india

Spådom: innen én uke har verden sin første våpenhandelsavtale.

Vil denne bli regulert?

Vil denne bli regulert?

Etter en lang 26. mars kom tredjeutkastet til ATT på overtid i dag 27.mars. Beskjeden fra president Peter Woolcott var klar: «Take it or leave it». Vi er klare til å take it. Utkastet som ligger på bordet er ikke optimalt, det inneholder hull og det kommer ikke til å dramatisk endre den store mengden av våpenhandel her i verden. Men: avtalen som ligger på bordet gjør det tydelig at menneskerettigheter er overordnet staters strategiske hensyn innen våpenhandel, og avtalen har instrumenter for å kunne styrkes i fremtiden.

1364401425842

Salen var stappfull av folk og forventninger før tredjeutkastet ble sluppet i dag.

Hva er de viktigste detaljene i dette? To særlig negative sider:

  • Mange våpen er ikke regulert. Ikke minst er fremtidens våpen utelatt. Dette vil være viktige endringer i fremtiden.
  • Rapportering er ikke perfekt. Stater kan fremdeles unnlate å rapportere dersom det er snakk om «commercially sensitive» eller «national security». Siden statene selv kan definere når dette er tilfellet, så kan de fremdeles drite å i si ifra om hva de holder på med. Avtalen kommer altså fremdeles til å være vanskelig å håndheve.

Men noen positive:

  • Sluttbrukererklæring er eksplisitt anbefalt som et instrument for å implementere ATT i nasjonalt regelverk. Changemaker har i flere år jobbet for dette i norsk politikk, og vi kan nå få internasjonal støtte.
  • Av de våpnene som er inkludert i avtalen, er de tydelig underlagt alle relevante internasjonale forpliktelser, som menneskerettighetene, Genèvekonvensjonen, forbrytelser i krig, folkemordskonvensjonen, fare for sivile, forbrytelser mot menneskeheten etc.
  • Det er åpnet for at endringer for fremtiden kan gjennomføres med 3/4 flertall, dersom avgjørelse via konsensus ikke oppnås. Dette er veldig viktig for å forbedre avtalen i årene som kommer.

Spillerne og spillet

Det er høy spenning innad i EU. Ikke minst Frankrike går nå på høygir rundt i forhandlingsrommet. USA kommer antakelig til å godta, men ingen regner med at de faktisk kommer til å ratifisere. Iran, Nord-Korea og de mest reaksjonære statene i Midtøsten er antakelig svært misfornøyd. Hva India tenker, er uklart. Artikkelen 5.2, som ble kalt «Indian clause», er nå artikkel 26.1 og 26.2 og er en utvannet, ubetydelig artikkel i dette siste utkastet (se bilde under). Majoriteten, som er Norge og de andre progressive statene, kommer neppe til å bryte konsensus.

1364401793310

«Indian clause» – nå i utvannet versjon.

Vi nærmer oss nå slutten av pokerspillet. Stater har påstått at de vil blokkere hvis ditt og blokkere hvis datt. Nå er spørsmålet hvem som bløffet og hvem som mente alvor. Utfordringen for de som mente alvor er at hvis de ikke godtar den nå, så kommer avtalen til å bli avgjort i generalforsamlingen – hvor det er 2/3 flertall og ikke konsensus. Det er derfor vanskelig å se at denne avtalen ikke blir virkelighet, enten det er med konsensus i morgen eller 2/3 flertall senere.

Potensialet for en sterkere avtale umiddelbart.

Det er en siste åpning for å forbedre denne avtalen. Dersom den går til generalforsamlingen kan de 2/3 som kommer til å gå inn for avtalen konsentrere seg om å gjøre den så sterk som mulig uten å bli trukket ned av de mest skeptiske statene. Skal det gjennomføres må det gjøres med list: man må kun endre på de områdene som har hatt støtte blant mange stater, og unngå å gå inn på alle de små kjepphesten

Det er altså et utrolig spennende poker som spilles disse to siste dagene av denne siste forhandlingsrunden!e rundt om kring. Gjør man det først, kan man forbedre det mest alvorlige. Begynner man med det siste, kan korthuset rase: stater trekker seg dersom ikke ditt og dersom ikke datt.

1364401446723

EU på tilbudssida – mogleg semje i industrivarekrangelen?

Jean-Luc Demarty frå EU var verkeleg på "tilbudssida" med sitt forslag på industrivarar.

Før eg gyver laus på detaljane i landbruksavtalen, kan eg melde om at EU har gjort eit forsøk på å løyse opp i industrikonflikten som eg skreiv om for eit par dagar sidan. Dei prøvde på mange måtar å gjere sveitserosten om til ein litt mildare Norvegia – for å vidareføre biletspråket frå den posten. Eller var det det dei prøvde?

Forslaget seier Kina, India og Brasil må kutte meir enn dei eigentleg skal – i følgje vår nye venn den sveitsiske formelen – i sektorar som dei etter kvart har blitt litt for konkurransedyktige. Industrielle maskiner – for eksempel landbruksmaskiner vil EU forby toll på. På ein heil bråte med kjemikaliar krev EU at Brasil og India vert med i ein omfattande reduksjonsavtale. På elektronikk og elektriske maskinar vil EU at dei skumle store utviklingslanda skal fjerne tollen sin – bortsett frå på audiovisuell elektronikk, sjølvsagt. På det området er jo EU avhengig av sjølv å oppretthalde tollvernet – da hadde det jo vore i overkant prinsippfast å fjerne tollen der og!

Litt av eit raust kompromissforslag.

For å oppklare – dei rike landa i ein sånn sektoravtala vert og nøydd til å senke sin toll på områda, men ikkje i nærleiken av så mykje som dei voksande økonomiane.

Så langt har i grunnen dei fleste andre viktige landa vore så kjølig avvisande som ei fjortisjente er til å ete skaldyr eller oliven. Pascal Lamt er positiv, da. Om det teller for noko…

Farakka!

Wikipedia skriv dette om Farakka:

Farakka-demningen er en barriere i betong i delstatenWest Bengal i det østlige India, bare 10 km fra grensen til Bangladesh. Barrieren demmer opp elven Ganges for å lede vann inn i sidearmen Hoogly i tørkeperiodene. Demningen er verdens lengste. På demningen er det vei og jernbanelinje som binder de to elvebreddene sammen.

I Bangladesh har demningen blitt kritisert, det hevdes at den er skadelig for økologien i berørte områder av landet ved at grunnvannet blir mer saltholdig, farbarheten på elven blir også redusert i tørkeperioder. Fiskere i Bangladesh angir også at deres fangster har blitt redusert grunnet etableringen av demningen.

Noko av bakgunnen for Farakka var å beskytte hamna i Kolkata (tidlegare Calcutta) mot innsig av sand og leire under månadane med tørke. Ein ville altså sikre innsiglingsmuligheita for skip til hamna.

The 3rd world view viser imidlertid at Farakka-demninga har store konsekvensar for folket i nabolandet Bangldesh.

  • På kort sikt går dette hardt utover ferskvassfiske og landbruk på den Bangladeshiske sida av grensa. Det fører også til vanskelegare tilgang til reint drikkevatn, både til folk og fe. At ein demmer opp Ganges, rammar også infrastrukturen. Dette fordi elvar er ein av dei viktigaste ferdslevegane i Bangladesh.
  • På lengre sikt reknar 3rd world view med at kring 30 millionar vil verte råka av miljøkonsekvensane av at Farakka-demninga består. Det er i tillegg fare for at 25% av dyrkbar jord i landet ikkje lengre vil verte mogleg å nytte i landbruket. Den vil gå tapt! Ein reknar med at Bangladesh som land årleg vil tape rundt 500 milliardar dollar på dette.

Ein tidlegare informasjonsrådgjevar i den bangladeshiske organisasjonen RDRS seier at framtida til heimlandet deira sit som ein fange bak Farakka-demninga. Og slik eg forstod det under opphaldet mitt i Bangladesh og India i ’07, er forholdet mellom dei to landa ikkje bra når det gjeld problematikken rundt Farakka-demninga.

Farakka! Akk ja..

Bangladesh er inga aude øy!

3-offload1

Høyr båra den brusar
Som liv og som død
Rundt spring mange smågutar
I enorm arbeidsglød
Ser sanden den renner
Ut av eins hand
Ser enda ein båt som
Vert ankra i land

Høyr metallplater knekke
Ei enorm arbeidsbør
Men det er vel greitt det
Kursen stø slik som før
Eit nytt liv er sveisa
På denne planet
Ser enda ein gut som
Ligg der krepert

Ser verdiane synke
Som på eit skip langt til havs
Høyr ein skipsreiar grynte
Nytt skrog skal dit straks
Men for ei framtid
Legg slike band
Ser ein norsk båt som Ligg stranda i sand

Der du er
Du står og trippar litt smånervøst i ein gang i eit av mange konferansesenter i Hong Kong. Du har sola i augene og det er måndag. Nærare bestemt måndag 11. mai. Du har finstasen på, og på FN-badgen din står det «Eric Solheim». Du er Noregs miljøvernminister på eit stormøte i ein annan verdsdel.

Fram til fredag den 15. mai vert toppmøtet i FNs Skipsfartsorganisasjon (IMO) arrangert i denne asiastiske havnebyen. I Hong Kong skal verdas statar kome til einigheit om ei ny internasjonal avtale for skipsopphugging.

Det du veit
Du veit kva som skjer med norske skip etter at dei ikkje lenger siglar på verdshava. Du veit at mange av desse skipa inneheld miljøgifter som olje, asbest og PCB. Du ser på dette som farleg avfall!

Sjølv om det per dags dato eksisterar eit prinsipp om at farlig avfall ikkje skal eksporterast frå Nord til Sør, veit du at norske reiarar i stor skala hugg opp sine skip etter bruk langs strender i Bangladesh og India. Ein veldokumentert praksis som har store miljømessige og sosiale konsekvensar.

Du veit også at Høgsterett i Bangladesh like før påske vedtok å stoppe opphugginga av alle skip som ikkje er miljøsertifiserte. Dette fører til at skipsopphugging skal stoppe opp på over 30 huggeri ved bangladeshiske strender. Og ikkje minst: Dette er eit viktig signal til omverda. Og til deg, Erik Solheim!

MEN: Solheim treng eit spark bak
Av denne grunn køyrer Changemaker kampanje på dette fram mot toppmøtet i FNs skipsfartsorganisasjon. Her skal den nye praksisen for skipsopphugging avgjerast.

– Og Norge og Erik Solheim har ei sentral rolle under forhandlingane.

Bli med på å påverke Norges stemme i Hong Kong!

Skriv under på kampanjen:
https://www.questback.com/kirkensndhjelp/b9gxf45wz3/