsnittet har som eneste hensikt å informere om at utvalget er splittet mellom Bergen og Oslo, snufs, men lenge leve skype og all annen teknologi som gjør det mulig. (Eller kanskje ikke ”lenge leve” hvis teknologien er skadelig for miljøet (fly!!) og om selskapene flytter hovedkontor og datterselskaper til land hvor skatteavtalene er gunstigere (Skype!!) #kapitalflukt #ikkjebra #skypeiDublinforeksempel  #fyirland  #merenndettekanikkevi #menhørmedutvalgetforgjeldogkapitalflukt)

Utvalgshelgen var morsom fordi vi fikk tatt morsomme bilder som dette her.

1891304_10155324239960582_2478561940086547243_o 11071756_10155324239945582_5786406472744357937_o

Og til slutt la oss si at utvalgshelgen var lærerik, som jo på mange måter var målet med helgen. Vi fikk satt oss godt inn i TRIPS, BITs (bilaterale investeringsavtaler) og mye mer. Vi føler oss enda mer klare for våren, ÅS, sommerSNU og handelsrelaterte ting som skjer. 

Hurra for utvalgshelg, ikke så hurra for forvirrende og frustrerende tankerekker, hurra for at sola har begynt å smette inn i hverdagen og hurra for at vi nærmer oss ÅS. God påske til alle og enhver, kos dere med Poirot, appelsin, karse, påskeharen, kryssord, egg, kako kanskje og det dere vil kose dere med egentlig. 

Snakkes, over og ut – Handelsutvalget

12. desember

Etiske julegaver

Kari Eriksen sitter i Changemakers handelsutvalg og gir oss noen gode julegavetips:

Da jeg var fjorten og fersk aktivist bestemte jeg meg for å slutte å gi julegaver, fordi jula var blitt en kapitalistisk kjøpefest. Jeg skjønte fort at det ikke var så populært, og bukka under for julegavepresset. Dessuten innså jeg at det er ikke så hyggelig å sitte rundt juletreet og se at alle andre pakker opp gave etter gave mens du sitter der med en FairTrade-rosin. Så hva kan man gjøre i stedet? Tenk samvittighet!

  • Gi folk noe de trenger: hvis storesøster uansett skal kjøpe sykkelsko og lillebror uansett trenger nye fargeblyanter, er ikke det en fin gave? Å gi bort noe som trengs minimerer forbruket, noe som er solidarisk med de som har lite og kan bidra litt til å redusere klimautslipp.
  • Naturlig og hjemmelaga: Drømmefangere, bordpynt og bilderammer kan enkelt lages av ting du finner i naturen. Greiner, kongler, skjell, pressede blomster og småstein er nyttige materialer!
  • Re-design: Brukte klær, kopper, asjetter og glasskrukker kan bli til nye klær, vesker, duker, hjemmedesigna dekketøy, telysholdere, oppbevaringsglass – det er bare fantasien og mengden lim til rådighet som setter grenser her. Jenny Skavlan er glad i redesign!
  • Strikking og hekling: Strikking og hekling er ikke bare lengre for gammeltante Agathe fra Brumunddal. Votter, ullsokker, luer og pannebånd er kule, spesielt hvis de er strikka av bruktgarn eller restegarn. Restegarn er i tillegg mykere enn nytt garn, og hjemmestrikka gaver
  • Brukte bøker: Har du ei bok du liker godt som du vil at noen du kjenner skal lese? Gi bort ditt eget eksemplar eller kjøp et brukt eksemplar – bøkene blir jo ikke dårligere av den grunn! Bare husk at dette fungerer best på klassikere og spesielle bøker. Å gi bort brukte utgaver av billigbøker fra kiosken gir bare dårlig stemning.
  • Hjelp og opplevelser: Denne kjenner du. Gi mamma og pappa barnepass og kinobilletter (selv om de aldri bruker gavekortet er det tanken som teller), gi småsøsken leksehjelp og skøytetimer, gi venner gitartimer og ryddehjelp etter bursdagsfest, bestemor kan få klippekort på vaskehjelp, kjæresten kan få hyttetur på fjellet, vennegjengen middagsbesøk hos deg. Kun fantasien setter grenser. Det er lurt å sette en utløpsdato, ellers blir disse som regel ikke brukt.
  • Ideelle gaver: Å kjøpe en gave med samvittighet fra frivillige organisasjoner er en slager til den som har alt. De fleste blir glade for å få ei geit til en familie i et fattig land, en bit regnskog eller en etisk kaffekopp. Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Regnskogfondet, Flyktningehjelpen, Røde Kors, britiske Oxfam og nesten alle andre organisasjoner har slike gaver. I tillegg har jo Changemaker masse kult etisk stæsj!
  • Etiske klær: Å spleise med noen for å gi etiske klær, det er en skikkelig bra gave som er lett å kjøpe på nett. Klesmerket People Tree er etisk produsert og har blant annet laget kolleksjoner sammen med Emma Watson fra Harry Potter. Sjekk ut Activist fra Amnesty International eller Kingdom for superkule skateklær. Sjekk også ut avisa The Guardians ”Ethical Shopping Directory” for å finne flere etiske klesmerker.
  • Medlemskap i en organisasjon: Har du en venn som vil engasjere seg, men vet ikke helt hvor? Skaff en bunke medlemsblader for forskjellige organisasjoner, og gi disse sammen med et gavekort hvor du lover å betale medlemsavgiften det neste året i en av disse. Eller send vennen din en underskriftskampanje i uka det neste året.
  • Rettferdig: Det finnes som regel en rettferdig eller økologisk versjon av akkurat det du skal kjøpe. Butikker som Body Shop, Friends Fair Trade, Frelsesarmeens Others-merke, Isandi og Arts and Crafts har alle en rettferdig profil. I tillegg er jo FairTrade-merkede varer ganske bra, og gavekort på økologiske og rettferdige kafébesøk burde slå an.

Og husk: hvis du har laga gaven selv har du full kontroll på produksjonskjeden, og du vet om arbeideren (deg) hadde gode arbeidsvilkår og god lønn. Du kan til og med feste en merkelapp på gaven som sier at den er etisk!

PS: Hvis du vil ha flere ideer, sjekk ut facebookgruppa Snill Shopping

H&M og tekstilindustrien i Bangladesh

Forrige helg var det Changemakerhelg, og handelsutvalget var i Oslo og hadde en workshop. Tro til vårt utvalg viste vi en dokumentar om Hennes og Mauritz (H&M) og deres virksomhet i Bangladesh. (Hvis du vil se dokumentaren før du leser videre om saken kan du se den her. Den er ca 22 minutter lang.)

Bakgrunnen for dokumentaren er en annen dokumentar som kom i oktober 2012, som viste arbeidsforholdene for arbeidere på H&Ms fabrikker i Kambodsja. Dårlige arbeidsavtaler med lange dager og lav lønn, repetitive arbeidsoppgaver og farlige arbeidsforhold førte til arbeidere som besvimte på jobb. De samme forholdene har man også sett andre steder H&M har fabrikker.

Nå er det Bangladesh som er fokuset. Bangladesh er det landet i verden med lavest lønninger i tekstilindustrien, og det er rasjonelt for selskaper å flytte produksjonen sin til det landet der produksjonskostnadene er lavest i forhold til salgsprisen på produktet. Problemet er bare at arbeiderne her hverken får levelønn eller ordentlige arbeidsforhold. Og H&M gjør lite med det. Hvorfor? Fordi de ikke eier fabrikkene, de kjøper varene gjennom datterselskaper i skatteparadis.

H&M har opprettet et datterselskap i skatteparadiset Hong Kong, og dette selskapet kjøper inn klær fra fabrikker i Bangladesh. Da kan H&M fraskrive seg ansvaret for dårlige arbeidsforhold – det er jo ikke kjøperen som er ansvarlig! I så fall er jo du ansvarlig for de som har laga den skjorta du har på deg. Her skimter vi altså konturene av et hull i bedrifters samfunnsansvar.

H&M har riktignok hatt møter med Bangladeshiske myndigheter og bedt dem om å sette opp minstelønna i landet – men det er ikke nødvendigvis nok. Hva med å betale mer for klærne de kjøper inn og kreve at underleverandøren betaler høyere lønn til sine ansatte? Og hva med å faktisk betale skatt på varene? For å bruke et engelsk uttrykk: H&M, put your money where your mouth is! Og husk at man kan opptre etisk uten av det finnes en lov som tvinger deg til det.

PSST: Lurer du på hva Changemaker gjør med dette? Sjekk ut kampanjen Clean Clothes Campaign som vi er med på!

BITs biter faktisk

I vår skrev jeg i min masteroppgave om sammenhengen mellom bilaterale investeringsavtaler (BITs) og utenlandske direkteinvesteringer (FDI) , og fant at det er svært usikkert om BITs fungerer etter hensikten: Å øke investeringer fra utlandet. Jeg mener derfor at BIT ikke er et godt verktøy for å skape vekst og utvikling. Dette er nå i ferd med å bli en rapport som Changemaker skal publisere om noen uker.

Nylig ble kampanjen BIT-fritt, som Changemaker er en del av, lansert. Her krever 25 organisasjoner at Norge ikke inngår nye BITs, at de vi har nå blir sagt opp og at Norge jobber internasjonalt for at investorer skal få flere bindende plikter. Koordinator for Handelskampanjen, Tore Isungset Støve, skrev 13.august et innlegg i Dagsavisen om hvorfor vi krever et BIT-fritt samfunn:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread280819/

Fremskrittspartiet ved Morten Høglund er mye mer positiv til slike investeringsavtaler, og svarer med at BIT ikke biter:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread280960/#post_280960

Jeg mener Høglund i sitt innlegg unnlater å fortelle så store deler av historien at innlegget hans gir et svært misvisende bilde av BITs. Under er mitt svarinnlegg (som Dagsavisen dessverre ikke hadde plass til å trykke).

Ukritisk hyllest

Morten Høglund anklager i Dagsavisen 15.august BIT-fritt-kampanjen for å være konspiratorisk, for i neste omgang å ukritisk hylle bilaterale investeringsavtaler (BIT). Dette til tross for at de har vært utsatt for mye kritikk de siste tiårene, også av institusjoner som Verdensbanken og UNCTAD.

Høglund peker på at flere forskningsrapporter finner en positiv sammenheng mellom BITs og utenlandske direkteivesteringer (FDI). Dette stemmer for så vidt, men det han unnlater å nevne er at like mange forskningsrapporter ikke finner noen sammenheng. I  vår leverte jeg en masteroppgave i samfunnsøkonomi ved UiO der jeg gikk gjennom 16 empiriske artikler som  undersøker dette spørsmålet.  Halvparten av disse finner en positiv effekt av BITs på FDI, mens resten ikke finner det.

Høglund er også ganske bastant i sin påstand at BITs kan virke som en erstatning for svake institusjoner. Fire av rapportene jeg har analysert tester for dette. To finner ingen bevis, mens de resterende finner svake bevis som ikke er robuste for variasjoner. Dette er ikke godt nok til å kalle BITs en løsning for svake institusjoner.

FDI har potensial til å gi både positive og negative effekter, og de forventede effektene på et vertsland er derfor vanskelig å forutsi. Når det også er såpass stor usikkerhet knyttet til om BITs gir økte investeringer, er det å peke på BITs som et nødvendig utviklingspolitisk verktøy høyst diskutabelt. Det som er felles for alle forskerne som har analysert effekten BITs har på FDI, uavhengig av om de finner noen effekt eller ikke, er nemlig at de mener det er andre ting som er viktigere for vekst og utvikling enn signering av en BIT.

Høyre har vært i hardt vær de siste dagene for å ikke se til forskning når de kommer med forslag til politiske løsninger. Fremskrittspartiet gjør i dette tilfellet noe som i mine øyne er hakket verre, nemlig å bare se til den forskningen som støtter eget syn og avfeie annen kritikk som konspiratorisk.