Global Helse

Access to Medicines Week

 

Access to Medicines Week

Neste års hovedtemakampanje i Changemaker skal handle om patenter og tilgang til medisiner, men det er ingen grunn til å vente dersom du vil begynne å lære mer om temaet allerede nå!

Den kommende uken arrangerer nemlig studentorganisasjonen Universities Allied For Essential Medicines flere arrangementer i forbindelse med deres Access To Medicines Week. Bor du i Oslo, Tromsø eller Bergen er dette en perfekt mulighet til å tjuvstarte på nerdingen til neste års kampanje.

I Bergen er det arrangement allerede i kveld (mandag). Klokken 18.30 på BB-bygget kan du få gratis pizza og et spennende foredrag om neglisjerte, tropiske sykdommer. Event-info finner du her: https://www.facebook.com/events/557922444357867/

I Oslo er det gratis pizza og filmvisning på plakaten onsdag kveld. Møter du opp på Domus Medica kan du få med deg filmen “Fire in the Blood”, som handler om kampen for å tvinge selskaper til å selge AIDS-medisiner til anstendige priser. Flere av medlemmene i Changemakers Global Helse-utvalg har kalt filmen for en av de mest provoserende de har sett, så her er det mulighet for å få liv i engasjementet! Mer info om eventen her: https://www.facebook.com/events/1663681500514252/

Bor du i Tromsø må du vente litt lenger med nerdingen, men 12 november blir det til gjengjeld et særdeles spennende seminar fra Leger Uten Grenser som vil snakke om erfaringer med feltarbeid i India. Her kan du komme kl. 16:30 for bakst, kaffe og et spennende innblikk i helsearbeid på bakken. Event-info finner du her: https://www.facebook.com/events/501087663401708/
Og skulle du være så uheldig å ikke være på noen av disse stedene er det ingen grunn til å frykte. UAEM har nemlig skrevet en knakendes god kronikk om årets nobelpris i medisin som gikk til forskning på neglisjerte sykdommer. Den kan du lese her: http://www.aftenposten.no/viten/Arets-nobelpris-i-medisin-var-en-nobelpris-for-de-fattige-8208581.html

Advertisements

Løft for psykisk helse

I forbindelse med #1av3 kampanjen vår skrev Changemaker en kronikk som kom i trykk i avisen Vårt Land, og som ble støttet av Digni og professor Lars Lien. Teksten ble ikke publisert på nett, men her er teksten slik den stod i trykk. (Vårt Land 24.062015).

De siste årene har psykisk helse i stor grad vært oversett på utviklingsagendaen

Det har vært lite vilje blant bistandsaktører til å satse på prosjekter som ikke går direkte inn på tusenårsmålene. Vi vil trolig se den samme tendensen med de nye bærekraftsmålene, som utvikles i FN i disse dager. De nye målene kommer til å ha stor betydning for utviklingspolitikken. Derfor er det avgjørende at psykisk helse kommer med.
Først de siste årene har psykisk helse fått større vekt i samfunnsdebatten i Norge. Selv om det fortsatt er en vei å gå før vi har brutt ned tabuet, ser vi at åpenhet gir resultater. Det er på tide at fokus på psykisk helse også løftes internasjonalt.
I følge WHO utgjør psykiske lidelser rundt 14 % av tapte funksjonsfriske leveår på verdensbasis, og dette er forventet å stige. Nesten tre fjerdedeler av sykdomsbyrden finnes i lav- og mellominntektsland. Her får det store flertallet ingen behandling, til tross for at det finnes effektive behandlingsformer i form av terapi og/eller medikamenter mot mange psykiske lidelser.

Sårbare. Ulike former for sosial ulikhet gjør mennesker mer sårbare for psykiske helseproblemer. Dette sier Vikram Patel, en ledende ekspert på global psykisk helse. Det er en ond sirkel der fattigdom gjør mennesker mer sårbare for psykiske lidelser, mens psykiske lidelser også bidrar til økt fattigdom.
Dette gjelder både for individer og for land der mange sliter med psykisk helse. Psykiske lidelser bidrar til nedsatt produksjon, høyere dødelighet, økt bruk av rusmidler. Mange barn når aldri sin fulle mentale kapasitet fordi foreldre eller andre omsorgspersoner har psykiske problemer.
I følge tall fra Verdens Økonomiske Forum vil psykiske lidelser koste verdenssamfunnet 16 billioner USD fram mot 2030. Å ta psykiske lidelser på alvor er ikke bare viktig for den enkelte, men for produksjon og mulighet for utvikling.   Psykiske lidelser blir ofte utløst som følge av vedvarende stress eller traumatiske opplevelser. Nettopp på grunn av dette finner vi mange av de mest sårbare gruppene i fattige land. I krig og konflikt og der det har vært store naturkatastrofer har de aller fleste opplevd hendelser som gjør dem ekstra sårbare. Samtidig trenger de som er rundt dem kunnskap for å forstå dem, heller enn å støte dem bort.

Tabu. Psykisk helse er svært tabubelagt i mange land, og få bistandsorganisasjoner snakker høyt om temaet. Mangel på kunnskap fører til grove menneskerettighetsbrudd mot personer med alvorlige psykiske lidelser. Det finnes fortsatt utallige eksempler på at personer som lider av psykoser eller epileptiske anfall blir lenket fast, gjemt bort eller utsatt for umenneskelig behandling. Gjennom mer kunnskap om hvordan disse menneskene egentlig har det, og hvordan de kan behandles, vil det være mulig å sikre at deres rettigheter respekteres.
Når bærekraftsmålene i disse dager blir diskutert, er det essensielt å ta med gode indikatorer for psykisk helse. Indikatorene bestemmer hvordan man skal avgjøre om målene blir nådd eller ikke. I dag er det ingen klare indikatorer for psykisk helse i de foreslåtte utviklingsmålene. Norge må arbeide for å få slike med. Man bør ta utgangspunkt i WHOs handlingsplan for psykisk helse. Her finnes gode indikatorer innen forebygging, behandling og tilbud om helsevern.

Oversett. De siste femten årene har psykisk helse i stor grad vært oversett på utviklingsagendaen. Delvis fordi temaet ikke var inkludert da tusenårsmålene ble fastsatt. Verdenssamfunnet kan ikke tillate at dette skjer igjen.
Både som sykdomsbyrde og som hinder for utvikling er psykisk helse for viktig til at det kan overses de neste 15 årene. Vi har kommet langt på dette området i Norge, og vi har muligheten til å være et foregangsland internasjonalt. Skal vi klare det må vi ha en tydelig stemme for klare delmål og indikatorer på psykisk helse.

Hanne Sofie Lindahl, Leder i Changemaker

Jørn Lemvik, Generalsekretær i Digni

Lars Lien Professor, Høgskolen i Hedmark

#1av3 – Fordi helse ikke bare handler om det fysiske

Hva er det som rammer ett av tre mennesker i løpet av deres levetid, som tapper utviklingsland for menneskelige og økonomiske ressurser, men som man knapt snakker om i utviklingsagendaen?

Hvis du gjettet psykiske lidelser har du helt rett, du fortjener en sjokoladebit og kan klappe deg selv fornøyd på skulderen. Hvis du ikke gjettet psykiske lidelser kan du trøste deg med at du er langt fra alene. Til tross for at retten til helse er et selvsagt punkt på utviklingsagendaen, og til tross for at tusenvis av organisasjoner arbeider for å sikre denne rettigheten internasjonalt, er det svært få som snakker om psykisk helse. Få steder blir dette så tydelig som når verden nå skal forhandle seg frem til nye bærekraftsmål i FN.

Med stor sannsynlighet vil FN vedta 17 nye utviklingsmål og hele 169 delmål når generalforsamlingen møtes i september. Likevel er psykisk helse kun nevnt en eneste gang i hele utkastet. Dette er oppsiktsvekkende svakt når man altså vet at en tredjedel av jordens befolkning vil oppleve en eller annen form for psykisk lidelse i løpet av deres levetid. I tillegg vet vi at mange land mangler tiltak og behandling for slike lidelser, og at depresjon vil være den nest største faktoren i verdens totale sykdomsbyrde om noen få år.

De fleste psykiske lidelser kan håndteres, og i noen tilfeller kureres, gjennom behandling som psykisk helsevern og medisinering. Men når denne behandlingen mangler får det store konsekvenser. Store menneskelige ressurser går tapt når mennesker med psykiske lidelser havner utenfor arbeidslivet, og de økonomiske konsekvensene av dette beløper seg på mange milliarder kroner årlig. På den måten er psykisk helse og utvikling uløselig knyttet til hverandre. For mange land er det avgjørende at psykisk helse forankres i de nye utviklingsmålene dersom de skal kunne skape reell utvikling.

Så hva kan Norge gjøre? På lang sikt kan Norge være en aktiv pådriver for WHOs handlingsplan for psykisk helse, en plan som har mange gode indikatorer som land skal følge opp. Dette kan man gjøre både i WHO, men også ved å gå foran som et godt eksempel nasjonalt. I tillegg kan man integrere psykisk helse i bistanden i langt større grad enn man gjør i dag. På kort sikt kan Norge aktivt arbeide for at psykisk helse forankres i de nye utviklingsmålene. Og det er her DU kan gjøre en innsats!

Mandag 21 juni drar den norske delegasjonen på den første av to sluttforhandlinger om de nye bærekraftsmålene. Dette er siste mulighet til å påvirke innholdet i målene før de vedtas. Du kan kreve at Norge har psykisk helse som en hovedprioritet på sluttforhandlingene. Hvordan? Del grafikken vår eller ta et bilde av deg selv med #1av3 og send det til @utenriksdept på twitter og instagram. Du kan også bruke grafikken som profilbilde, slik at alle du kjenner kan se det! Husk også å bruke #action2015, da kommer nemlig din post med i databasen til den verdensomspennende Action2015 kampanjen!

Vet du ikke hva du skal skrive? Her er noen forslag, helt gratis:

@utenriksdept En av tre vil oppleve en psykisk lidelse. Ingen utvikling uten god psykisk helse! #1av3 #action2015

@utenriksdept Verden kan ikke vente lenger, få psykisk helse inn i bærekraftsmålene. #1av3 #action2015

@utenriksdep Psykiske lidelser er en av de ledende årsakene til uførhet blant unge globalt. #1av3 #Action2015

Ville du drukket vann fra doen?

Vi er enige med katta: Ingen burde måtte drikke fra vannkilder der andre har gjort fra seg.

Vi er enige med katta: Ingen burde måtte drikke fra vannkilder der andre har gjort fra seg.

For de fleste av oss er overskriften nesten litt banal, selvfølgelig vil ingen av oss drikke det samme vannet som har vært i toalettskålen. Men det er det i praksis mange som må.

2,5 milliarder mennesker har ikke tilgang til grunnleggende sanitære fasiliteter, som toaletter. Dette fører til at mennesker må gjøre fra seg ute, noe som igjen kan føre til at drikkevann ikke er rent og trygt, og at sjansen for at smittsomme sykdommer som kolera sprer seg. Det er i dag 780 millioner mennesker som ikke har tilgang til rent vann, og hvert år dør flere millioner av sykdommer knyttet til mangel på trygt vann og sanitære fasiliteter. Skittent vann er faktisk en av hovedårsakene til at mennesker blir syke.

FNs Tusenårsmål nr. 7 handler blant annet om rent drikkevann. Innen utgangen av dette året skal andelen mennesker uten tilgang til sikkert drikkevann være halvert. Målet ble faktisk nådd i 2012. Dette er et stort fremskritt! Men fremdeles er det altså mange millioner mennesker som fortsatt ikke har tilgang til rent vann. Og situasjonen kan bli enda verre grunnet klimaendringer. Tørke truer med å utarme eksisterende vannkilder og ekstremvær ødelegger viktig infrastruktur. Verdens befolkning øker mens vannressursene allerede er under sterkt press. Dette gjør at retten til vann vil bli ett av de aller viktigste rettferdighetspørsmålene i årene som kommer.

Bli med på #H2Our!
Hvorfor skriver vi om dette i dag? Fordi i dag er det verdens vanndag. DU kan være med på å markere dette og sette fokus på mangel på rent vann ved å stenge krana i to timer i dag. Bli med på #H2Our her: https://www.facebook.com/events/1430727477220640/

1. desember

Verdens Aidsdag

I dag er det første desember, første søndag i advent og verdens aidsdag.

Changemakers utvalg for Global Helse kan fortelle at: «Ny forskning viser at med vellykket behandling for hiv blir smittefaren som i utgangspunktet bare er på 0.01% reduseres med ytterligere 96%. Dette gir oss en unik mulighet til å oppnå en framtid uten hiv.»

Lag en Aidssløyfe på 1-2-3:

Du trenger:
Et rødt bånd, en saks og en nål/sikkerhetsnål

Slik går du fram:
1. Ta det røde silkebåndet, ca 6-7 mm bredt, og en nål/sikkerhetsnål.
2. Klipp 10 cm silkebånd.
3. Legg silkebåndet i en sving og fest det med nål/sikkerhestnål.
1-2-3: Du har din egen aidssløyfe som du kan ha på jakka eller pynte nærmeste statue!

Bilder fra Oslo Students markering av verdens aidsdag 2012

Oslo Student_Verdens adisdag_2012

Oslo Student_Verdens adisdag_2012_02

Kvinner – Løsningen på verdens problemer!

Hei lille fjortis på din vei! (Og alle andre Changemakere). Jeg var i forrige uke i Kuala Lumpur og deltok på en stor internasjonal konferanse som heter WomenDeliver 2013. Konferansen handler om kvinnehelse og seksuelle og reproduktive helserettigheter (SRHR) og har samlet store og små aktører fra hele verden for å snakke om alt som har med likestilling, kvinnehelse og SRHR å gjøre.

Hvorfor var jeg der lurer du kanskje på?
Den enkle forklaringen er at Årssamlingen vedtok at PUGH skulle jobbe med SRHR det kommende året ved å vedta dette i handlingsplanen for 2013/2014. Siden vi i PUGH har fokusert mye på Etisk Oljefondet de siste par årene så har vi ikke fått jobbet så veldig mye med SRHR, eller andre typiske Global Helse-temaer. Da er det en kjempemulighet å få være på en så stor arena som WomenDeliver, der vi får møte FN-topper, NORAD-representanter, businessfolk og ikke minst ungdommer fra hele verden som jobber med disse temaene. Mye har skjedd på feltet de siste par årene, som vi må lære om hvis Changemaker skal kunne være en viktig aktør innenfor SRHR.

Den andre forklaringen er mer overordnet. Kvinner er rett og slett nøkkelen til utvikling! Vår egen utviklingsminister Heikki Holmås har uttalt at Norge ikke først og fremst er et så utviklet og rikt land på grunn av oljen, men fordi en så høy andel av kvinner i Norge jobber og på den måten bidrar til verdiskapningen i samfunnet. Grunnen til at kvinner kan delta i dette er at de har mulighet til å ta utdannelse, har rett til å bli beskyttet fra overgrep  og at de har rett til selv å bestemme når de vil ha barn. Kvinner i land med høy grad av likestilling gifter seg senere, får barn senere og får også færre barn. Alt dette er viktig fordi fattigdom og ressursmangel blir enda mer prekært når man har flere munner å mette.

Hvordan kan man ta tak i dette på et strukturelt plan?
Av og til kan det være vanskelig å jobbe med de strukturelle årsakene til urettferdighet innenfor SRHR. Så mange av prosessene skjer på nasjonale plan, og Norge er allerede blant de flinke i klassen internasjonalt. Det foregår likevel noen veldig spennende prosesser nå som kan få store utviklingspolitiske konsekvenser, og hvor Norge kan være en viktig aktør.

Om bare to år vil vi ha nådd 2015, og millenniumsmålene (MDG) vil ha nådd sin frist. Da skal FN på nytt legge frem nye utviklingsmål, og arbeidet med disse er allerede godt i gang. Selv om verden har gått fremover på flere av punktene som nevnes i MDG så har lite skjedd på punkt 5 som omhandler SRHR. Noe av grunn til dette er at det fortsatt er mange konservative grupper og politikere som ikke ønsker å inkludere seksuelle rettigheter i utviklingsagendaen. Og det er her Norge kommer inn i bildet.

Hva kan Norge gjøre?
Norge er blant verdens mest progressive land både når det gjelder å kjempe for kvinners rettigheter og når det gjelder SRHR. Dette må forplikte når samtalene om nye utviklingsmål kommer opp i FN. Da er det viktig at Norge fremmer kvinners rettigheter, og at norske myndigheter jobber for å se dette i sammenheng med SRHR. For hvis kvinner skal ha mulighet til å ta utdannelse må de kunne slippe å droppe ut av skolen fordi de blir gravide eller blir giftet bort i ung alder. De må rett og slett få lov til å regulere selv når og med hvem de skal få barn, og hvor mange barn de ønsker å ha. 

Det høres kanskje ut som en selvfølge at Norge vil jobbe for dette, og vi håper jo også at det skal være det. Men det er faktisk ingen selvfølgelighet. Det er mange gode saker på utviklingsagendaen, og det er som nevnt slett ikke alle som mener at seksuelle og reproduktive helserettigheter er blant disse. Derfor er det viktig at Changemaker forteller norske myndigheter at vi må fortsette å være et foregangsland. Fordi det er millioner av jenter og kvinner som ikke kan vente 15 nye år før de får bestemme over egen kropp og reproduksjon. De kan ikke vente 15 år til før de får utdannelse.

Det er klart kvinner kan forandre verden. Nettopp derfor må SRHR få en viktig rolle i de neste utviklingsmålene. Og det kan Changemaker gjøre noe med!

Vil du lese mer om WomenDeliver kan du sjekke ut nettsidene deres her: http://www.womendeliver.org/conferences/2013-conference/

Live Below the Line – Bergen

Nå er vi i Changemaker Bergen student godt i gang med ukens prosjekt: Live Below The Line.

Hva er «Live Below the Line»?

«Live below the Line» (Å leve under grensen) er en innovativ kampanje som har som mål å øke bevissthet, og som gjennom bevisstgjøring og donasjoner gjør en enorm forskjell i kampen mot ekstrem fattigdom. Kampanjen bygger på engasjerte mennesker som vil og kan gjøre en forskjell for dem som trenger det mest. «Live Below the Line» utfordrer mennesker og samfunn til å se hvor mye forskjell man kan gjøre med 1,5 dollar. Ved å leve på bare 1,5 dollar dagen til mat i 5 dager vil du direkte få oppleve noen av erfaringene 1,4 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom gjør seg hver dag, og du vil kunne hjelpe ved å gjøre en forandring. 1,4 milliarder mennesker er 4 ganger USAs befolkning (https://www.livebelowtheline.com/).

Image
Vi i Bergen bruker 10kr som fattigdomsgrensa. Vi har justert 1,25 dollar (som er Verdensbankens fattigdomsgrense) i forhold til Verdensbankens PPP (Prices and Purchasing Parities) og KPI-økning fra 2005-krona til i dag. Slik kom vi fram til 9,62 kroner, som vi rundet opp til 10kr.

Vi regner bare på mat og drikke, ikke øvrige produkter (slik det også gjøres i USA, Storbritannia, Canada og Australia der dette prosjektet er utbredt i stor grad – hei Norge, følg etter!). Dette er rett og slett fordi vi allerede bruker langt over ukesbudsjettet i form av husleie, strøm, hygieniske produkter, penn og papir til skolearbeid og ved å ta buss til jobb. Det å faktisk leve på fattigdomsgrensa er ekstremt helseskadelig. Ved å spise for 10kr vil vi kunne få en smakebit på hvordan det er å ha dårlig råd uten at vi må sette helsa på spill. Vi tror at vi kan være en mer aktiv ressurs i kampen mot fattigdom hvis vi gjør det på denne måten. I tillegg så er det jo slik kampanjen er utformet fra sentralt hold.

20130427_155530

935581_356262311142061_1844316781_n

Erfaringer så langt: Først og fremst hvor lite mat og drikke man kan få i seg (heldigvis er vann gratis i Norge!). Det kjennes i kropp og sinn. Det tar mye tid og krefter å planlegge og å organisere et dagsbudsjett med mat, så mye at noen av oss rett og slett har glemt eller ikke fått mulighet til å gå på forelesning. Vi forstår mer av hvordan mange fattige ikke har en reell mulighet til å gå på skole og få seg en utdanning – foruten at de ikke har penger til det, går mangel på mat også hardt utover konsentrasjonen. Det merkes. Utdanningen må rett og slett ofres (heldigvis har vi mulighet til å spise mer næringsrikt neste uke så vi kommer a jour med eksamensforberedelsene).

Trodde også at alle skulle bry seg veldig mye om oss og dette prosjektet utover det at det er et ”spennende konsept” og være kjempeinteressert i hvordan det er å leve som fattig, men folk tenker ikke så mye på de fattige. Det er en oppvekker. Folk har viktigere ting å tenke på, sånn som skole og jobb (og andre ”problemer”). Det har vi også, men det er viktig å rette fokus mot verdens fattige. Vi er allikevel heldige som har så god mulighet til å mobilisere rundt prosjektet ved å bruke Facebook og Twitter, og vi synes det er veldig stas med alle dere som følger oss gjennom disse mediene. Verdens fattige har ikke denne mobiliseringsmuligheten. De kan ikke gjøre noe for at folk skal bry seg mer. Åååå, dette her er veldig frustrerende! Fattigdom er ikke kult. Det må stoppes!

943282_356382627796696_1133464985_n

PS! Lik siden vår ”Live Below the Line – Bergen” og følg oss på Facebook. For hver person som liker siden, gir vi 1kr til Kirkens Nødhjelp. Du kan også følge oss på Twitter: @britnerhus @KariEriksen1 @VilbjorgMeyer @irisnesje @kvinnenidittliv @jmehuu

PS PS! Følg med i Bergens Tidende på fredag, da skal de lage sak om oss (både i papirutgaven og på nett).

20130501_153619

250161_356898031078489_435290171_n