WTO

Should I Stay, Or Should I Go?

«Should I Stay Or Should I Go?» lurte The Clash på i låta med samme navn. Det samme kan sies for Doha-runden her i WTO – skal den fortsette eller skal den avsluttes?

Hva er det egentlig som skal skje på denne konferansen?
For et enkelt overblikk anbefaler vi å lese denne artikkelen: http://changemaker.no/fra-doha-til-nairobi-hvilken-vei-gar-wto/

Siden sammenbruddet av Doha-forhandlingene i 2008 har det vært snakk om hvor man skal gå videre. På ministermøtet på Bali i 2013 var det snakk om å avslutte Doha-runden. Utviklingslandene, med G90-landene i spiss, ønsker å fortsette den, siden det forhandles om tema som er viktige for dem, som landbruk, markedsadgang og WTOs regler.

There is Power in a Union?
I WTO forhandler man kun multilateralt om de temaene som er oppe i den aktuelle forhandlingsrunden, og ingen andre temaer. Når noen land nå vil nå avslutte Doha, er det fordi de ønsker å forhandle om andre temaer («singapore-sakene» som vi nevnte i går). Hvis man ikke avslutter Doha-runden, vil Doha-temaene være de eneste multilaterale forhandlingene som skjer i organisasjonen. Hvis man faktisk avslutter runden, betyr ikke det at man må slutte å forhandle på disse temaene, men de vil ikke lenger være det eneste fokuset. Tidligere erfaring med maktforhold i WTO kan tyde på at det likevel i praksis vil være mest andre temaer som blir forhandlet, og at presset på å komme til konsensus på disse viktige temaene vil forsvinne.

Og så blir det dårlig stemning…
På hvert ministermøte skal WTO prøve å vedta en ministererklæring. Siden alle avgjørelser i WTO krever konsensus, er det mest sannsynlige utfallet at  del tre av denne erklæringen (som er den delen som skal stake veien videre for WTO) i år ikke kommer til å si at man viderefører Doha-runden. Men den kommer sannsynligvis heller ikke til å si at man avslutter den. Så hva skjer da? Det gjenstår i så fall å se. For utviklingsland kan det trolig være bedre å ikke formelt avslutte runden enn å gjøre det, hvis det betyr at de fortsatt kan ha noe tyngde i forhandlingene på disse temaene.

Dette er ikke akkurat et ideelt utfall, men per i dag ser det ut til å være den mest sannsynlige løsningen. I går var det mye murring i kulissene, der mange så ut til å være negative til utsiktene til enighet på de forskjellige temaene, og til en god erklæring generelt. I følge våre kilder har det vært krast språk på noen av forhandlingsrommene, og dårlig stemning mellom en del land på noen forhandlinger. Hvis dette fortsetter er sannsynligheten for enighet svakere.

Bridge Over Troubled Water
Vi hadde håpet å få klarhet i Norges posisjon i disse forhandlingene, og kanskje spesielt på videreføring av Doha-runden, og hadde håpet at Norge skulle støtte utviklingslandene som vil komme til en enighet på Doha-temaene. I går fikk vi vite at Norge ikke kommer til å gå ut med noen spesiell posisjon, fordi Børge Brende skal sitte i gruppa som skal lede arbeidet med del én og tre av ministererklæringen. Denne gruppa er avhengig av god diskusjon mellom seg og med alle de deltakende landene, så derfor velger Norge å ikke gå ut med en posisjon og heller fungere som brobygger mellom landene som er uenige.

20151215_182340

I Norge kommer man tett på makta, bokstavelig talt. Her får norsk sivilsamfunn i Nairobi oppdatering på gårsdagens forhandlingssituasjon fra Norges ambassadør til WTO, Harald Neple.

I dag er dagen da forhandlingene setter i gang for fullt, både på ministererklæringen, og på de ulike temaene under Doha-runden. Vi følger med, så godt vi kan fra vårt telt med halvveis strøm og veldig halvveis internett, og oppdaterer dere etter hvert! Så følg med på twitter (@KariEriksen1 og @VilbjorgMeyer) og på facebook.

Advertisements

14.12: Fra klima til handel – julekalenderen flytter til Kenya

I guess it rains down in Africa… Now more than ever!
Til 20 grader, massevis av hyggelige mennesker og et svært uvanlig regn (på grunn av klimaendringer??) har Kari Elida og Vilbjørg landet i Nairobi for å følge opp den tiende ministerkonferansen i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Delegasjoner fra 162 land møtes de neste fire dagene for å forhandle seg fram til konsensus om hvilke handelsregler som skal gjelde for medlemslandene de neste årene, og vi er her for å delta på sivilsamfunnsmøter og rapportere tilbake til dere.

12395287_10153148543016502_1922171430_n (1)

Vilbjørg tok med «Grønnpolenflagget» som hun har hatt med seg på reise gjennom Europa til klimakonferansen i Paris. Nå får Nairobi også møte Grønnpolen!

(mer…)

WTOrdliste

Har du noen gang lest en artikkel om handel, og så blitt demotivert av at du ikke skjønte hva de skrev om og hva alle forkortelsene betyr? Frykt ikke, handelsutvalget hjelper deg! Her er en ordliste over (nesten) alle begreper du trenger for å forstå verdenshandelen.

Generelle handelsbegreper

Bilaterale avtaler
Avtale mellom to parter, mellom to land eller grupper av land.

Plurilaterale avtaler
Avtale mellom flere enn to parter.

Multilaterale avtaler
Avtale mellom mange parter.

MUL/LDCs – Minst utviklede land/ Least developed countries
FNs liste over de mest sårbare land i verden i forhold til nasjonalinntekt, helse, utdanning og økonomisk sårbarhet. I år regnes 48 land som MUL-land.

FTA – frihandelsavtale/free trade agreement
En avtale mellom to eller flere parter om handel uten høye tollrestriksjoner og uten store barrierer for handel.

Proteksjonisme
Økonomisk politikk for å begrense handel med mål om å beskytte (protect) et marked, for eksempel gjennom bruk av toll.

Handelsfasilitering
Å legge til rette for en lettere handel i liberalistisk ånd, altså et friere marked.

Handelsvridning/Distortion of trade
Politiske vedtak som er mer fordelaktige for noen enn andre, som favoriserer noen  mer enn andre, som gjør at ikke alle konkurrerer på samme grunnlag.

Verdikjede
Alle ledd, tilførsler av verdi som er inkludert i en vare, fra produksjon av råvare til konsumering. Ved å analysere verdikjeden kan en skape en konkurransedyktig vare.

SMEs – Små og mellomstore bedrifter/Small and Medium-sized Enterprises
Bedrifter med et begrenset antall ansatte. Antallet varierer noe mellom land.


Hva må du vite om WTO?

WTO – Verdens handelsorganisasjon/World Trade Organisation
Organisasjon som ble startet i 1995 etter en revisjon av GATT-avtalen. Jobber med globale handelsregler mellom nasjoner. Målet er å sørge for at handel foregår så jevnt, forutsigbart og fritt som mulig. WTO har 160 medlemsland.

GATT – General Agreement on Tariffs and Trade
Avtale om varehandel fra 1948. GATT er forløperen til WTO.

GATS – General Agreement on Trade in Services
WTOs første avtale om handel med tjenester.

Doha-runden
WTO-forhandlinger som startet i Doha, Qatar i 2001. Mål om å sette utviklingsland sentralt. Samtalene kollapset i 2008, mye på grunn av uenighet om beskyttelse av jordbrukshandel og subsidier, og uenighet om bevilgninger fra rike land. Konfliktene er stort sett mellom rike og fattige land.

Bali-pakken (The Bali Ministerial Declaration)
På ministermøte på Bali i 2013 ble det innført en “handelspakke” som en del av forhandlingene i Doha-runden. Pakken inneholder en rekke beslutninger som har som mål å effektivisere handelen slik at utviklingsland får flere verktøy til å sikre egen matsikkerhet, og for å øke MUL-landenes handel med andre land.

AoA – Agreement on Agriculture
WTO-avtale om handel med landbruksprodukter.

NAMA – Non-Agricultural Market Access
WTO-forhandlinger om liberalisering av handel med andre varer enn jordbruksvarer

Aid for Trade
WTO-initiativ for å anerkjenne rollen handel kan spille i utvikling, og fremme utviklingslands posisjon i internasjonal handel. Ønsker å mobilisere ressurser for å adressere de handelsrelaterte hindringene utviklingsland møter.

EIF – Enhanced Integrated Framework (for trade-related assistance for LDCs)
Program under Aid for Trade, sponset av donorer (blant annet Norge). Skal få flere ut av fattigdom og bidra til bærekraftig utvikling ved å hjelpe MUL-land å bli mer aktive i det globale handelssystemet.

ITA – Information Technology Agreement
Mekanisme for å kutte toll på informasjonsteknologi.


Hva annet burde du vite om?

EFTA – Det europeiske frihandelsforbund/European Free Trade Association.
Det europeiske frihandelsforbund, et europeisk økonomisk samarbeid som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

TISA – Trade In Services Agreement
Plurilateral frihandelsavtale om tjenester som er under forhandling utenfor WTO, men med tanke om å ta det inn i WTO senere. Omdiskutert på grunn av mye hemmelighold,  og en bekymring for at for mange sektorer kan bli liberalisert uten mulighet til å regulere dem igjen senere.

TTIP – Transatlatic Trade and Investment Partnership
Frihandelsavtale som for tiden forhandles mellom EU og USA, under stort hemmelighold. TTIP har som formål å innføre felles regler på handel med varer og tjenester. Fattige land som ønsker å handle med USA og EU kan bli tvunget til å gå med på de samme reglene.

BITs – Bilaterale investeringsavtaler/Bilateral Investment Treaties
Investeringsavtale mellom to parter (ofte et rikt og et fattig land), der selskaper fra begge parter får like muligheter til å investere hos hverandre. Som regel er det selskaper fra rike land som investerer i fattige land. BITs slik det er utformet i dag er problematisk fordi investoren gis mange rettigheter, men pålegges få plikter. Dette kan i verste fall gå på bekostning av vertslandets utvikling.

MDGs – Tusenårsmålene/Millennium Development Goals
FNs utviklingsmål, startet 2000 og skal fullføres i 2015.

SDGs – Bærekraftsmålene/Sustainable Development Goals
Forslag til mål som skal følge opp det Tusenårsmålene begynte på. Skal godkjennes i FN i slutten av 2015 og tre i kraft 1.januar 2016

EGA – Handel med miljøvarer/Environmental Goods Agreement
Påbegynt plurilateral forhandling, formelt utenfor WTO, om frihandel på miljøvarer.

ICTSD – International Centre for Trade and Development
Uavhengig organisasjon som siden 1996 har jobbet for å fremme bærekraftig utvikling gjennom handelsrelatert politikk.

Så, nå håper vi du er bedre rustet til å forstå handelsverdenen. Hvis det er noe du lurer på, bare send oss en mail på handel@changemaker.no.

Maybe got Bali-package. – But… What does it mean, maaan?

Status på ministermøtet i Bali er den at man fortsatt ikke aner hvordan det kommer til ende. Veldig mange håper, men ingen tørr være optimistiske. Indias plenumsinnlegg på onsdag satte gang i diskusjonene rundt WTO igjen, dessverre med negativt fortegn. Antall dommedagsprofetier for organisasjonen har bare økt siden. Samtidig var det først i går at forhandlingene startet her på Bali, og så å si alle som har tatt ordet i forhandlingene, har tatt til orde for å få på plass en avtale.

Så ikke noe nytt på den fronten, men hvor er det egentlig det stopper opp henne?

Utvikling

På utviklingsagendaen er man egentlig enige om bortimot hele greia. Denne delen er ikke særlig til bry.

Handelsfasilitering

Handelsfasiliteringsavtalen som har blitt tatt med fra Genève er delt inn i to seksjoner. Seksjon 1 omhandler tiltakene som skal gjennomføres, mens seksjon 2 handler om støtte til implementering, både i form av kapital og teknisk assistanse og spesiell og differensiert behandling. Man er enige om seksjon 2. Etter man fikk på plass denne delen, ble det noe mer ro og håp for å bli enige.

På seksjon 1 er det fortsatt flere klammer, altså setninger man ikke er enige om. Hva som akkurat står i disse klammene er det ingen som gir klarhet i. Helheten i seksjon 1 går på lettere flyt av varer over landegrenser ved standardisering av skjemaer ved fortolling, fjerning av unødvendige regler og mer forenkling av tollregelverk. I følge International Chamber of Commerce vil handelsfasiliteringsavtalen skape 21 millioner arbeidsplasser, med størsteparten i utviklingsland. Det er relativt stor enighet som at handelsfasilitering er et gode for de aller fleste, men at støtten til implementering må være der. Uenighetene om helhet har vært at flere føler at hele Bali-pakken ikke er balansert nok. Man gir mer på handelsfasilitering, og får ikke nok igjen på landbruk. I tillegg er det noen som sier at det ikke er noe vits å forhandle på handelsfasilitering før man får klarhet i hvordan det kommer til å gå på fredsklausulen i landbruket. Dessuten vil andre argumentere for at India holder handelsfasilitering som gissel, for å kunne ha noe mer å spille med på landbruksdelen. Andre mener igjen at rike land holder utviklingsdelen som gissel for å kunne få det som de vil på landbruk.

Landbruk

Det er på landbruket at de store avstandene finnes. Uenigheten er i hovedsak knyttet til statlig innkjøp av matvarer til matlagre. India subsidierer bønder for å produsere mat til matlagre, som igjen blir fordelt ut til fattige. De står hardt på matsikkerhetsprinsippet, og handelsminister Anand Sharma har flere ganger sagt at matsikkerheten ikke kan forhandles. I tillegg har de i løpet av de seneste dagene fått støtte fra FNs spesialrapportør for matsikkerhet, som stiller seg bak at dette er et legitimt krav.

Indias handelsminister står på sitt og må tåle lange møter og mange kritiske spørsmål. Foto:WTO

Man har fra den forrige forhandlingsrunden i WTO blitt enige om hvor mye handelsvridende subsidier ulike land kan benytte seg av uten å bli dratt inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme. Den forrige runden, Uruguay-runden, ble avsluttet i 1994, og man bestemte å bruke matvarepriser fra 1986-1988 som referansepunkt. Matvareprisene har siden den gang steget betraktelig, og det er dette India argumenterer med. De ønsker å oppdatere disse tallene til i større grad å reflektere dagens markedspris.

Den andre store uenigheten som har versert, har vært knyttet til en «fredsklausul» som sier at land ikke blir dratt for tvisteløsningsmekanismen hvis de bryter subsidienivået sitt. Forslaget som har ligget på framme har vært at denne klausulen skulle gjelde i fire år. Det har India gått sterkt i mot, fordi man forventer at de vil komme til å gå over den grensen snart, om de ikke overskrider den allerede. De ønsker heller en klausul som varer helt fram til man blir enige om en permanent løsning.

Hvis man ikke blir enige tror mange at generaldirektøren blir sinna og omgjort til en statue som hjemsøker konferansesenteret til evig tid. Foto: WTO

Edit: Siste status

Nå florerer det rykter både den ene og den andre veien. Det har gått fra at det ved frokostbordet var helt usannsynlig at man ble enige om noe, til at møter blir flyttet for å fortsette forhandlingene. Det siste ryktet sier at man, etter lange møter utover natten, endelig har klart å bli enige om landbruk. Vist nok skal India ha fått en løsning hvor den midlertidige klausulen skal løpe til en permanent står på plass. Om en halvtime skal visst en ny tekst bli lagt fram, som delegasjonene får fire timer til å vurdere. Deretter blir det et møte med alle delegasjonene og så kommer generaldirektøren med en pressekonferanse om ca 7 timer. Det virker som om nattens og dagens forsøk på å snakke opp Bali-møtet kanskje har fungert.

Badeferie eller møtemaraton?

Årets WTO Public Forum er er ferdig og vi i handelsutvalget har kommet hjem med en litt ubestemmelig følelse i magen. Spørsmålet handelsutvalget stilte seg selv etter Public Forum i fjor, «Er mulitilateralismen i krise?«, er fortsatt vanskelig å svare på. Nå er spørsmålet om man på ministermøtet på Bali kan tillate seg å ta en badeferie, eller om det blir et langt møtemaraton?

I fokus, eller fokusert?

Selv om vi ikke var i fokus, var vi veldig fokuserte på Public Forum. Foto: WTO

For å ha en mulighet for å bli enige ved ministermøtet har man bestemt at man skal forhandle om en såkalt «mini-pakke». Mini-pakken består av bare noen av de tingene man har vært uenige om tidligere, men som man har hatt tro på at man kan bli enige over. Det er f.eks. eksportsubsidier i landbruket og tollfrihet for de minst utviklede landene. Det man ikke er helt enige om, er om denne mini-pakken er nok.

Maratonløperen

Vice Yu er klar for møtemarathon.

Vice Yu tenker å pakke møtejoggeskoene sin i kofferten når han skal til Bali. Foto: WTO

Vice Yu fra organisasjonen South Centre, som representerer 51 utviklingslands myndigheter, argumenterer for et møtemaraton over mini-pakken. Han mener at man har gått bort fra en del viktige forhandlingspunkter for utviklingsland, og at det man forhandler om i minipakken vil ha veldig lite å si for utviklingslandene.

Man må få forhandlet og bli enige om større og viktigere ting, og derfor foreslår han å ikke bare forhandle fram til en avtale på Bali, men at man ikke nødvendigvis trenger å få i land avtalen allerede i desember. Siden mye gjenstår å diskutere kan man godt forhandle i mye lengre tid før man blir enige, mener Vice Yu.

Partysvensken

Joakim Reiter er utålmodig og vil diskutere hva som skal skje post-Bali.

Joakim Reiter fra Sverige skriver ned badeshorts på pakkelista si til Bali. Foto: WTO

Joakim Reiter, som er Sveriges ambassadør til WTO, mener man bør begynne å diskutere hva man skal forhandle om etter en avtale på Bali. For han er det multilaterale viktig, og mener at hvis WTO skal overleve som en forhandlingsarena, så har man ikke noe annet valg enn å bli enige på Bali. Derfor må man bare bli enige og heller diskutere hva som skal skje post-Bali.

Langt igjen

Det viser seg at det uansett er langt igjen til Bali. Ikke bare skal man bli enige, man skal også bli enige om man skal bli enige. Noe av problemet er at både maratonløperen og partysvensken har gode poenger. Det multilaterale er viktig for at utviklingsland skal få være med å bestemme, men hva er vitsen med å være med på å bestemme hvis det man bestemmer ikke har stor nok betydning? Tiden fram mot ministermøtet blir hektisk og man har det travelt om man skal vite hvilke klær man skal fylle kofferten med i desember.

En dag i handelsfasiliteringens høyborg

Demokratisk underskudd i WTO. Foto: WTO

Panelet på åpningsdebatten på WTO Public Forum viser at man fortsatt sliter med å inkludere kvinner i diskusjonen. Journalisten i midten er moderator og har som hovedoppgave å presentere mennene i panelet. Foto: WTO

Handelsutvalget er i Genève på WTO Public Forum for å lodde stemninga forut for ministermøtet på Bali i desember.

Generaldirektør Roberto Azevêdo. Foto: WTO

Generaldirektør Roberto Azevêdo forteller om barnebarnets prinsessebilde av ham, vi snakker teknologisk inovasjon! Foto: WTO

Første dag av Public Forum ble åpnet av den nye generaldirektøren Roberto Azevêdo som pratet med store ord om hvor viktig det er for WTOs legitimitet at man kommer fram til en multilateral avtale på Bali. Det er fint å høre at direktøren selv setter det multilaterale og alle lands mulighet til å delta øverst på agendaen.

JanUSAnsikt

Etter Azevêdo var det tradisjonen tro USA sin handelsrepresentants tur til å presentere sitt syn på veien fram. Og han sier noen gode ord og en del bekymrende ord.

USAs handelsrepresentant Michael Froman. Foto: WTO

USAs handelsrepresentant Michael Froman snakker med splittet tunge når han snakker om viktigheten av multilateralisme og samtidig hyller bi- og plurilaterale løsninger. Foto: WTO

For det første sier han at det for WTOs egen del er viktig at vi får en avtale i land i desember. Dette fordi det multilaterale forhandlingsrommet står i fare for å kollapse, og de som rammes hardest av det er utviklingsland. Det var de gode ordene. Det virker som om han forstår alvoret i det vi står overfor.

Så fortsetter han med å si at plurilaterale og bilaterale avtaler ikke konkurrerer med det multilaterale og at hvis man ikke får til noe på Bali, er pluri- og bilateralt veien å gå. Det er viktigere at amerikanske selskaper får handle så fritt som mulig, enn at utviklingsland skal få så mye å si. Hvor aktivt vil han egentlig jobbe for at utviklingsland skal få være med å bestemme?

Forsiktige optimister

Veien til Bali virker lang. Etter møte med den norske delegasjonen til WTO og fokuset på å opprettholde den gjenstående legitimiteten til de multilaterale forhandlingene sitter vi likevel igjen som forsiktige optimister.

Følg oppdateringene resten av uka fra Thea, Brit og Håvard på twitter.