Terror, innvandring og holdninger

Terror slår til i Europa igjen. Igjen står verden sammen gjennom ”Je suis…” som dessverre har måtte blitt brukt flere ganger de siste årene. Det er likevel ikke alle som skriver om samhold og kjærlighet. Det er ikke alle som sender varme ord til Brussel. ”Steng grensene!” var Donald Trump sitt motsvar til terroren. Høyreradikale i Europa mener det samme. De mener innvandring er problemet.


Jeg mener at måten vi mottar mennesker på flukt og hvordan samfunnet vårt inkluderer dem spiller en avgjørende rolle for å forhindre terror, men også for å skape en rettferdig verden. Jeg vil her se nærmere på hvordan hver og en av oss, som Changemakere, kan jobbe med dette.

De som roper på stengte grenser og stans i innvandringen ser gjerne på terrorangrepene i Paris og Belgia som en handling utført av ”de andre” – utlendinger som kommer for å ødelegge ”vesten”. Det kan tyde på at sannheten er at det er ”en av oss” som står bak. Som Iyad El-Baghdadi skriver: ”De er et produkt av vårt samfunn” – Radikaliserte europeiske muslimer som ikke føler seg europeiske1.

Både Frankrike og Belgia er polariserte samfunn. Det er internt mye hat og frykt for Islam og muslimer. Forstedene, hvor muslimer utgjør en stor andel, blir omtalt som gettoer der fattigdom, vold og høy arbeidsledighet dominerer. Disse muslimene føler seg fremmedgjort fra resten av samfunnet og som annenrangs borgere2. Dette gir grobunn for radikalisering. Dette kommer til uttrykk blant annet i antall fremmedkrigere til Syria og IS, hvor Belgia og Frankrike topper listen.

Den fiendtlige retorikken som brukes i dag omkring innvandring og mennesker på flukt skaper et skille i samfunnet mellom ”oss” og ”dem”. Både dem som kommer nå, men også de som har bodd her lenge. ”De andre” fremstilles som mennesker som ikke fortjener et trygt liv. Men hvem er vi til å bestemme dette? Retorikken er bygget på frykt og kommer til utrykk i form av hat. Dette skaper også hat hos ”dem”. Dette handler om hvordan vi ønsker at samfunnet bør og skal være. Ønsker vi et samfunn basert på diskriminerende holdninger overfor andre mennesker eller et samfunn basert på mangfold og toleranse?

I en globalisert verden henger innenrikspolitikk og utviklingspolitikk tett sammen. Dette merker vi svært godt når det kommer til mennesker på flukt. De er ikke lenger ”langt der borte”, men står ved våre grenser og søker ly fra krig. Vi kan ikke lenger lukke øynene. Dette er noe vi må forholde oss til. Changemaker arbeider med strukturer som skaper urettferdighet og fattigdom i verden. Som en organisasjon som arbeider med utviklingspolitikk er vi også opptatt av forholdet mellom det globale Nord og det globale Sør. Mennesker på flukt fra krig og fattigdom er mennesker fra det Globale Sør som er i bevegelse og nå står utenfor vår dør. Et Europa som stenger grensene, fratar mennesker smykkene sine og maner til borgerkrig mot mennesker som rømmer fra blant annet våre bomber (satt litt på spissen) bidrar ikke til rettferdighet. Det bidrar ikke til en bedre verden for de mest sårbare og heller ikke oss.

Politikken er bygget på hva befolkningen ønsker, og framgangen til høyreradikale partier rundt omkring i Europa tyder på at hat og fremmedfrykt har blitt en dominerende holdning. Motsetninger til dette er holdninger som anser mennesker på flukt som likeverdige mennesker, som kommer hit fordi de må på grunn av krig. Holdninger hvor de blir ansett som ressurser som kan berike og utvikle vår kultur og som kan bidra i samfunnet. Slike holdninger i befolkningen gir grunnlag for en annen politikk og et annerledes samfunn. Et inkluderende samfunn som bidrar til at nye landsmenn føler seg som medborgere og som også føler ansvar for hvordan samfunnet utvikler seg gjennom å kunne bidra og bli sett som bidragsytere.

Det er klart at endring av holdninger ikke adresser de grunnleggende årsakene til hvorfor disse menneskene måtte flykte i utgangspunktet, men nå er situasjonen en gang slik at vi står overfor en flyktningkrise lik den vi så under andre verdenskrig. Holdninger er bakenforliggende for hvordan en slik krise blir håndtert og hva som blir resultatet i Europa. Holdningsskapende arbeid i forbindelse med hvordan vi forholder oss til mennesker som kommer til Norge fra krig og fattigdom er viktig om vi ønsker å bygge gode samfunn som ingen ikke skaper grobunn for radikalisering.

Man må arbeide for at gode holdninger skal slå rot i samfunnet og påvirke det politiske bildet. Jeg mener at ved å fokusere på holdningsskapende arbeid – holdningsstrukturer – kan man bidra til å endre strukturer lengre oppe i systemet, som igjen bidrar til at Norge fører en human og inkluderende politikk for å skape et inkluderende samfunn. Dette kan være en av vinklingene våre i forbindelse med flyktningkrisen Europa og verden står ovenfor.

 Hanna-Marie  

1 http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Disse-terroristene-er-ikke-de-andre_-og-de-kommer-ikke-utenfra–Iyad–El-Baghdadi-om-angrepene-i-Brussel-8404846.html

2 http://www.nrk.no/urix/_-fremmedgjoring-av-franske-muslimer-gjor-radikalisering-uunngaelig-1.12655118

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s