klimaendringer

15. desember

Det er ikke tid til å vente

23. september ga FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), ut første delen av den femte rapporten om klimaendringer. Her slår de fast at de er så sikre som forskere kan bli at klimaendringene er menneskeskapte.

For alle som ikke er forskere selv er disse rapportene lange, uforståelige og fulle av faguttrykk som ikke finnes i en vanlig nordmanns vokabular. I denne filmen får man en god oversikt over hva forskerne har kommet fram til, på en enkel måte. Den viser at det haster og at tiden for å handle er nå!

Advertisements

Hvis vi skal klare å løse klimakrisen, må vi først klare å ta med sjampo på Årssamlinga.

Etter Årssamlingen i år ble det tatt opp at for få hadde med seg sjampo. Det er på mange måter akkurat som at for få kutter CO2-utslippet sitt.

Hvis bare jeg «glemmer»…

Sjampo er noe de aller fleste bruker. Skulle vi tilfeldigvis glemme å ta med oss sjampo på leir, så kan vi regne med at noen andre har huska det. Det er akkurat som med tannkrem. Problemet er når man ikke glemmer sjampo, men ikke gidder å ta med fordi men heller vil snylte på noen andre. Det er lettere enn å pakka sjæl. Jeg gjør det stadig vekk.

Når mange tenker slik, så må de få som har tatt med sjampo dele med alle rundt seg, og det koster dem penger. Folk som har vært på leir før ender da kanskje opp med å skjule sjampoen sin eller å ikke ville ta med, fordi da vet de at de må dele med så mange. Da blir det enda mindre sjampo.

Dette pleier vi i statsvitenskap å vise frem med en tabell, mest fordi vi liker tabeller:

Image

I tabellen rangeres det fra 1-4 hvor bra en situasjon er for deg, og hvor bra en situasjon er for alle andre. Det beste for deg er hvis du ikke tar med, men alle andre gjør det. Det verste er om du tar med, men ingen andre. Men hvis du vil helgardere deg, så driter du i å ta med: da får du det beste utfallet for deg enten alle andre tar med sjampo eller ikke (4 slår 3 og 2 slår 1).

Men det samme gjelder alle andre. Så når alle da dropper å ta med sjampo, så havner vi i ruta 2/2 – alle får det nest verst. Det vi ønsker, er å havne i ruta 3/3.

Hvis bare jeg spytter ut CO2…

Det er akkurat samme problemet med CO2-utslipp for land. Det alle beste for Norge er jo om vi får fortsette å spytte ut CO2 og tjene masse penger på det, mens alle andre må ta kostnaden av å kutte. Men når alle tenker slik, så havner vi i ruta 2/2, hvor vi ikke klarer å løse klimakrisen.

Image

Det store problemet er: Ingen veit hvordan vi sammen kan komme oss i rute 3/3. Løsningen på klimakrisen ligger altså i å finne ut hvordan i får med nok sjampo på ÅS.

Klimaendringer – et enveis fenomen?

Åpenbart, hvis man leser oppdateringen til forvaltningsplanen for Barentshavet & Lofoten.

Bare en tankevekker.

«Fremover vil sannsynligvis den samlede belastningen fra klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning øke … hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensing, klimaendringer og havforsuring … sentral utfordring er å få mer kunnskap om tempoet og effekter av klimaendringer, havforsuring … også behov for mer kunnskap om hvordan effekter av havforsuring og klimaendringer kan samvirke med hverandre og med effekter av andre menneskelige aktiviteter som fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk … bestemt av både store, ytre påvirkninger som havforsuring og endringer i klima … behov for mer kunnskap om konsekvenser av langtransportert forurensning og effekter av forurensning, konsekvenser av klimaendringer … har kunnskapsgrunnlaget om effekter, omfang og tempo i klimaendringer og havforsuring endret seg betydelig … skadevirkninger, særlig fra klimaendringer, kan få langvarige eller irreversible konsekvenser … Klimaendringer forventes å gi store endringer i økosystemet i Barentshavet … Transportveien inn i havområdet og spredning av miljøgifter innenfor området forventes å bli betydelig påvirket av klimaendringer …  Kunnskapsgrunnlaget knyttet til klimaendringer, havforsuring og havis tyder på at disse faktorene vil ha vesentlig betydning … kunnskapsbehov innenfor tema som fremtidig innstrømming av atlanterhavsvann og konsekvenser av klimaendringer på komponentene i økosystemet … Klimaendringer, havforsuring og redusert utbredelse av havis ventes imidlertid å utgjøre en vesentlig del av samlet belastning på økosystemer og arter i årene fremover … modeller for klimaendring tyder på at det vil bli en økning i temperaturen, reduksjon i isdekket og ytterligere forsuring av havet … Klimaendring kan føre til endrede fysiske forhold og isdekke, som i stor grad vil påvirke utbredelse og fordeling av fiskeartene … Klimaendringer diskuteres derfor nå som en viktig utløsende faktor for bestandsnedgang hos sjøfugl … Årsakene til disse endringene er sammensatte og bare delvis forstått, men kan blant annet skyldes klimarelaterte endringer i de marine økosystemene … settes i sammenheng med både klimatiske endringer og fiskerienes direkte og indirekte påvirkning på byttedyrbestandene … disse komplekse relasjonene i tillegg påvirkes av storskala klimaendringer Klimatiske forhold har ført til endringer i utstrekning og kvalitet på drivisen i Vestisen … For istilknyttede arter (ishavssel, ringsel, isbjørn) vil klimaendringer direkte påvirke tilgjengeligheten av egnet leveområde … effektene av klimaendringer på sjøpattedyr vil øke frem mot 2025 … frigjøringer fra deponier i miljøet som følge av klimaendringer … Transportveien inn i havområdet og spredning av miljøgifter innenfor området forventes å bli betydelig påvirket av klimaendringer … viktig i det videre at man fokuserer på å bedre kunnskapen om effekt av klimaendringer … behov for kunnskap om samvirkende effekter av stoffene og mellom miljøgifter og andre stressfaktorer som for eksempel klimaendringer … Variasjon i klima og påvirkning fra menneskelig aktivitet i området setter rammer for bærekraftig virksomhet i utredningsområdet … økt oppmerksomhet på hvordan effekter av havforsuring og klimaendringer kan samvirke … Havforsuring og klimaendringer vil også kunne påvirke transport av forurensning inn i området … Klimaendringer i Barentshavet kan gi store konsekvenser for økosystem og samfunn … viktig å fokusere på effekter av klimaendringer på teknologi, industristruktur og risiko for akutte uhell … Klimaendringer og effekter av disse er et overgripende tema som mange andre kunnskapsbehov er forventet å spille opp mot … Utvikling i ressursgrunnlaget, klimaendringer, teknologi og rammebetingelser vil påvirke fremtidig næringsvirksomhet basert på marine ressurser … Effektene av klimaendringene er usikre, blant annet knyttet til havforsuring … Klimaendringer med dertil stigende havtemperatur, økt issmelting, havforsuring og langtransportert forurensning hører med i dette bildet … gjort rede for belastninger på økosystemet fra menneskeskapte påvirkinger utenfra, som klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning … Endringer i klima vil kunne påvirke flere av disse faktorene … Samlet sett er det klima og fiskeri som vil ha størst effekter for bunnøkosystemenes artssammensetning, utbredelse og produksjon … Klimaendringer har allerede ført til endrede fysiske forhold og isdekke … Den samlede belastningen, enten det skyldes klimaendringer, annen menneskeskapt påvirkning eller en kombinasjon av disse, er i dag for stor … Disse faktorene er klimaendringer/ økt sjøtemperatur, konkurranse med fiskeriene og oljeforurensning … Sjøfugl vil alltid være påvirket av klimaendringer … På lengre sikt enn 2025 kan klimaendringer og eventuelt havforsuring likevel bidra til at den samlede påvirkningen fra menneskelig aktivitet øker … Arter som allerede er påvirket av klimaendringer vil være ekstra utsatt ved økt miljøgiftbelastning … For istilknyttede arter (ishavssel, ringsel, isbjørn) vil klimaendringer direkte påvirke tilgjengeligheten av egnet habitat … mulige effektene av klimaendringer på islevende sjøpattedyr … kan klimaendringer og eventuelt havforsuring likevel bidra til at den samlede påvirkningen fra menneskelig aktivitet øker … effektene av klimaendringer på sjøpattedyr vil øke frem mot 2025 … Hvor stor påvirkningen vil bli avhenger av klimautviklingen … Effekter av klimaendringer er en overgripende faktor som påvirker både økosystem og samfunn … effekter av pågående storskala klimaendringer kommer i tillegg til de øvrige påvirkningene … betydelig svikt i reproduksjon hos islevende selarter er de første tydelige effektene av klimaendringer på økosystemene … Fremover vil sannsynligvis den samlede belastningen fra klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning øke og få større betydning … indikasjoner på at klimaendringer kan føre til endret fordeling av plankton i havområdene … eventuelle direkte effekter av klimaendringer og forsuring på fiskebestander, deres føde og predatorer … hovedutfordringene i perioden frem mot 2020 er langtransportertforurensning, klimaendringer … usikkert hvilken samlet påvirkning de ulike aktivitetene, klima og forsuring av havet vil få på økosystemene … Klimaendringer og havforsuring er i ferd med å inntre raskere enn man tidligere ventet … hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensning, klimaendringer … Havforsuring og klimaendringer er de største utfordringene vi står overfor i tiden fremover …  viktig å øke kunnskapen om samvirkende effekter av havforsuring og klimaendringer … ny utfordring dersom slike områder blir isfrie som følge av klimaendringer … lite kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter eller mellom miljøgifter, havforsuring og klimaendringer … kan bli økte effekter av både klimaendringer og havforsuring … lite kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter, og mellommiljøgifter, havforsuring og klimaendringer Klimaendringer og havforsuring vil også påvirke organismene, og samvirkende effekter av klima, havforsuring og miljøgifter er et sentralt tema der det er store kunnskapsbehov …»

Meld. St. 10 (2010-2011): Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet 2011)

The Life Aquatic med Maldivene

Maldives Underwater Cabinet

I en aksjon tydelig inspirert av Changemaker, holdt Maldivenes regjering denne uken statsråd under vann. Med dette ønsker de å fremheve den overhengende trusselen global oppvarming utgjør for den lavtliggende øystaten og understreke behovet for umiddelbar handling.

Filmklipp, bilder og mer info fra aksjonen finner du her og her.

Gi din støtte til Maldivene og en rettferdig klimaavtale her!

Tørke i Kenya

Da vi våknet til pøsregn i går morges var det få som ropte hurra, men da vi kom på at Kenya, og Øst-Afrika generelt, lider av tørke, gjorde det plutselig ikke så mye allikevel. Dette er noe vi merker heller lite til her vi sitter bak gjerdene på Brackenhurst. Hagen er i full blomst, og gresset er friskt og grønt. Når vi går på tur ser vi heller ikke noe til tørken, teplantasjene er friske og grønne, og jeg har aldri sett en frodigere skog enn den som vokser nedenfor Brackenhurst. Været er også rimelig fuktig. Situasjonen har derimot vært en annen i områdene vi har besøkt på utfluktene våre. Verst var det kanskje i Naivasha, men tørken her skyldes mer enn mangel på regn. Man kunne også merke tørken tydelig i Kajjiado, der vi så utmagrede kuer og døde avlinger.

Teplantasjene ved Brackenhurst står i sterk kontrast til resten av Kenya.

Teplantasjene ved Brackenhurst står i sterk kontrast til resten av Kenya.

(mer…)