NATO

Sluttbrukererklæring i NATO?

Norge er en av verdens største eksportører av våpen og ammunisjon og salget øker stadig. I flere år har Changemaker jobbet for at regjeringen skal gjøre kontrollen av norsk våpeneksport bedre ved å be land som kjøper våpen av Norge skrive under på en sluttbrukererklæring. Et slikt dokument vil si at land som kjøper våpen av Norge ikke kan selge disse videre uten at Norge går med på det.

I dag krever ikke Norge sluttbrukererklæringer fra våre allierte, altså NATO-land og nordiske land, men i regjeringseklæringen til den sittende regjeringen står det at de vil jobbe for å innføre sluttbrukererklæringer fra alle land. De vil også jobbe for at dette blir norm i NATO. At noe blir en norm i en allianse som NATO vil si at det blir forventet oppførsel og at det da underforstått kreves at alle medlemslandene skal tilpasse seg den nye ordningen.

Det å få til endring i en organisasjon som NATO er ganske så vanskelig. Norge har begynt å undersøke hvordan andre NATO-lands eksportregelverk forholder seg til sluttbrukererklæring. I følge utenriksminister Jonas Gahr Støre vil denne informasjonen bli brukt til å “vurdere konkrete skritt innenfor NATO med sikte på å utvikle en felles norm når det gjelder kravene til sluttbrukerdokumentasjon”. Dette er et temmelig vagt mål, og det er også noe som kommer til å ta lang tid.

Vi mener at det er bra at Norge jobber for å få til endring i NATO. Men vi ser ingen grunn til at Norge bør vente på NATO når situasjonen i dag er at norske våpen kan havne i krig og konflikt gjennom videresalg fra allierte land.

Advertisements

Regjeringens nyttårsforsett

Vi har entret et nytt tiår. Dette årtusenets første desennium, som vi nå har lagt bak oss, ble oppsummert av blant annet Time Magazine som helvetes tiår. Krigen mot terror, finanskrisen og tsunamien er noen av årsakene til dette.

Vi er inne i et nytt tiår, og et nytt år. Tjue ti. Vi kan rette opp noen av feilene fra i fjor, og best av alt – vi har nye muligheter. Regjeringen også. Her er Changemakers nyttårsforsett for regjeringen:

1.    Begynne å trene. Bygge muskler som skal brukes for å takle verstingene i de internasjonale forhandlingene om en avtale for regulering av handel med håndvåpen. Innføre sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land.
2.    Gå ned i vekt. Antall kilo norske CO2-utslipp må ned med 40% innen 2020. Hjemme!
3.    Pusse opp. Fundamentet i politikken vedrørende Verdens Handelsorganisasjon slår store sprekker til tross for en finere fasade og trenger derfor grundig oppussing. Det holder ikke å late som man er utviklingslandenes beste venn når sannheten er at norske fiskeinteresser fører til enorme negative konsekvenser for utviklingsland.
4.    Rydde opp i alt gammelt rot. Gå gjennom alle norske lån gitt til utviklingsland og slette all eventuell illegitim gjeld som blir funnet.
5.    Bruke penger mer fornuftig. Sørge for at de selskapene oljefondet er eiere i oppfører seg og ikke volder andre mennesker skade. Første utfordring: det sveitsiske legemiddelselskapet Novartis.

Disse forsettene skal være fullt mulige å holde hvis regjeringen vil. Vi skal sørge for ekstern disiplin, dersom det skulle skorte på den interne.

Igjen – godt nyttår alle sammen. Vi skal forandre verden i 2010 også. Selvsagt.

Jonas nesten skolegutt

Jonas nesten

I dag ble den tidligere omtalte eksportkontrollmeldingen debattert i Stortinget. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der for å svare Stortinget på deres innlegg om meldingen for regjeringen.

Stortingsrepresentanter reiste problemstillingene om Norge som stor eksportør av våpen samtidig som vi ønsker å være en fredsnasjon, og mangel på kontroll over hvor norske våpen havner blant annet fordi vi ikke stiller krav om sluttbrukererklæring ved salg av våpen og ammunisjon til Nato-allierte. Debatten ble også stor rundt prosessen for behandlingen av stortingsmeldingen i Stortinget- utenrikskomitèen holdt ingen åpen høring for sivilsamfunnsorganisasjonene, noe vi var veldig skuffet over. (Les mer her: http://changemaker.no/article/articleview/7964/1/32/)

Poenget mitt er imidlertid hva Jonas Gahr Støre svarer på kritikken. Han har tydelig lest leksene sine, og han fremdører dem ganske overbevisende. Nesten som en flink skolegutt. Problemet er at leksene er gitt av Nato, og spørsmålet er om Jonas’ skoleflinkhet nødvendigvis er rett selv om læreren blir fornøyd.

«Vi skal se på dette med sluttbrukererklæring, og vurdere dette nøye,» sa Støre, og så langt hørtes dette VELDIG bra ut! Men så:  «og samtidig opprettholde et høvelig forhold til våre allierte». Det er denne setningen jeg frykter. Jeg frykter at dette betyr at hensynet til Nato-allierte skal veie tyngre enn hensynet til verdens fattige som rammes av håndvåpen på avveie. Jeg er redd for at dette kan bety at vi stiller spørsmålstegn ved noen «uviktige» Nato-allierte som Tsjekkia, som blant annet har eksportert våpen til Sri Lanka i mange år, men at vi ikke kommer til å stille spørsmålstegn ved hva viktigere Nato-allierte som USA gjør, til tross for at de forsyner Israel med enorme mengder våpen. Noen ganger må vi tørre å si i mot læreren. Dette er en sånn gang.

Våpeneksport: statssekretær Walaas tatt på senga

NRK

I dag kom den årlige eksportkontrollmeldingen fra regjeringen. Eksportkontrollmeldingen er en stortingsmelding som rapporterer om den norske våpeneksporten det foregående år. Meldingen som kom i dag tar altså blant annet for seg hvilke land Norge har eksportert våpen til og hvor mye vi har tjent på våpensalget. Les meldingen her: http://www.regjeringen.no/pages/2199045/PDFS/STM200820090042000DDDPDFS.pdf

Meldingen er dyster på mange måter, blant annet er det lite nytt om merking og sporing, som er en forutsetning for å skaffe kontroll over hvor norske våpen ender opp. Les mer om dette her: http://changemaker.no/article/articleview/7960/1/32/

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Elisabeth Walaas (Ap), la frem meldingen i et åpent møte i dag. Dagsrevyen var til stede under lanseringen, og resultatet av dette fikk kveldens nyhetstørste se i kveldens sending. Det er ingen tvil om at regjeringen har store forklaringsproblemer når det kommer til kontroll på norsk våpeneksport. Norge krever ikke sluttbrukererklæring av Nato-allierte, en garanti som kunne forsikret oss om at de vi selger våpen til ikke selger dem videre til land som Norge ikke tillater som mottakere av norske våpen. Ettersom Nato-allierte ikke trenger å skrive under på en slik erklæring betyr det at de står fritt til å eksportere norske våpen videre til land som Sri Lanka, Kongo, Saudi Arabia og Israel uten at Norge legger seg opp i dette. Vi vet at land som Norge eksporterer våpen til selger våpen til disse landene, som det etter norsk lov er forbudt å selge til. Det er god grunn til å tro at dette skjer.

«Vårt forhold til de Nato-allierte må bygge på tillit,» sier statssekretæren. Det er et underlig argument når USA krever sluttbrukererklæring av alle land de eksporterer våpen til, også Nato-allierte, fordi de er livredde for at amerikanske våpen skal havne i hendene på terrorister. Og kan vi egentlig ha tillit til de allierte?

Det er altså ikke rart at regjeringen har forklaringsproblemer. Den mangler jo kontroll! Dette er naturligvis problematisk for et land som ønsker å smykke seg med tittelen «fredsnasjon». Men er det nødvendigvis en god strategi å benekte fakta?

(mer…)

Norges rolle i Afghanistan

Kom nettopp hjem fra en debatt på Chateau Neuf her i Oslo med tittelen «Norge i Afghanistan». Norges rolle i Afghanistan er et omdiskutert tema, og det er også ulike meninger om dette innad i Changemaker. Det kommer til å bli interessant på årssamlingen nå i juni da vi skal diskutere en ny uttalelse på Norges rolle i Afghanistan, og jeg vil gjerne starte diskusjonen allerede her og nå.

Jeg hadde på vegne av Changemaker forberedt et innlegg til debatten som grunnet tid ble kortet ned en del, men jeg vil uansett lime inn det opprinnelige innlegget her.

(mer…)

3000 km på buss, demonstrasjonstog og politisperringer

i-demonstrasjonstoget21

4. april fylte NATO 60 år, og det var toppmøte i Strasbourg i Frankrike. På buss fra Oslo til Strasbourg var Changemaker med i demonstrasjonstog mot NATOs rakettforsvarplaner i Europa.

Missile defence makes no sense!
NATO vedtok på forrige toppmøte at alliansen skulle begynne på planene for å bygge opp et rakettforsvar (missile defence) over Europa. Vi har i den siste tiden hørt mer om våpenkappløp og atomopprustning enn på lenge, og vi ville derfor gi denne saken ekstra oppmerksomhet. Et rakettskjold over USA og Europa ekskluderer store deler av verden og inviterer til en opprustning få land har råd til eller lyst til å være med på. Uansett om man er for eller imot NATO, er dette en tapssak som ikke kommer til å føre til mer sikkerhet i verden – og vi fikk med oss mange i demonstrasjonstoget til å rope missile defence makes no sense!aksjonsverksted-pa-jordet1

3000 km på bussaksjonsverksted-pa-jordet
NATOs atomvåpenpolitikk, krigen i Afghanistan, NATO-quiz og alternativer til NATO. Dette var noe av debattene vi hadde på bussen på vei ned, og som gjorde de drøye 20 timene det tok å komme frem både lærerike og morsomme. Men turen var ikke helt uten komplikasjoner. Da vi kom frem var veien stengt, og for å komme oss dit vi skulle demonstrere måtte vi gå en mil gjennom den tyske landsbygda. Vi hadde ikke sittet på buss i over 20 timer for å snu, så tidlig lørdag morgen la vi ut til fots mot Kehl, den tyske nabobyen til Strasbourg hvor demonstrasjonstoget skulle starte fra.

Politi- og kaffepause på jordet
Etter 15 minutter kom seks store politibiler og stanset oss ute på et jorde. Omtrent 30 politimenn stilte seg bredbeint opp med jevne mellomrom, iført full kamputrustning med batonger, hjelmer og våpen, og fortalte at her måtte vi stå i en time da Obama skulle kjøre på motorveien lengre borte. Til tross for den noe skremmende måten å bli møtt på av det tyske politiet, ga de oss kaffe mens vi ventet på å få gå videre.

Demonstrasjonen
Da vi omsider kom frem til Kehl, møtte vi omtrent 8000 andre demonstranter, men på grunn av at noen få demonstranter i Strasbourg hadde tent på bygninger og gjort hærverk, ble vi stanset ved at broa mellom Kehl og Strasbourg var stengt av politi og vannkanoner. Men demonstrasjon ble det likevel, og til tross for at vi ikke kom inn til Strasbourg ble det en solfylt, fredelig, og politisk aktuell demonstrasjon med mange gode paroler og slagord mot krig. Ytringsfrihet på sitt reneste.

utsikt-over-demotoget2masse-politi1

60årslag – men hva har vi egentlig å feire?

NATO fylte 60 år på lørdag, og feiringen ble et heller kleint familieselskap
North Atlantic Treaty Organization, forsvarsalliansen som i 1949 ble opprettet på grunn av frykten for kommunismens spredning i Europa fylte 60 år 4. april. Grunnlaget for alliansen er artikkel 5 som sier at et angrep på ett eller flere av NATOs medlemsland er et angrep på alle medlemslandene, og som medlem av NATO er man dermed forpliktet til å forsvare de andre landene om de blir angrepet. Det har gått 60 år, og jeg spør meg hva alliansen egentlig har å feire.

«Out-of-area»-strategien
Etter den kalde krigen – da verken kommunismen eller Sovjetunionen var noen trussel lengre – skulle man kanskje tro at NATO så oppdraget sitt som utført og la planene på hylla, men da medlemslandene hadde fått økt egeninteresse av å være en del av den vestlige alliansen, fortsatte landene samarbeidet og redefinerte det de så som NATOs oppgaver i verden. Ut av denne redefineringen kom en ny strategi – «out-of-area»-strategien – som har gitt alliansen mulighet til å gå til krig utenfor alliansens område, uten at medlemslandene er direkte angrepet og uten tydelig FN-vedtak. Strategien kan med rette kritiseres for at den svekker FNs rolle og dreier det som opprinnelig var tenkt til å være en forsvarsallianse mot en mer offensiv og krigførende praksis.

Rakettforsvar
Et rakettforsvar har vært en dårlig idé helt fra starten av. Mange omtaler hele rakettforsvarplanen som et usannsynlig prosjekt som er for komplisert og for dyrt til at det gir noen mening i å satse på det. Og hadde det vært praktisk og økonomisk ansvarlig å satse på det, ville det likevel ikke vært noen sikkerhetspolitisk mening bak dette prosjektet. Vi opplever allerede økte spenninger mellom Russland og USA når denne saken er opp til behandling, og med tanke på nylige oppskytninger av raketter med eller uten satellitter, kan det virke som om ikke planen til nå har oppfordret til opprustning heller enn til å skape trygghet.

NATO vedtok på forrige toppmøte at alliansen skulle begynne på planene for å bygge opp et rakettforsvar over Europa. Et rakettskjold over USA og Europa ekskluderer store deler av verden og inviterer til en opprustning få land har råd til eller lyst til å være med på. Uansett om man er for eller imot NATO, er dette en tapssak som ikke kommer til å føre til mer sikkerhet i verden.

Krigen i Afghanistan
Etter terrorangrepet 11. september 2001, har NATO hatt kommandoen over ISAF-styrken i Afghanistan, hvor Norge er med i krigføringen. I 2007 døde 6500 mennesker som følge av den væpnede konflikten mellom Taliban og de internasjonale styrkene. Dette er det høyeste tallet på antall drepte siden Talibans fall i 2001. Flere år etter krigens utbrudd har USA og NATO ikke lyktes i å nedkjempe Taliban militært. Krigen har virket mot sin hensikt, og har bidratt til mer terrorisme gjennom at den har styrket den afghanske befolkningens støtte til opprørsgrupper og Taliban.

FN eller NATO?800px-flag_of_nato_svg
NATO er ikke noe selverklært alternativ til FN, men ser seg selv uansett som et viktig ledd i et forsøk på å skape verdensfred og til og med utvikling. Å bevare fred og sikkerhet, og trygge felles frihet, kulturarv og sivilisasjon er noe av det alliansen anser som sine hovedoppgaver. På listen over fredspolitiske mål kommer også politisk stabilitet, økonomisk utvikling og varig sikkerhet gjennom konsultasjoner og samarbeid med partnerland, samt bidra med fredsbevarende oppgaver og krisehåndtering.

Mens FN har 102 medlemsstater og NATO 28, finner vi mesteparten av verdens rikeste og mektigste land blant de 28. NATO står nå for 70 prosent av verdens samlete militærutgifter, og det er en problematisk utvikling for FNs mulighet til å ha den tyngden FN bør ha i fredsskapende arbeid. «Out-of-area»-strategien, rakettforsvarplaner og den mislykkede krigen i Afghanistan er alle eksempler på at NATO kanskje ikke har så mye å feire etter 60 år som «forsvars»allianse. Vi ser en verden med økt usikkerhet, ikke sikkerhet og økt maktkonsentrasjon hos vesten og det rike nord, ikke en verden hvor de fattigste landenes stemme veier like tungt som de burde.

Norge og NATO
Norge bør være enda mer klare på at det er FN som er den fredsskapende og inkluderende organisasjonen vi bør satse på. I dag prioriterer Norge NATO i for stor grad i forhold til FN. Det er et stort problem for FNs muligheter at verdens rikeste landgruppe prioriterer ressursene på NATO-samarbeid heller enn å styrke FN, i tillegg til å operere utenfor folkeretten. Gjennom å være klar på at det er FN som er den rette veien å gå for å skape en stabil verdensfred, kan Norge hindre at NATO beveger seg i en retning der alliansen av få mektige land tar på seg en ledende rolle i verdensproblemer FN allerede prøver løse ved hjelp av fredlige midler, og i et samarbeid med alle verdens land.