erik solheim

«All we want for christmas is a safe future»

Kjære Erik. Vi ønsker deg en God Jul og en Riktig God Ny Forpliktelsesperiode! Foto: Mona Wærnes

Sammen med norsk ungdom fra Spire, Norsk Medisinstudentforening og Natur og ungdom overrakte vi i dag et julegaveønske til Erik Solheim: En trygg framtid!

De internasjonale klimaforhandlingene fortsetter på overtid, to år etter at forhandlingene om en ny, internasjonal klimaavtale i utgangspunktet skulle konkludere. Med kun noen få dager igjen av klimatoppmøtet i Durban haster det å ta ansvar for verdens klima. Norge er kjent for å være blant foregangslandene under klimaforhandlingene, det er nå på tide de går inn for å sikre en avtale for fremtiden.

– Det er rike land som Norge som har skapt klimaproblemet. Til grunn i det internasjonale klimaregimet ligger det at land som Norge er de første som skal gjøre omfattende og forpliktende tiltak for å redusere egne klimagassutslipp, sier Kari-Anne Isaksen, leder av Spires klimautvalg og LNUs ungdomsdelegat i den norske delegasjonen.

– Vi er nødt til å innse de enorme konsekvensene klimaendringene vil kunne ha for mennesker over hele verden. Forskning viser at umiddelbare tiltak for å begrense klimaendringene ville beskytte og fremme global folkehelse og redde flere hundretusen menneskeliv, sier Usman Ahmad Mushtaq, fra Norsk medisinstudentforening.

En videreføring av Kyoto-avtalen

Et av de store slagene på klimaforhandlingene står rundt Kyoto-avtalens framtid. Det eneste juridisk bindende instrumentet som finnes for å sikre at store, industrialiserte utslippsland reduserer egne klimagassutslipp, er under press fra flere hold. Ved utgangen av 2012 utløper den første forpliktelsesperioden av Kyoto-avtalen, og det forhandles nå om en ny forpliktelsesperiode.

Durban norsk ungdom Solheim

Norsk ungdom synger for klimahandling. Foto: Mona Wærnes

– En videreføring av Kyoto er broen vi trenger over til et nytt og enda sterkere internasjonalt klimaregime. En videreføring av Kyoto-avtalen blir likevel hul, hvis den ikke innebærer økte ambisjoner for utslippskutt fra rike land, sier Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

Det nye grønne fondet

Klimafinansiering er et av de andre sentrale temaene på klimatoppmøtet i Durban. På klimatoppmøtet i Cancun i fjor ble partene enig om at et nytt finansieringsfond for klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak i utviklingsland skulle opprettes. Siden Cancun har Norge, sammen med Sør-Afrika og Mexico, koordinert en arbeidsgruppe med 15 industriland og 25 utviklingsland. Denne gruppen har jobbet med et forslag til hvordan et nytt grønt klimafond bør se ut.

Solheim durban

Ola (NU), Kari-Anne (LNU, Spire), Usman (Norsk medisinstudentforening) og Maja med Solheim i Durban. NRK på plass. Foto: Ida Thomassen

– Utviklingslandene er helt avhengig av finansiering fra rike land for å kunne sørge for tilstrekkelige utslippskutt, og en sikker klimatilpasning. Det nye grønne fondet må vedtas på klimatoppmøtet i Durban, og de rike landene må begynne å fylle det med penger, sier Maja Gudim Burheim, leder av klimautvalget i Changemaker.

Vi håper Solheheim har med en ny forpliktelsespreiode for KP hjem til jul:) Illustrasjon: Kine Eide

Advertisements

Jens, Erik og ein turban

Stoltenberg snakkar med Ban Ki-Moon.

Frikk: Hei Maja og Jon, korleis synest de den første dagen med Solheim og Stoltenberg til stades på forhandlingane har vore? Det er eit ja-nei-spørsmål.

Jon: Frikk, det er det ikkje.

Frikk: Haha, eg berre tulla!

Jon: Jo, dagen har vore fin den. Men Solheim ba oss ønskja han lykke til då me traff han på kafé i dag morges, så det kan jo henda at hans dag ikkje har vore like god.

Maja: Fokus nå, gutter. De kom, de så, de…? Hva gjorde de egentlig? Jo, Stoltenberg holdt tre viktige innlegg.

Frikk: Ja, eit om regnskogbevaring i utviklingsland, eit om kjelder for finansiering av klimatiltak i utviklingsland, i tillegg til hovudinnlegget for Noreg på høgnivådelen. Der gjekk han på overtid. Det gjorde forsåvidt alle andre også.. Eg høyrde dei to siste innlegga hans. Jon, kva sa han på høgnivådelen? Noko om kva Noreg gjer heime?

Jon: Nei. Det var eit ja-nei-spørsmål, ikkje sant?

Frikk: Ja.

Frikk, Maja og Jon er på plass i salen før Jens opnar møtet.

Jon: Han sa fint lite om det. Men han sa at Australia, Brasil, Kina, Bangladesh og Rwanda er kjempeflinke på heimebane. Og alle land må bidra etter evne. Alle land utanom dei minst utvikla landa. «We cannot afford to give up, we cannot wait and see,» sa han òg.

Maja: Han sa masse om karbonprising. Det liker han godt. Han priste karbonprising. HURRA!

Frikk: Då kan vi svitsje til finansieringskildeinnlegget. Hurra for karbonpris der også, gitt.

Maja: Ja, og karbonprising har TRE fordeler. «That’s the beauty of it», som Jens sier.

Jon: For det første, «it reduces emissions».

Frikk: HURRA!

Jon: For det andre, «it contributes to development of clean technology».

Frikk: … forutsett at karbonprisen er høg. Om ikkje, har ein jo ikkje insentiv til dette.

Maja: Jaja. Men for der tredje, «it generates revenue.»

Jon: Og dei pengane kan nyttast til å finansiera tilpassing til klimaendringar og utsleppsbremsande tiltak i Sør.

Maja: …Men det kan jo også brukes til andre ting.

Frikk: Ja.

Maja: Som helse og utdanning. Lista er lang. Sikrer man egentlig klimafinanspenger da…?

Frikk: Nei.

Jon: Det han ikkje sa, var at rike land burde legga fleire pengar på bordet. Det er jo finanskrise, stakkars statsleiarar.

Frikk: I tillegg snakka han såvidt om avgifter på internasjonal luft- og skipsfart. Det er jo bra. På den andre sida har jo Noreg snakka negativt om eit ambisiøst forslag på dette som EU har lagt på bordet.

Jon: Og det betyr?

Maja: At Norge sier noe annet enn det de faktisk gjør.

Frikk: Og det er jo nytt for oss alle.

Jon: Men sa han noko om Kyotoprotokollen?

Maja: Ja! I innlegget på høynivådelen sa han at Norge er villige til å ta på seg en ny forpliktelsesperiode.

Frikk: …dersom det er ein del av ei breiare avtale der dei største utviklingslanda og USA også tek på seg forpliktingar om å redusera utslepp.

Jon: Men kva har eigentlig Solheim gjort? Hjalp det å ønskja han lykke til?

Maja: Han skulle jo ha kommet i går, så han har ett døgn å ta igjen! Jeg hørta at han var i timinuttersmøter i hele dag.

Frikk: Men hei! Jens hadde tid til å treffe klimaungdomar frå utviklingsland som Norad har finansiert deltakinga til. Kari-Anne og Johanne frå Spire var jo òg der.

Maja: Kult. Det er jo deres prosjekt. Flinke jentene.

Jon: Apropos kult. I dag såg me ein turban i Durban.

Maja: Han hadde faktisk en «tree planting ceremony».

Frikk: Shit.

Turban i Durban.

Ingen grunn til å stoppe ved Haiti.

I dag kunne Dagsavisen fortelle at den franske presidenten Nicolas Sarcozy ikke er fremmed for å slette gammel urettferdig gjeld til Haiti. «Haiti må nå få ta utviklingen i sine egne hender» sa Sarcozy og annerkjente at mange fortsatt «har sårene fra kolonitiden friskt i minne».

Gjelda til Haiti er illegitim. Altså urettferdig og umoralsk. Mange av lånene som har blitt gitt har blitt gitt til kjente og grusomme diktatorer. Andre deler av gjelda har som Dagsavisen skriver, blitt påført gjennom tvang av den franske staten etter frigjøringen. Grunnen til at gjelda må slettes nå, og kanskje også blir slettet nå, er at den er ekstremt urettferdig. Som Sarcozy sa det: «Det er et sannhetens øyeblikk for Haiti». Det er historiens sannhet som kommer fram, og det blir åpenbart at gjelda må slettes.

Stadig flere annerkjenner dette. Det er urettferdig at de nå skal betale på gjeld nå som de trenger all kapital de kan få, og det er urettferdig fordi det ikke er Haitis folk som er skyld i at den oppstod. Jeg er veldig glad for at Haitis gjeld nå blir slettes.

Men så da? Kan vi bare slette Haitis gjeld og si oss fornøyd med det? Hva med andre lands gjeld?

Hva med Sør-Afrika? Et land som fortsatt betaler mengder av gjelda etter Apartheid, og som har et AIDS-problem som man antar drepte flere mennesker i 2008 enn hva jordskjelvet i Port-au-Prince i år. Fortjener ikke Sør-Afrikas hiv positive en sjanse de også? Eller er det ikke så nøye for Sarkozy eller andre å slette den gjelda fordi den ikke gir medieoppmerksomhet? Det er i hvertfall sikkert at gjelda også her oppstod da vestlige land og banker gav store lån til et grusomt regime, Apartheid, et regime som brukte pengene på å fengsle og terrorisere befolkningen. Det er også helt sikkert at de også trenger og fortjener en ny start. Sør-Afrikas folk betaler nå for undertrykkelsen i fortiden framfor medisiner for fremtiden.

Det finnes mange eksepmpler på illegitim gjeld. Desverre. Nå har Sarcozy gått langt i å annerkjenne Haitis behov og rett til gjeldslette og en ny start. Da håper jeg at han også ser sitt ansvar ovenfor andre land også. Erik Solheim, kanskje du har fått en venn å snakke illegitimitet med? Det er ingen grunn til å stoppe ved Haiti.

Regjeringens nyttårsforsett

Vi har entret et nytt tiår. Dette årtusenets første desennium, som vi nå har lagt bak oss, ble oppsummert av blant annet Time Magazine som helvetes tiår. Krigen mot terror, finanskrisen og tsunamien er noen av årsakene til dette.

Vi er inne i et nytt tiår, og et nytt år. Tjue ti. Vi kan rette opp noen av feilene fra i fjor, og best av alt – vi har nye muligheter. Regjeringen også. Her er Changemakers nyttårsforsett for regjeringen:

1.    Begynne å trene. Bygge muskler som skal brukes for å takle verstingene i de internasjonale forhandlingene om en avtale for regulering av handel med håndvåpen. Innføre sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land.
2.    Gå ned i vekt. Antall kilo norske CO2-utslipp må ned med 40% innen 2020. Hjemme!
3.    Pusse opp. Fundamentet i politikken vedrørende Verdens Handelsorganisasjon slår store sprekker til tross for en finere fasade og trenger derfor grundig oppussing. Det holder ikke å late som man er utviklingslandenes beste venn når sannheten er at norske fiskeinteresser fører til enorme negative konsekvenser for utviklingsland.
4.    Rydde opp i alt gammelt rot. Gå gjennom alle norske lån gitt til utviklingsland og slette all eventuell illegitim gjeld som blir funnet.
5.    Bruke penger mer fornuftig. Sørge for at de selskapene oljefondet er eiere i oppfører seg og ikke volder andre mennesker skade. Første utfordring: det sveitsiske legemiddelselskapet Novartis.

Disse forsettene skal være fullt mulige å holde hvis regjeringen vil. Vi skal sørge for ekstern disiplin, dersom det skulle skorte på den interne.

Igjen – godt nyttår alle sammen. Vi skal forandre verden i 2010 også. Selvsagt.

Norske oljerigger en miljøtrussel

14. juli kunne vi lese denne saken i Aftenposten: (se saken i sin helhet her: http://www.aftenposten.no/nyheter/article3167588.ece)

_G-Tittel-10072009_1069811x

Et mislykket norsk- støttet oljeeventyr på 1980-tallet skaper miljøproblemer for Benin. Nå vil den fattige staten at Erik Solheim betaler for oppryddingen.

Bangladesh er inga aude øy!

3-offload1

Høyr båra den brusar
Som liv og som død
Rundt spring mange smågutar
I enorm arbeidsglød
Ser sanden den renner
Ut av eins hand
Ser enda ein båt som
Vert ankra i land

Høyr metallplater knekke
Ei enorm arbeidsbør
Men det er vel greitt det
Kursen stø slik som før
Eit nytt liv er sveisa
På denne planet
Ser enda ein gut som
Ligg der krepert

Ser verdiane synke
Som på eit skip langt til havs
Høyr ein skipsreiar grynte
Nytt skrog skal dit straks
Men for ei framtid
Legg slike band
Ser ein norsk båt som Ligg stranda i sand

Der du er
Du står og trippar litt smånervøst i ein gang i eit av mange konferansesenter i Hong Kong. Du har sola i augene og det er måndag. Nærare bestemt måndag 11. mai. Du har finstasen på, og på FN-badgen din står det «Eric Solheim». Du er Noregs miljøvernminister på eit stormøte i ein annan verdsdel.

Fram til fredag den 15. mai vert toppmøtet i FNs Skipsfartsorganisasjon (IMO) arrangert i denne asiastiske havnebyen. I Hong Kong skal verdas statar kome til einigheit om ei ny internasjonal avtale for skipsopphugging.

Det du veit
Du veit kva som skjer med norske skip etter at dei ikkje lenger siglar på verdshava. Du veit at mange av desse skipa inneheld miljøgifter som olje, asbest og PCB. Du ser på dette som farleg avfall!

Sjølv om det per dags dato eksisterar eit prinsipp om at farlig avfall ikkje skal eksporterast frå Nord til Sør, veit du at norske reiarar i stor skala hugg opp sine skip etter bruk langs strender i Bangladesh og India. Ein veldokumentert praksis som har store miljømessige og sosiale konsekvensar.

Du veit også at Høgsterett i Bangladesh like før påske vedtok å stoppe opphugginga av alle skip som ikkje er miljøsertifiserte. Dette fører til at skipsopphugging skal stoppe opp på over 30 huggeri ved bangladeshiske strender. Og ikkje minst: Dette er eit viktig signal til omverda. Og til deg, Erik Solheim!

MEN: Solheim treng eit spark bak
Av denne grunn køyrer Changemaker kampanje på dette fram mot toppmøtet i FNs skipsfartsorganisasjon. Her skal den nye praksisen for skipsopphugging avgjerast.

– Og Norge og Erik Solheim har ei sentral rolle under forhandlingane.

Bli med på å påverke Norges stemme i Hong Kong!

Skriv under på kampanjen:
https://www.questback.com/kirkensndhjelp/b9gxf45wz3/