Gjeld og Finansinstitusjoner

Hva er egentlig Panamapapirene?

Panama Papers er tidenes aller største dokumentlekasje. 11,5 millioner dokumenter avslører at skatteparadiser har en sentral rolle i det som er blitt en global hemmeligholdsindustri innen finanssektoren. Dokumentene stammer fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossaca Fonseca, som har spesialisert seg i å selge skatteparadisselskaper over hele verden. Vi vet ikke om lekkasjene kommer fra en tidligere arbeider i firmaet eller om de er resultat av datainnbrudd.

Hva mener Changemaker om Panamapapirene?

Changemaker har lenge jobbet med skatteparadiser og satt fokus på hvor skadelig hemmeligholdet kan være. Panamapapirene har vist hele verden at det haster med å få disse trollene ut i solen. Den globale hemmeligholdsindustrien legger ikke bare til rette for skatteunndragelse, men skaper også strukturer som kan gjemme annen ulovlig virksomhet. Eksempler som har kommet fram med Panamapapirene er salg av drivstoff til Bashar al-Assad sine militærfly i Syria, korrupsjon og narkotikahandel. Changemaker er glade for at lekkasjene nå har fått fart i den offentlige debatten rundt hemmelighold, og for at det blir vanskeligere for politikere å si nei til de løsningene vi vet finnes.

Land-for-land rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) vil si at et selskap må rapportere bestemte opplysninger som inntekt, utgifter og skatt for hvert av de landene selskapet opererer i. I praksis skal en slik rapportering forhindre skatteunndragelser, blant annet gjennom bruk av skatteparadis, ettersom det blir lettere for skattemyndigheter å få oversikt over selskapets globale strukturer og å spore hvor selskaper tjener pengene sine, og hvor de skatter.

IngridAasBorgeJakterPåÆrligheten

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Norge innførte i 2014 LLR, men regelverket inneholdt rikelig med smutthull og omfattet kun skogs- og utvinningsindustri. Nå ligger ett nytt forslag til LLR i smeltdigelen. Dette forslaget har blant annet inkludert rapporteringsplikt fra jurisdiksjoner uten produktiv virksomhet (I praksis betyr dette skatteparadis). Det er PUGK glade for, men vi mener at i tillegg må følgende hull tettes:

  •      LLR bør gjelde alle selskaper, uavhengig av samlet inntekt.
  •      LLR må være offentlig tilgjengelig informasjon og dette må hjemles i lov.
  •      LLR må automatisk deles med de landene der et selskap har virksomhet.

Automatisk informasjonsutveksling

forstõrrelsesglass mõrkt

For at myndigheter skal kunne skattelegge sine innbyggere og selskaper riktig må de vite om de eier kontoer i andre land. Når en innbygger eller et selskap oppretter en konto i et annet land og plasserer pengene sine der uten å si ifra til sine egne myndigheter, er det ulovlig skatteunndragelse. For å få informasjon om egne innbyggeres kontoer i andre land, må myndighetene benytte seg av det som kalles informasjonsutvekslingsavtaler. Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter. Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de landene som ønsker innsyn må på forhånd ha mye informasjon. Det er derfor ikke nødvendigvis enklere for fattige land å kreve inn skatt med disse avtalene. Derfor mener Changemaker og PUGK at vi må få en global avtale om automatisk informasjonsutveksling og at Norge må være en pådriver for en slik avtale. Vi mener informasjonsutvekslingen må være multilateral, men at fattige land bør få lov å involvere seg uten gjensidig utveksling fra begynnelsen. Dette fordi mange fattige land mangler resursser til å innhente informasjonen som skal utveksles. Ved at fattige land likevel får ta del vil fattige land få fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning. Les mer om automatisk informasjonsutveksling i Changemakers kampanjemateriell fra kampanjen Jakten på Ærligheten.   

Register over egentlige eiere

Hemmeligholdet og kompliserte selskapsstrukturer kan gjøre det umulig å finne ut hvem som egentlig eier et selskap. Den egentlige eieren, den eller de fysiske personene av kjøtt og blod som faktisk styrer og tjener penger på et selskapet, kan ved å benytte seg av forskjellige lands lover, skjule seg bak flere lag av hemmelighold. Slike regelverk baner vei for kriminalitet og korrupsjon som blant annet fører til at store summer blir gjemt bort hvert år. Å stille personen som eier og nyter godt av selskapet, til ansvar for handlingene dette selskapet gjør, kan være nesten umulig, rett og slett fordi man ikke finner ut hvem som er den egentlige eieren.

hvem-eide-denne-aksjonen-520x560

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Stortinget har vedtatt å opprette et slikt eierskapsregister, men forslagene som ligger på bordet har mange mangler for å kunne virke etter hensikten. Changemaker og PUGK mener Norge nå må ta et tydelig standpunkt og bidra til større gjennomsiktighet nasjonalt og internasjonalt. For å sikre allmennhetens faktiske tilgang og mulighet til å etterprøve forvaltningen må all informasjon om egentlige eierskap samles i ett enkelt register, alle eiere registreres på samme måte og at denne informasjonen må være gratis å benytte seg av. Videre må eierskapsregisteret vere tilgjengelig uten begrensninger og det må være mulig  å sammenstille informasjon fra forskjellige selskap og foreta kryssøk.

Trekke Oljefondet ut av skatteparadiser

Oljefondet har investert hele 145 milliarder kroner i skatteparadis. Vi mener det er umoralsk at vår alles sparegris på denne måten legitimerer det hemmeligholdet som baner vei for kriminalitet. Det har lenge vært lovet et forvaltningsdokumentet om åpenhet. Changemaker forventer nå at Regjeringen gjør alvor av dette og at NBIM som forvalter oljefondet må kunne begrunne nødvendigheten av å investere gjennom skatteparadiser i hvert enkelt tilfelle. Dersom dette ikke er tilfelle, må Oljefondet trekkes ut av alle skatteparadisselskaper.

Changemakers leder Hanne Sofie Lindahl skriver om hvorfor Oljefondet bør trekke seg ut av skatteparadis.

Hvordan kan lokalgruppen jobbe med Panamapapirene?

Noen ganger kan det være vanskelig å kaste seg rundt og vite hvordan man kan jobbe med dagsaktuelle tema. Panamapapirene er en strålende anledning til å bruke hva som skjer i media til å sette fokus på noe vi i Changemaker har visst lenge – strukturene er urettferdig – og vi kan gjøre noe med dem. Så hvordan kan vi endre dem?

Vær med å forme Changemakers politikk på området

Som medlem i Changemaker kan du være med på å forme politikken vår. Politikken vår legger grunnlaget for hva vi sier i våre kampanjer og i møte med politikere. Det kan du gjøre ved å komme på årssamlingen, du kan foreslå endringer til den politiske plattformen eller ta kontakt med politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt (PUGK) for å få utvalget til å jobbe mer med dette tema. PUGK kan du nå på gjeld@changemaker.no  

PUGK_Panamapapirene

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Bli en ekspert

Alle kan lære seg mer om hva som skjuler seg i finansnæringen. Det er ofte lettere enn vi tror og med Panamapapirene har det kommet menge enkle forklaringer, både skriftlige og små filmer. Du eller lokalgruppen kan for eksempel se denne Debatten på nrk fra uken da Panamapapirene dominerte mediebildet, eller se dokumentaren Panamadokumentene som ble vist på Brennpunkt 12. april. Eller høre Peter Ringstad, tidligere Changemaker og nå politisk rådgiver i Tax Justice Networl Norge, snakke om Panamapapirene i Grønn Ungdoms podcast.

Her er noen gode artikler som gir deg en rask oversikt:

Det finnes også gode samlesider med informasjon både hos aftenposten, nrk og Tax Justice Network Norge.

TrondheimUng

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Hold et foredrag

Du kan helt sikkert mer enn de aller fleste i klassen din, så hvorfor ikke dele litt av kunnskapen? Hold et foredrag for klassen din og fortell hvor viktig det er å sette fokus på dette tema. Det finnes også mange små filmer ute på internett som kan være en hjelp under foredraget. Her er noen eksempler:

TrondheimStudent

Tidligere leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, leter etter skattesnusk i kampanjen «Jakten på Ærligheten» hvor Changemaker krevde utvidet land-for-land rapportering

Quiz a la Panamapapirene

Bruk alle de gode ressursene og lag tidenes quiz om skatteparadis og hemmelighold. Hold quizen i lokalgruppen eller i klassen.spõrsmÜlstegn grõnt

Skatteparadisfri kommune

Krev at kommunen du bor i holder seg unna skatteparadis. Her finner du informasjon om hvordan du kan jobbe for at saken tas opp i kommunestyret og hvilke vedtak som er nødvendig.

EU tettar skattehòl

Kvart år tapar europeiske land milliardar av euro i skatteinntekter på grunn av den aggresive skatteplanlegginga til multinasjonale selskap. EU har derfor kome med eit nytt forslag til korleis ein skal tett smutthòla selskapa brukar for å snyte på skatten slik at  landet der verdien har blitt skapt, også er landet som får nyte skatteinntektene. Dette vil ikkje berre gagne rike land i Europa, men også fattige land som sårt treng skatteinntekter for å finansiere si eiga utvikling.

Dei nye forslaga viser at EU er på rett veg og fleire forslag er lovande, slik som å utrede offentleg land-for-land rapportering. Det er framleis fleire måtar å flytte overskot og unngå skatt på, og ei heil rekke tiltak trengs for å hindre multinasjonale selskap i å utnytte svakhetar og forskjellar i ulike skattesystem. Dessverre kan eit uambisiøst og for dårleg designa regelverk føre til at multinasjonale selskap i verste fall betalar endå mindre skatt enn dei gjer i dag.

Slutt på flytting av overskot?

Eit av forslaga EU går på å hindre bruken av skatteparadis ved hjelp av NOKUS-reglar (controlled foreign company), eller NOKUS-reglar på norsk. Desse fungerar slik at heimlandet til eit selskap kan skattelegge inntekta til selskapet viss overskotet er flytta til eit skatteparadis. Ei fallgruve med slike reglar er korleis ein definerar kva eit skatteparadis faktisk er. Ein god måte å definere det på er å sette ei fast grense som gjeld for alle.

I forslaget frå EU vil ein at desse reglane skal gjelde viss landet overskotet blir flytta til har ein skattesats som er 40% mindre enn i heimlandet. Kva som er eit skatteparadis blir altså definert ut i frå skattesatsen i heimlandet til selskapet. Dette kan vere problematisk fordi det kan føre til eit «race to the bottom» blant EU-landa, altså at det blir konkurranse mellom forskjellege myndigheter om å ha lågast mogleg skattesats slik at multinasjonale selskap kan omgå CFC-reglane.

Lånar pengar av seg sjølv

For at bedriftene skal kunne bruke skatteparadisa, må dei kunne flytte overskotet sitt dit utan å bli skattelagt på vegen. Ein måte å gjere dette på er å låne pengar av seg sjølv. Gjennom å låne penger internt i konsernet kan dei utnytte seg av rentefrådragsreglar i forskjellege land. Det kan skje ved at eit datterselskap i eit land med høg skatt tek opp lån med høg rente av eit anna datterselskap i eit land med låg skatt. Då kan datterselskapet i landet med høg skatt få rentefrådrag og dermed betale mindre skatt i dette landet.

Måten EU skal hindre dette på, er å sette ei grense for kor store rentefrådrag selskap kan få på skatten sin. Tidlegare har OECD prøvd å få på plass ein regel om at ein ikkje kan ha høgare renteutgifter internt i konsernet enn eksternt. Altså at ein ikkje kan betale høgare renter på eit lån mellom datterselskap, enn eit lån frå nokon andre. Sjølv om ein slik regel virkar logisk og rettferdig, så blei ikkje landa einige om dette og i staden har ein foreslått ein komplisert metode for å kalkulere kor mykje selskap kan få i rentefrådrag. Denne metoden har blitt kritisert for å vere ueffektiv og få selskap vil bli hindra i å flytte overskotet til skatteparadis ved intern låning.

Fattige land blir påvirka

Strengare reglar og meir openhet vil vere positivt for fattige land, då skatteparadis i Europa gjer det mogleg for selskap å unngå skatt av verdiar som blir skapt i desse landa. EU sin skattepolitikk vil altså påvirke moglegheitene fattige land har til å kreve det dei har rett på frå multinasjonale selskap. Dessverre har ikkje EU nokon konkrete tiltak for å analysere kva konsekvensar reglane vil ha for land utanfor den europeiske unionen. I staden vil ein støtte initativ for å styrke lover og reguleringar i desse landa. Oppbygging av institusjonar i land som har liten kapasitet til å kjempe mot kapitalflukt er viktig, men det er ikkje tilstrekkeleg og erfaring viser at innblanding frå europeiske land ikkje alltid fører til det beste utfallet.
Det er gledeleg og viktig at kapitalflukt står på agendaen til EU. For at utfallet skal gagne fattige land, må både Norge og EU innsjå at aggressiv skatteplanlegging ikkje kan nedkjempast med særreglar for Europeiske land. Hòla som eksisterar i skattedemninga til det internasjonale samfunnet, som vi veit eksisterar, må tettast.  Med det nye regelverket forsvinn nokre hòl, men demninga lek framleis.

Gjelden som ikke forsvinner

Hellas, Ukraina, Portugal, Jamaica, Libanon og listen fortsetter. I følge en rapport fra Jubilee Debt Campaign befinner 24 land seg i gjeldskrise og ytterligere 71 land er i fare for å havne i en slik krise.

Changemaker og SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk er på Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) sine årsmøter i Lima. I møter med representantene for de nordisk-baltiske landene til både fondet og Verdensbanken har vi satt prinsipper for gjeldsstrukturering på agendaen.

Maren Hemsett og Tuva Widskjold møtte Det internasjonale pengefondets nordisk-baltiske styrerepresentant Audun Grønn

SLUG og Changemaker møtte Det internasjonale pengefondets nordisk-baltiske styrerepresentant Audun Grønn

Tidligere i år leverte vi over 1000 JA til Utenriksdepartementet for at Norge skal fremme prinsipper for retteferdig gjelsstrukturering i FN.

Ingen tvil om hva vi synes Norge burde mene om prinsipper for rettferdig gjeldsstrukturering

Ingen tvil om hva vi synes Norge burde mene om prinsipper for rettferdig gjeldsstrukturering

Norge stemte likevel avholdne i generalforsamlingen, men prinsippene ble vedtatt. Vi spurte derfor Christine Lagarde, sjefen for Det internasjonale pengefondet om hvilke konsekvenser disse prinsippene vil ha for fondets arbeid med restrukturering av gjeld.

Vi spør Lagarde om hva FNs nye prinsipper for gjelsstrukturering vil ha å si for Det internasjonale pengefondets arbeid

Vi spurte Christine Lagarde om hva FNs nye prinsipper for gjelsstrukturering vil ha å si for Det internasjonale pengefondets arbeid

”Great” svarte Lagarde om prinsippene, men mente at de var urealistiske og at tilnærmingen måtte være landspesifikk. En viss fleksibilitet i regelverket er viktig, men vi mener det er liten tvil at vi trenger prinsipper som sikrer ansvarlig långivning, sletting av illegitim gjeld og restrukturering av resterende gjeld slik at den ikke går på bekostning av menneskerettighetene.

Vi har vi sett at pengefondet tilnærmer seg gjeldskriser uten å ta tilstrekkelig innover seg at gjeldsbyrden er så stor at ytterligere lån kun vil forverre situasjonen. Gjentatte restruktureringsprosesser og forhandlinger tærer på befolkningen og myndighetenes mulighet til å tilby nødvendige tjenester. Derfor er det helt nødvendig å løse krisene før de går på helsen løs.

Tidligere i høst vedtok FN nye bærekraftsmål. Rettferdig løsning på gjeldskriser er essensielt for å bygge opp under disse målene, noe både Verdensbanken og det internasjonale pengefondet har utalt at de gjør. Dersom banken og fondet mener alvor, kan ikke løsning på gjeldskrisen være en elefant i rommet, men behandles som det det er, et hinder for utvikling.

En verden fri for fattigdom

Norge i Verden(s)banken

I dette øyeblikk samles ministere fra hele verden for å diskutere hvordan vi skal finansiere en verden fri for fattigdom.

Børge Brende kommer til Lima for å snakke om bærekraftsmålene og utryddelse av ekstrem fattigdom

Børge Brende kommer til Lima for å snakke om bærekraftsmålene og utryddelse av ekstrem fattigdom

Til tross for at Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IFM) er viktige aktører i hvordan utviklingen skal foregå og hvilke typer lån fattige land skal få, er det sjelden vi får høre om Norges rolle i disse institusjonene. Verdensbanken og IMF har sagt at de støtter fult opp under de nye bærekratsmålene som ble vedtatt i FN for noen uker siden. Nå skal institusjonene finne ut hvordan de kan bidra.

Økende ulikhet er et stort hinder for å utvikling

Økende ulikhet er et stort hinder for å utvikling

Changemaker og SLUG – nettverk for rettferdig gjeldpolitikk er på plass i Lima for å vise at vi følger med på hva Norge gjør, for å snakke med de norske representantene og fremme norsk sivilsamfunns synspunkt.

Så hva jobber vi for på Verdensbanken og IMF sine årsmøter?

  • At Norge setter viktigheten av ansvarlig långivning på dagsorden og fremmer systemer prinsippene vedtatt i FN som
  • At Norge jobber mot IMFs økende antall betingelser for lån. IMFs betingelser, blant annet grense for offentlige utgifter og krav om privatisering, er kritisert for å bidra til økte forskjeller alvorlige konsekvenser for de aller fattigste
  • At styringsstrukturene i IMF og Verdensbanken endres slik at ikke dikteres av de rikeste landene.
  • At Verdensbankens nye retningslinjer for utlån ikke undergraver menneskerettighetene og klimaets tåleevne.

Hva er egentlig Verdensbanken?

Verdensbanken og IMF ble etablert etter andre verdenskrig med mål om å bygge opp Europa. Da forholdene i Europa etter hvert bedret seg, rettet banken fokus mot utviklingsland og erklært seg selv som en ’utviklingsbank ’ som skal arbeide for en verden fri for fattigdom. Dette gjør banken gjennom blant annet lån og teknisk bistand til fattige land.

Verdensbanken 

  • 188 medlemsland

  • Øverste myndighet er årsmøtene (som hos Changemaker)

  • Norge deler én styreplass med de nordiske og baltiske landene

  • Hvor mye stemmen til et land teller, avhenger av landets størrelse i verdensøkonomienog  hvor mye penger landet har betalt inn (På grunn av dette systemet har USA vetorett i mange saker)

Verdensbanken jobber blant annet med utviklingshjelp innenfor områder som utdanning, helsevesen og miljøvern. Banken gir først og fremst lån til regjeringer i utviklingsland, men finansierer i tillegg også bistandsprosjekter. Fattige land kan få gunstige lån med lang nedbetalingstid og fordelaktige renter, men med lånene følger det ofte betingelser (kalt kondisjonaliteter). Disse betingelsene kommer stadig i konflikt med landenes egne prioriteringer og har fått kritikk fra verdenssamfunnet.

Hva er egentlig det internasjonale pengefondet (IMF)?

IMFs oppgav er å forebygge ubalanser og kriser ved å overvåke økonomien i medlemslandene, låne ut penger til land som har problemer med betalingsbalansen eller er i krisesituasjoner, og å gi faglig og teknisk assistanse.  Tanken er at IMFs kortsiktige lån til land i krise, skal utfylle Verdensbanken langsiktige utviklingslån, men flere av IMFs lån har i endt opp med en langsiktig struktur og IMF har dermed fått en annen utviklingsrolle enn det fondet var tiltenkt.

Finansiering for utvikling – hva er egentlig greia?

2015 er et viktig år i utviklingspolitikken og sentralt i år er det man snakker om som «de tre store» konferansene. Da mener man egentlig Finansiering for utvikling, nye bærekraftsmål og klimaforhandlingene i Paris. Først ute av disse er Finansiering for utvikkling, som begynner i Addis Ababa i Etiopia i dag.

Disse forhandlingene handler kort sagt om hvordan verden skal være i stand til å finansiere bærekraftig utvikling og de nye bærekraftsmålene som skal vedtas i FN i september. Samtidig legger de grunnlaget for begge de store konferansene senere i år.

Addis Ababa Action Agenda

I oppløpet til konferansen i Addis, har det de seneste ukene pågått lange forhandlinger i New York, for å prøve å komme frem til et avtaledokument. Det siste utkastet til en avtale kom under en uke før konferansen starter. Dette utkastet, «Addis Ababa Action Agenda», er et 30-siders langt dokument som tar for seg temaene; statlige offentlige ressurser, nasjonal og internasjonal privat næringsliv og finans, internasjonalt utviklingssamarbeid, internasjonal handel og gjeld med mer. Altså et ganske så omfattende dokument.

Navnet på avtaleutkastet kan virke ganske misvisende. Slik det ligger an før konferansen begynner, er det ikke mye av dokumentet som legger opp til «action». Mange steder er språket vagt og uforpliktende.

Børge Brende er klar for FFD i Addis. Foto:Kyrre Lien

Norge har i denne prosessen spilt en veldig viktig rolle, fordi vi sammen med Guyana har ledet prosessen. Det har samtidig gjort at Norge i plenumsforhandlingene ikke har vært i stand til å føre en progressiv politikk og være forkjemper for de sakene de mener er viktige. Changemaker mener at Norge i denne prosessen likevel burde vært mer progressive på flere områder. Nå i innspurten av forhandlingene er det spesielt to områder at Børge Brende burde vært en mer aktiv forkjemper. Les Changemaker sin kronikk i Vårt Land fra lørdag 11.07 her

Grunnlaget for suksess

Finansiering for utvikling er ikke bare viktig i seg selv. På toppen av at det er helt essensielt å bli enige om hvordan man skal utnytte private finansstrømmer og presse på for å opprettholde bistandsnivået, er denne konferansen også viktig for årets andre to store konferanser. Utviklingsland sier at de ikke vil være i stand til å ta på seg store forpliktelser, hverken når det gjelder nye bærekraftsmål eller utslippskutt, hvis de ikke ser at de komemr til å få finansiell støtte til å gjennomføre de.

Følg med på hva som skjer i forhandlingene i løpet av uka her på bloggen, og følg Håvard (@haavardaagesen) og Guro (@GuroKlausen som følger forhandlingene i Addis.

Moi!

Vårt finske ordforråd er fremdeles begrenset, men en palmehelg i nordre Finland har gitt oss et innblikk i finsk kultur og verdensforandring. Changemaker Finland er godt i gang med årets hovedkampanje, og dette er kjente tema; skatteparadis og ulovelig kapitalflukt. De samarbeider med en rekke finske organisasjoner som sammen har startet et ironisk reisebyrå der det reklameres for skatteparadis. Alle organisasjonen har egne aksjoner og kampanjekonsept. Changemaker Finland retter seg mot de tre største statseide selskapene og oppfordrer til land-for-land rapportering på frivillig basis. Dette vil sette et godt eksempel og legge til rette for ny lovgiving.

Et postkort trenger en postkasse

Et postkort trenger en postkasse

Et politisk verksted basert på fangens dilemma satt moralen på prøve og egoisten kom fram i alle og enhver. Mens skatteparadiseffekter, banner og plakater ble til på kreativt verksted på lørdag, dro noen ut å geocatchet. Kanskje finner vi noen catch i Kristiansand til sommeren? Saunaen holdt temperaturer som mildt sagt brant på norsk vinterhud, elva derimot, fikk gåsehuden fram.

Aksjon i Oulu sentrum - regnponcho på neste aksjon?

Aksjon i Oulu sentrum – regnponcho på neste aksjon?

Helgen ble avsluttet med aksjon i Oulu sentrum. Der samlet vi inn postkort med motiv fra skatteparadis, adressert til selskapene fra folk på gata. Postkortene utfordret selskapene til å ta ansvar og rapportere land-for-land.

Kapital på flukt med Pertti Keinänen

Kapital på flukt med Pertti Keinänen

 

Kiitos!

Guro and Tuva

20. desember

Musikk

Musikk er for mange en viktig del av julen. Her er noen alternative versjoner av kjente og kjære julesanger.


En skulle vøri eier i et selskap

Og tjent så masse penger som en vil
Å gjemt vekk pengende i paradiset
Såskattefuten ikke kommer til

En skulle delt et selskap opp i biter
Så ingen visste hvem som eide hvem
Og je sku sitt på toppen og tjent penger
I hemmelighet med citadel som hjem
(melodi: Romjulsdrøm)


Vi skjuler penger i skatteparadis
– Derfor er vi så rike
Så gjør vi så når vi skjuler vår skatt
– Derfor er vi så rike
Så skal vi jakte på ærligheten
– Og alle får skatten de trenger
Så får vi skikkelig land for land
– Og alle får skatten de trenger
Så får vi register for egentlig eierskap
– Og ale får skatten de trenger
Så får vi global utvekslingsavtale
– Og alle får skatten de trenger!
(melodi: Så går vi rundt om en enebærbusk)


Snyte skatt, mye skatt

Alt har hemmelig eier tatt
Det var penger som u-land sku ha
Men de tok dem og har det så bra
Hemmeligheten må deles
Slik at vi skatten kan få
(melodi: Glade jul)


Å snyte på skatten

I fattige land
Vi vet jo hvorhen skatten drager
Helt til paradiset som ingen vet om
Vi koser oss i lange baner
Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler
Så rik er vi, så rik er vi
Vi snurrer oss i glansen av penger, skjulte penger.
(melodi: Å jul med din glede)