olje

Naturens gang

I en leder på tu.no, beskriver Tormod Haugstad treffende statusen i norsk olje-/klimapolitikk (ja, Borten Moe, olje og klima er og bør være ett politikkområde): på klimasiden venter vi på kampene innad i EU før vi gjør noe selv. I mellomtiden skylder vi på nedgangstider i økonomien og næringslivshensyn. Samtidig svinner troen på at klimatiltak er noe man kan tjene penger på (ved å selge månelandings-teknologi). Det eneste området med framgang er i oljepolitikken: dypere, bredere, mer effektivt – og ikke minst mer.

Den beste beskrivelsen handler likevel om den grunnleggende sammenhengen mellom oljeproduksjon og klimagassutslipp som mange slutter seg til. Haugstad skriver: «Å la oljen ligge i bakken er også et klimatiltak, men så dyrt at ingen politikere tør snakke høyt om det.»

Paradokset burde være åpenbart: forestillingen om at det er et for dyrt tiltak å ikke gjøre noe.Eller at det skulle koste noe i det hele tatt.

Logikken er skremmende. Helt til den dagen det koster mer å utvinne petroleumsressursene våre enn vi det vi selger dem for, vil det være ekstremt «dyrt» å la være. Så da er det eneste fornuftige å gjøre å fortsette. Det er naturens gang.

Det går selvfølgelig an å innvende at samfunnsøkonomiske kostnader bør tas med i regnestykket. Utvinningskostnadene må da legges sammen med de kostnadene som kommer med økte klimaendringer. Hvis vi så kommer i pluss er det økonomisk fornuftig. Problemet er at vi ikke vet hvor mye den produksjonen vi gjør i dag vil koste oss om femti år. Om hundre år.

Men pytt, hvorfor ta sorgene på forskudd?

Advertisements

Respektløst av Borten Moe

TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har, siden han overtok posisjonen til tidligere minister Terje Riis-Johansen i vinter, gått svært langt i å fjerne «energi» fra tittelen og kun konsentrere seg om ett mål: høyest mulig oljeproduksjon så lenge som mulig. Petroleumsmeldingen, som ble lagt fram i sommer, skal følgelig legge til rette for et høyt aktivitetsnivå «i generasjoner fremover«. Det innebærer økt utvinning av de feltene som allerede er i drift, utvinning av de feltene vi finner, fortsatt høy leteaktivitet, og ikke minst å sette i gang åpningsprosesser på de områdene som ikke allerede er åpnet.

For å få dette til, er nå ministeren klar til å gå til «kamp med miljøbevegelsen» om agendaen i miljø og energidebatten. Han mener at «miljøbevegelsen aktivt legger kjelker i veien for at vi skal lykkes med våre ambisiøse fornybare mål» og at vi i for stor grad får definere vårt verdensbilde.

Wow. Kanskje vi skal la dette med «ambisiøse fornybare mål» ligge (!), og gå rett til agendasettingen. For jeg lurer på noe:

Hvor mange millioner brukte Statoil på sin omfattende «informasjonskampanje» tidligere i år (husker kanskje helsidene i alle landets større aviser)? Hvor mye av budsjettet til Statoil (og resten av oljeselskapene som vi staten har eierskap i gjennom oljefondet) går årlig til omdømmebygging, lobbyisme og informasjonskampanjer enten direkte eller gjennom organisasjoner som Oljeindustriens Landsforening (OLF)?

Da hele den norske (utvidede) miljøbevegelsen gikk sammen og jobbet målrettet mot å verne Lofoten, Vesterålen og Senja klarte vi å få gjennom et midlertidig halvkompromiss, selv med alle miljøfaglige offentlige instanser på laget. Argumenter fundert på rettferdighet i klimaspørsmål og ressursutnyttelse, og forvalteransvar for naturen holdt bare halve veien mot argument fundert på selv-sentristisk økonomisk fortjeneste.

Men denne første typen argumenter hører kanskje ikke hjemme i den norske debatten lengre? Eller hva slags fakta er det som mangler i «vårt verdensbilde»? Borten Moe etterlyser flere akademikere i debatten, men hvem skal dette være?

Kanskje jeg misforstår noe. I så fall, vær så snill å forklar, for dette er et hån.

Klimaendringer – et enveis fenomen?

Åpenbart, hvis man leser oppdateringen til forvaltningsplanen for Barentshavet & Lofoten.

Bare en tankevekker.

«Fremover vil sannsynligvis den samlede belastningen fra klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning øke … hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensing, klimaendringer og havforsuring … sentral utfordring er å få mer kunnskap om tempoet og effekter av klimaendringer, havforsuring … også behov for mer kunnskap om hvordan effekter av havforsuring og klimaendringer kan samvirke med hverandre og med effekter av andre menneskelige aktiviteter som fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk … bestemt av både store, ytre påvirkninger som havforsuring og endringer i klima … behov for mer kunnskap om konsekvenser av langtransportert forurensning og effekter av forurensning, konsekvenser av klimaendringer … har kunnskapsgrunnlaget om effekter, omfang og tempo i klimaendringer og havforsuring endret seg betydelig … skadevirkninger, særlig fra klimaendringer, kan få langvarige eller irreversible konsekvenser … Klimaendringer forventes å gi store endringer i økosystemet i Barentshavet … Transportveien inn i havområdet og spredning av miljøgifter innenfor området forventes å bli betydelig påvirket av klimaendringer …  Kunnskapsgrunnlaget knyttet til klimaendringer, havforsuring og havis tyder på at disse faktorene vil ha vesentlig betydning … kunnskapsbehov innenfor tema som fremtidig innstrømming av atlanterhavsvann og konsekvenser av klimaendringer på komponentene i økosystemet … Klimaendringer, havforsuring og redusert utbredelse av havis ventes imidlertid å utgjøre en vesentlig del av samlet belastning på økosystemer og arter i årene fremover … modeller for klimaendring tyder på at det vil bli en økning i temperaturen, reduksjon i isdekket og ytterligere forsuring av havet … Klimaendring kan føre til endrede fysiske forhold og isdekke, som i stor grad vil påvirke utbredelse og fordeling av fiskeartene … Klimaendringer diskuteres derfor nå som en viktig utløsende faktor for bestandsnedgang hos sjøfugl … Årsakene til disse endringene er sammensatte og bare delvis forstått, men kan blant annet skyldes klimarelaterte endringer i de marine økosystemene … settes i sammenheng med både klimatiske endringer og fiskerienes direkte og indirekte påvirkning på byttedyrbestandene … disse komplekse relasjonene i tillegg påvirkes av storskala klimaendringer Klimatiske forhold har ført til endringer i utstrekning og kvalitet på drivisen i Vestisen … For istilknyttede arter (ishavssel, ringsel, isbjørn) vil klimaendringer direkte påvirke tilgjengeligheten av egnet leveområde … effektene av klimaendringer på sjøpattedyr vil øke frem mot 2025 … frigjøringer fra deponier i miljøet som følge av klimaendringer … Transportveien inn i havområdet og spredning av miljøgifter innenfor området forventes å bli betydelig påvirket av klimaendringer … viktig i det videre at man fokuserer på å bedre kunnskapen om effekt av klimaendringer … behov for kunnskap om samvirkende effekter av stoffene og mellom miljøgifter og andre stressfaktorer som for eksempel klimaendringer … Variasjon i klima og påvirkning fra menneskelig aktivitet i området setter rammer for bærekraftig virksomhet i utredningsområdet … økt oppmerksomhet på hvordan effekter av havforsuring og klimaendringer kan samvirke … Havforsuring og klimaendringer vil også kunne påvirke transport av forurensning inn i området … Klimaendringer i Barentshavet kan gi store konsekvenser for økosystem og samfunn … viktig å fokusere på effekter av klimaendringer på teknologi, industristruktur og risiko for akutte uhell … Klimaendringer og effekter av disse er et overgripende tema som mange andre kunnskapsbehov er forventet å spille opp mot … Utvikling i ressursgrunnlaget, klimaendringer, teknologi og rammebetingelser vil påvirke fremtidig næringsvirksomhet basert på marine ressurser … Effektene av klimaendringene er usikre, blant annet knyttet til havforsuring … Klimaendringer med dertil stigende havtemperatur, økt issmelting, havforsuring og langtransportert forurensning hører med i dette bildet … gjort rede for belastninger på økosystemet fra menneskeskapte påvirkinger utenfra, som klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning … Endringer i klima vil kunne påvirke flere av disse faktorene … Samlet sett er det klima og fiskeri som vil ha størst effekter for bunnøkosystemenes artssammensetning, utbredelse og produksjon … Klimaendringer har allerede ført til endrede fysiske forhold og isdekke … Den samlede belastningen, enten det skyldes klimaendringer, annen menneskeskapt påvirkning eller en kombinasjon av disse, er i dag for stor … Disse faktorene er klimaendringer/ økt sjøtemperatur, konkurranse med fiskeriene og oljeforurensning … Sjøfugl vil alltid være påvirket av klimaendringer … På lengre sikt enn 2025 kan klimaendringer og eventuelt havforsuring likevel bidra til at den samlede påvirkningen fra menneskelig aktivitet øker … Arter som allerede er påvirket av klimaendringer vil være ekstra utsatt ved økt miljøgiftbelastning … For istilknyttede arter (ishavssel, ringsel, isbjørn) vil klimaendringer direkte påvirke tilgjengeligheten av egnet habitat … mulige effektene av klimaendringer på islevende sjøpattedyr … kan klimaendringer og eventuelt havforsuring likevel bidra til at den samlede påvirkningen fra menneskelig aktivitet øker … effektene av klimaendringer på sjøpattedyr vil øke frem mot 2025 … Hvor stor påvirkningen vil bli avhenger av klimautviklingen … Effekter av klimaendringer er en overgripende faktor som påvirker både økosystem og samfunn … effekter av pågående storskala klimaendringer kommer i tillegg til de øvrige påvirkningene … betydelig svikt i reproduksjon hos islevende selarter er de første tydelige effektene av klimaendringer på økosystemene … Fremover vil sannsynligvis den samlede belastningen fra klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning øke og få større betydning … indikasjoner på at klimaendringer kan føre til endret fordeling av plankton i havområdene … eventuelle direkte effekter av klimaendringer og forsuring på fiskebestander, deres føde og predatorer … hovedutfordringene i perioden frem mot 2020 er langtransportertforurensning, klimaendringer … usikkert hvilken samlet påvirkning de ulike aktivitetene, klima og forsuring av havet vil få på økosystemene … Klimaendringer og havforsuring er i ferd med å inntre raskere enn man tidligere ventet … hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensning, klimaendringer … Havforsuring og klimaendringer er de største utfordringene vi står overfor i tiden fremover …  viktig å øke kunnskapen om samvirkende effekter av havforsuring og klimaendringer … ny utfordring dersom slike områder blir isfrie som følge av klimaendringer … lite kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter eller mellom miljøgifter, havforsuring og klimaendringer … kan bli økte effekter av både klimaendringer og havforsuring … lite kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter, og mellommiljøgifter, havforsuring og klimaendringer Klimaendringer og havforsuring vil også påvirke organismene, og samvirkende effekter av klima, havforsuring og miljøgifter er et sentralt tema der det er store kunnskapsbehov …»

Meld. St. 10 (2010-2011): Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet 2011)

Klart for Oljeuka 2011

«Hæ, skal dere ha 150 000 kroner for å vise en 50 minutters dokumentar?» Etter en telefonsamtale med NRK arkivsalg kommer en påminnelse om det er ikke alt som går smooth med engasjement alene. Ideelle organisasjoner, og særlig ungdomsorganisasjoner, er ofte nødt til å være pragmatiske: kutte kostnader, be om gratistjenester og dugnadsarbeid. Kontrasten er stor til oljenæringa, som kan strø om seg med penger: stipender, reklamekampanjer, betalte lobbyister, bestilte rapporter, konferanser, fine middager og høye lønninger.

Floor Knights

Da er det fint å tenke på at når det nå er litt over en uke til Oljeuka 2011 starter, med arrangementer over store deler av landet, får vi en uke som ikke hverken har blitt kjøpt eller kan kjøpes for penger (det er selvfølgelig gratis) – uten at vi har trengt å være pragmatiske. Vi er stolte av å presentere arrangementer med band, artister, forfattere, politikere, professorer som praktisk talt stiller opp for litt pizza.

Det hele sparkes igang i Bergen søndag kveld, 23. januar, hvor Youth Pictures of Florence Henderson inntar Kvarteret. I Oslo er det åpning med trippelkonsert dagen etter, og uka fortsetter med debatter, danseshow, konserter, bokbad, filmvisninger, før det avsluttes med en lysmarkering som pågår samtidig i Norge, Pakistan, Kenya, Ungarn og Island.

Youth Pictures of Florence Henderson

I vår skal forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten være ferdig, og vi får en pekepinn på hvor langt det vi er villige til å la oljeavhengigheten gå. Så ta med deg en venn eller ti, gjør opp med eksen, ring gamle klassekamerater, og send melding til bestemor, for det er du som avgjør om det er penga eller engasjementet som vinner til slutt.

Mer og oppdatert informasjon finner du på Oljeuka 2011 på facebook, og på oljeavhengig.no/oljeuka.

Nok paradoks, nok pessimisme

Jens Stoltenberg er en smart samfunnsøkonom og en dyktig politiker, det er jo ikke uten grunn at han er statsminister for tredje gang. Men på når det kommer til hans betraktninger rundt klimapolitikk er det mye som skurrer, jeg begynner rett og slett å bli lei villedninger og lureri. For rundt en måned siden tok han bladet fra munnen, og talen var mer rett frem enn den har vært noen gang: «Nye oljefelt bra for klimaet» kunne vi lese i Bergens Tidene.

Lånt av aftenposten.no/Olav Olsen - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3862573.ece

I en rekke intervjuer, som kom i forbindelse med lanseringen av boken «Klimaparadokset» av Kjetil B. Alstadheim, legger Stoltenberg ut om nødvendigheten av en global klimaavtale, pris på klimagassutslipp, kostnadseffektivitet og hva godt er. Vi kan lese om naiviteten i å tro at vi kan gjøre noe som helst uten at resten av verden er med oss. Og vi kan lese om fattige mennesker som trenger norsk energi. I form av olje, visstnok.

(mer…)

Høringsuttalelse fra Changemaker ifm. forvaltningsplanen

Høringsuttalelse fra Changemaker i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Changemaker takker for muligheten til å komme med innspill til oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon som jobber aktivt med Nord/Sør- problemstillinger. På bakgrunn av et slikt perspektiv, oppfordrer vi Regjeringen til å ikke åpne for petroleumsvirksomhet i overnevnte områder.

(mer…)

Screw you guys, I’m going home

Det ble et kort, men spennende opphold her i Bonn for min del. I dag drar jeg tilbake til Norge for å være med på innspurten i forberedelsene til tidenes Changemaker-kampanje. Behovet for å sende Norge på rehab synes bare å bli større og større for hver dag som går. Alle diskusjoner og alle tanker jeg gjør meg om forhandlingene i Bonn og klimapolitikk generelt ender opp i en konklusjon: Vi må bli kvitt oljeavhengigheten vår.

Jeg er utrolig glad for at Landsstyret i vinter valgte å fokusere hjemme og rette kravene mot Norges store klimaproblem. Olja. Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) har en direkte link til det som skjer her.Et vedtak om varig vern av LoVeSe vil kunne få en svært positiv innvirkning på forhandlingene og er kanskje noe av det beste Norge kan gjøre for å få til en ambisiøs, rettferdig og bindende avtale.

Hele situasjonen er preget av en enorm tillitskrise mellom utviklingsland og rike land. Jarands post om det som skjedde i dag i forhold til 1,5-gradersmålet viser at dette enorme tomrommet mellom de mest kyniske landene og de mest sårbare landene står i fare for å bli større heller enn fylt med positivitet. Noen må bygge bro, og et vedtak om et oljefritt LoVeSe vil være et sterkt signal fra Norge om at vi er klare for å for å bruke stein til å bygge en bro framfor å kaste dem i glasshuset de nå sitter i.

Jeg gleder meg til å kjempe den kampen sammen med Changemakere og andre klimaaktivister i året som kommer. Vår tids viktigste avgjørelse i Norge står på trappene. Og vi kommer til å stå midt oppi den kampen.
(forresten: Jarand blir jo til lørdag, og forhåpentligvis rekker han å blogge litt i innspurten også. Så følg med!)