klimaforhandlingar

Luke 13.Klimaavtalenerding

Dette er for deg som ikke ble helt tilfredstilt med å bare høre at det ble en internasjonal klimaavtale i går kveld. Dette er for deg som ønsker å vite litt mer, og kanskje sitter der med søndagskaffen og lurer: ”men hvordan gikk det egentlig med tap og skade?” Dette er for deg som ønsker litt mer kjøtt på benet og vil vite hva som står i avtalen, og hva vi mener om den.

Langsiktig mål

Verdens land har enes om at målet er å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, med et sikte på 1.5 grader. Videre er det tenkt å oppnås ved at utslippstoppen skal skje ”så snart som mulig”. Videre skal verden oppnå en balanse mellom utslipp og opptak av CO2 gjennom såkalte ”sinks” som regnskogen regnes for å være. Dette skal skje i løpet av neste halvår av dette århundre. Vi ønsket oss egentlig et sterkere språk og mål her med en ambisjon om dekarbonisering innen 2050.

Oppskalering

Avtalen er utformet slik at ambisjoner for nasjonale klimamål framover skal presenteres og oppgraderes hvert femte år. Dette skal for første gang i 2019, før avtalen trer i kraft og så i 2023 for å så foregå hvert femte år videre. Dette er veldig viktig å bra. Det er kun med dette innebygd at vi har mulighet til å oppnå målet vi har satt til under 2 grader.

Differensiering

Forskjell på utviklede og utviklingsland er gjenspeilt i hele avtalen: At deres topp for utslippstopp vil være senere enn utviklede land og innenfor utslippskutt, rapportering og finansiering. Dette har vært utviklingslands kampsak under forhandlingene, og er en viktig seier. Det er gjennom differensiering at det historiske ansvaret til utviklede land kommer til syne. Det er kun da at avtalen tar inn over seg klimarettferdighet.

Finansiering

Som allerede sagt skal også klimafinansiering gradvis oppjusteres i sykluser på fem år. Det står i COP decitsion at 100 milliarder dollar skal være et gulv. Det gjør det litt svakere enn om det hadde stått i teksten, som det gjorde en periode under forhandlingene, men likevel viktig at er kommet med. Det kommer også fram i teksten av det skal tilstrebes en balanse mellom penger til tiltak for utslippskutt i utviklingsland og tilpasning. Det står også at midlene skal være tilstrekkelig og forutsigbare. Det skal imidlertid ikke at de skal være nye og addisjonelle. Det er en svakhet. Det står heller ikke noe om finansiering til tap og skade og det er også uklart hva som skal telle som klimafinansiering. Det har vært en diskusjon her, men det slaget ble visst tapt. På den positive siden igjen så står det at utviklede land skal stå for finansieringen, mens utviklingsland oppmuntres til å bidra på frivillig basis, og det anses som i tillegg til det som kreves av penger. Alle land skal også bidra til å mobilisere midler, men også her skal utviklede land lede an. Det har vært svært viktig for utviklede land at alle må bidra og at det er en felles dugnad alle land tar del i.

Tap og skade

Tap og skade fikk et eget punkt i avtalen, som de utviklingslandene som er hardest rammet av klimaendringene har kjempet for å få! Men det står ikke noe om ansvar eller kompensasjon. Det hadde selvsagt vært det beste, men her stod virkelig rike land på bakbeina, inkludert Norge. Trist, men en seier at saken blir anerkjent gjennom eget punkt!

Rettferdig?

At det historiske ansvaret kommer fram gjennom differensiering på både utslippskutt og klimafinansiering og 1.5 grader er inkludert i avtalen, samt tap og skade som eget punkt gjør at avtalen kan beskrives som rettferdig. Likvel er det flere områder som kunne hatt et mye sterkere språk hvor rike land fikk enda mer ansvar. Avslutningen i går ble to timer forsinket fordi rike land mente at de hadde blitt enige om at utviklede skal burde, og ikke skulle, ta ledelsen for utslippskutt. Her burde de absolutt tatt sitt ansvar på alvor og sagt at dette er noe de skal!

act now.jpg

Historisk avtale

Dette er en historisk avtale. Det er første gang så godt som hele verden går sammen og lager en avtale og en offentlig forpliktelse om å gjøre noe med klimaendringene. Dette er starten på slutten av fossilalderen! Men den gir oss ikke alt vi trenger. Det er et rammeverk som gjør at land selv må gå hjem og heve sin innsats! Det er her vi kommer inn. Nå må vi presse regjeringen for å heve ambisjonene sine og gjennomføre tiltak som rommer! Klart vi kan komme oss til Grønnpolen!

 

Luke 12: 12.12 kl.12 – Doomsday?

En Parisavtale blir presentert

Den 12.12 kl.12 la COP-president Fabius fram en endelig tekst. Spenningen var å ta og føle på. Twitter kokte. Blir det en ny global klimaavtale idag?!  

Fabius mente at dette var et produkt av kompromisser alle parter kunne være enig i og levere hjemme med hevet hode. Han sa videre at denne teksten inneholder elementer vi ikke tidligere trodde partene kunne enes om. Ban Ki-Moon og President Hollande fortsatte som talere, og ba partene om å enes om denne teksten. “Hele verden ser på”, minnet de partene om. Fabius omtaler dette som sannhetens øyeblikk. Verden holdt pusten i spenning om vi får en ny global klimaavtale etter to maratonsuker med forhandlinger! Det neste Fabius erklærer er lunsjtid før teksten kommer ut litt senere. Fabius ass, for en skøyer.

 

fabius er en skøyer.jpg

Bilde: AFP

Aksjon for videre klimakamp

Samtidig klokken 12 lagde tusenvis en mennesker en redline ved å kle seg i rødt. Denne menneskeskapte røde streken gikk mellom Eifeltårnet og Triumfbuen for å vise for verdens ledere at vi kommer til å fortsette kampen for klimarettferdighet, uavhengig av utfallet på klimatoppmøtet. Parisavtalen skal ikke legge en stopper på arbeidet for å for å forhindre en sterkere global oppvarming. Vi krever rent vann, ren luft og ren energi til alle, og det arbeidet vil fortesette samme hva!

Dette skulle være en sivil ulydighetsaksjon ettersom det ikke er lov til å samles i større folkemengder på grunn av unntaktssitasjonen i frankrike etter terroren, men i i går ble det kjent at franske myndigheter hadde gitt klarsignal for aksjonen! Det ble en folkefest!

redline

Bilde: Oxfam

12380036_10156414870145533_551750628_n

Line, Vilbjørg og Julie er med på redline-aksjon!

Kick-off day!

Klokken 17:30 skal partene komme tilbake for å si om de kan godkjenne denne teksten, eller om det må bli enda mer forhandlinger. Det er stor tro på at dette vil gå igjennom og at vi står igjen med en historisk avtale!

Uavhengig av hva som blir avtalt her, så blir det ikke en doomsday. Det blir en kickoff-day for videre og eskalert klimakamp for klimarettferdighet og en fornybar framtid! 

Luke 5. Fem Fine Frøkner

Disse fem fine frøknene er ikke oppi klubben, slik Gabrielle tror, men har stor innflytelse på klimaforhandlingene i Paris.

 

christiana Figueres.jpg

Christiana Figueres fra Costa Rica er FNs klimasjef. Hun snakker rett fra levera, og svarte blant annet blankt nei på Aftenpostens klimakonferanse da hun fikk spørsmålet om det var rom for mer boring i Arktis innenfor togradersmålet. 

Maria de Fatima Monteiro Jardim

Maria de Fatima Monteiro Jardim er Angolas miljøminister. Hun snakker på vegne av de 48 landene som har organisert seg under blokken Least Developed Countries. Det viktigste hun arbeider for på deres vegne er penger til klimatilpasning.

Edna-Molewa ler.jpg 

Sør-Afrikas ukompromissløse miljøminister heter Edna Molewa. På klimatoppmøtet vil hun snakke på vegne av G77. Denne forhandlingsblokken ble opprettet i 1964 med 77 medlemsland. Idag består blokken av 130 medlemmer, og snakker på vegne av nesten halve jordas befolkning! De er en svært variert gruppe, men er godt koordinert.

Carole Dieschbourg.jpg

Talspeersonen for de 28 medlemslandene i EU heter Carole Dieschbourg. Hun er også miljøminister i Luxembourg. EU ønsker å splle en viktig rolle under klimaforhandlingene, og har selv satt relativt høye mål for å kutte egne utslipp.

Cathrine McKenna.jpg

Cathrine McKenna erklærte at “Canada is back” da hun ble den nye klima- og klimaendringerministeren etter valget i Canada. Canada har stått utenfor Kyotoavtalen og vært blant bremseklossene i klimaforhandlingene. Nå har landet fått en ny klimavennlig statsminister og regjering, så dette lover godt!

 

Girlpower i Paris idag!

xoxo,

HS & HM

Hva som skjedde (eller ikke skjedde) første uka med forhandlinger i Bonn.

Ingrid og undertegnede har etter litt problemer med det Bonnske t-banesystemet kommet oss fram til forhandlingslokalene. Forhandlingen har allerede pågått en uke, og skal etter planen avsluttes fredag kveld. Forhandlingsmøtet som pågår nå er et mellommøte, hvor man skal diskutere generelt om hovedavtalen (ADP) og i de to arbeidsgruppene for implementering av avtalen (SBI) og for vitenskap og teknologisk rådgiving til avtalen (SBSTA). Fordi dette ikk er et toppmøte er det ikke spesielt mye dekning av møtet i mediene. Selv om vi hadde hengt en del på unfccc.int (United Nations Framework Convention on Climate Changes hjemmmeside), og fulgt ‘strategiske personer’ på twitter, var vi derfor ikke helt oppdatert på hvordan forhandlingen hadde gått uken som var.

Da vi hadde gått på kryss og tvers mellom Bonns departementsbygg på leiting etter konferansesenteret en stund, traff vi tilfeldigvis på en snill forhandler fra Nepal som sa han kunne vise oss veien. For å tørrprate litt, spurte vi litt om hva som hadde skjedd under forhandlingene forrige uke? -Vel, SBI har stagnert, fortalte ham. Dette skulle vise seg å være en gjenganger. Etter å fylt morgenen med oppdateringsmøte med ungdomsnettverket YOUNGO, og med norske organisasjoner fikk vi oversikt over hovedtrekkene forrige uke: Forhandlingene i SBI hadde stått i stampe hele forrige uke.

salen (800x449)

Bilde: Det er litt stille i forhandlingene i SBI arbeidsgruppa.

Så hvorfor har SBI møtene kjørt seg fast? Det henger sammen med beslutningen om videreføringa av Kyotoprotokollens andre periode i sluttforhandlingen i Doha. For å få til konsensus må alle partene(landene) være enige. Russland var ikke enige i premissene om overføring av utslippskvoter fra den første perioden, og ville derfor blokkere den nye avtalen. Mange land, med Norge i spissen valgte å overkjøre Russland, og tvinge gjennom en ny avtale. Dette synes ikke Russland var greit. Tilbake til Bonn: når landene skulle godkjenne dagsordenen for arbeidet med SBI ville derfor Russland ha inn et punkt nederst på dagsordenen hvor de ønsket å diskutere hvilke regler som skal gjelde i prosessen når man bestemmer ting i forhandlingene, for å vise at slik oppførsel som i Doha ikke var greit. Dette ville de fattigste landene, med India som leder (G77), slettes ikke være med på. Ett mulig argumentet for India til å ikke være med på diskusjonen kan ha vært at de er redde for at nye regler rundt beslutningsprossesene kan gjøre Doha-avtalen ugyldig. Så da ble man stående. Siden fellesmøtene SBI ikke førte fram, har man stoppet plenumsmøtene, og forhandlet i lukkede rom, for å prøve å løse floken. Selv om arbeidet i SBI har stått stille har det gått framover i arbeidet på andre områder.

foran maritim 2 (800x449)

Bilde: På veien hjem måtte vi ta et bilde foran Maritim hotell, og vi fikk likså godt en i sekretariatet til å ta bilde av oss. Jaja. 

Korleis gje Kyoto-avtalen ei meiningsfull framtid

Eit av de store slaga på klimaforhandlingane står rundt Kyoto-avtalens framtid. Det einaste juridisk bindande instrumentet som finnast for å sikre at store, industrialiserte utsleppsland reduserar eigne klimagassutslepp, står og fell på Doha-toppmøtet. Ved utgangen av 2012 avsluttast den første forpliktingsperioden av Kyoto-avtalen, og det forhandlast no om ein ny forpliktingsperiode.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og Brasils klimaminister Luiz Alberto Figueiredo er utpeika til å leie meklingane rundt etableringa av den andre forpliktingsperioden av Kyoto-avtalen under minister-delen av forhandlingane.

På dette tidspunktet er det ikkje forventa at landa som forhandlar er villige til å forplikte seg til høgare utsleppskutt i perioden 2013 til 2020 enn det som allereie er rapportert inn. Av den grunn er to tema knytt til Kyoto-avtalens andre forpliktingsperiode sentrale i Doha:

  • At det vert formulert tekst på at utsleppsmåla for andre forpliktingsperiode, altså tidsrommet 2013 til 2020, ‘skal’ oppjusterast ved gjennomgangs-tidspunktet i 2015. Dette for å sikre at utsleppsmåla ikkje forblir låge. Norges uttalar at det skal vere ‘muligheiter’ for å oppjustere utsleppsmåla i 2015. Dette er lite ambisiøst.
  • At ‘overskotskvotar’ skal eliminerast etter utløpet av første forpliktingsperiode, med andre ord å tette smutthol. Indeksåret for Kyoto-avtalen er 1990, det er altså dette året ein reknar reduksjonsnivå i forhold til. Grunna at industrien kollapsa i gamle Sovjet-statar tidleg på 1990-talet, altså etter indeksåret, har aust-europeiske land fått fleire kvotar enn deira utsleppsnivå. I dag er dette kvotar som kan seljast til andre europeiske land. Om ein tek desse ‘overskotskvotane’ med inn i ein ny forpliktingsperiode, kan det bety at ein sjølv med høge ambisjonar om utsleppskutt kan risikere at utsleppa ikkje går ned. Norge har til no vore vage i forhandlingane, og har uttalt at dette er kvotar vi ikkje ønsker å kjøpe i EUs kvotemarknad, men vi har ikkje fått indikasjonar på at Norge er villige til å uttale seg aktivt for sletting av desse kvotane i forhandlingane. Dette er noko Norge må jobbe for.

Solhjell skal særleg ha ansvar for delen av forhandlingane som går på utsleppskvotar for land med forpliktingar, noko som mellom anna relaterar til det siste kulepunktet over. I tillegg skal Solhjell mekle på korleis ein kan sikre inntekter til det FNs tilpassingsfond, ikkje til å forvekslast med Det grøne klimafondet som vart etablert i Durban. Eit døme på å auke inntektene til dette fondet er å auke skatten på kjøp av klimakredittar får land som ikkje har forpliktingar under Kyoto-avtalen, altså dei fleste utviklingsland. I dag er denne skatten på to prosent.

Postkort frå Geneve

Her kjem eit kort innlegg skrive mellom slaga i Geneve. Eg er her som representant for YOUNGO, ungdomskonstitusjonen i klimaforhandlingane.

Geneve er dei neste dagane vertskap for det første, konstituerande styremøtet i FN sitt nye klimafond Green Climate Fund. Fondet vart etablert som følge av eit vedtak gjort på klimatoppmøtet i Durban for litt over eit halvt år sidan. Formålet med fondet er å finansiere utsleppsreduserande tiltak og klimatilpassing i utviklingsland. På dette første styremøtet er det i hovudsak prosedurale spørsmål som står på agendaen. Nokre døme er:

  • Kvar skal fondets sekretariat vere basert?
  • Kven skal leie styrets arbeid?
  • Kva skal ligge festa i haldlingsplanen og kva tidsrammer skal gjelde?
  • Kva føringar skal vere gjeldande for sivilssamfunn, privat næringsliv og internasjonale institusjonar sine muligheiter til å påverke utfall av styrets vedtak og fondets virke?

I tillegg forventast det samtalar rundt fondets virke.

Eg kjem tilbake med meir seinare. Sit no i møte med observatørar for å definere korleis vi skal jobbe med våre prioriteringar. Stemninga er forresten mindre formell enn under klimaforhandlingane og terskelen for å møte styremedlemmar er låg. Av den grunn er lobbyverksemd ei sentral arbeidsform.

Har snakka ein del med dei norske forhandlarane som er her, og dei verkar arbeidsvillige.