COP21

Luke 13.Klimaavtalenerding

Dette er for deg som ikke ble helt tilfredstilt med å bare høre at det ble en internasjonal klimaavtale i går kveld. Dette er for deg som ønsker å vite litt mer, og kanskje sitter der med søndagskaffen og lurer: ”men hvordan gikk det egentlig med tap og skade?” Dette er for deg som ønsker litt mer kjøtt på benet og vil vite hva som står i avtalen, og hva vi mener om den.

Langsiktig mål

Verdens land har enes om at målet er å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, med et sikte på 1.5 grader. Videre er det tenkt å oppnås ved at utslippstoppen skal skje ”så snart som mulig”. Videre skal verden oppnå en balanse mellom utslipp og opptak av CO2 gjennom såkalte ”sinks” som regnskogen regnes for å være. Dette skal skje i løpet av neste halvår av dette århundre. Vi ønsket oss egentlig et sterkere språk og mål her med en ambisjon om dekarbonisering innen 2050.

Oppskalering

Avtalen er utformet slik at ambisjoner for nasjonale klimamål framover skal presenteres og oppgraderes hvert femte år. Dette skal for første gang i 2019, før avtalen trer i kraft og så i 2023 for å så foregå hvert femte år videre. Dette er veldig viktig å bra. Det er kun med dette innebygd at vi har mulighet til å oppnå målet vi har satt til under 2 grader.

Differensiering

Forskjell på utviklede og utviklingsland er gjenspeilt i hele avtalen: At deres topp for utslippstopp vil være senere enn utviklede land og innenfor utslippskutt, rapportering og finansiering. Dette har vært utviklingslands kampsak under forhandlingene, og er en viktig seier. Det er gjennom differensiering at det historiske ansvaret til utviklede land kommer til syne. Det er kun da at avtalen tar inn over seg klimarettferdighet.

Finansiering

Som allerede sagt skal også klimafinansiering gradvis oppjusteres i sykluser på fem år. Det står i COP decitsion at 100 milliarder dollar skal være et gulv. Det gjør det litt svakere enn om det hadde stått i teksten, som det gjorde en periode under forhandlingene, men likevel viktig at er kommet med. Det kommer også fram i teksten av det skal tilstrebes en balanse mellom penger til tiltak for utslippskutt i utviklingsland og tilpasning. Det står også at midlene skal være tilstrekkelig og forutsigbare. Det skal imidlertid ikke at de skal være nye og addisjonelle. Det er en svakhet. Det står heller ikke noe om finansiering til tap og skade og det er også uklart hva som skal telle som klimafinansiering. Det har vært en diskusjon her, men det slaget ble visst tapt. På den positive siden igjen så står det at utviklede land skal stå for finansieringen, mens utviklingsland oppmuntres til å bidra på frivillig basis, og det anses som i tillegg til det som kreves av penger. Alle land skal også bidra til å mobilisere midler, men også her skal utviklede land lede an. Det har vært svært viktig for utviklede land at alle må bidra og at det er en felles dugnad alle land tar del i.

Tap og skade

Tap og skade fikk et eget punkt i avtalen, som de utviklingslandene som er hardest rammet av klimaendringene har kjempet for å få! Men det står ikke noe om ansvar eller kompensasjon. Det hadde selvsagt vært det beste, men her stod virkelig rike land på bakbeina, inkludert Norge. Trist, men en seier at saken blir anerkjent gjennom eget punkt!

Rettferdig?

At det historiske ansvaret kommer fram gjennom differensiering på både utslippskutt og klimafinansiering og 1.5 grader er inkludert i avtalen, samt tap og skade som eget punkt gjør at avtalen kan beskrives som rettferdig. Likvel er det flere områder som kunne hatt et mye sterkere språk hvor rike land fikk enda mer ansvar. Avslutningen i går ble to timer forsinket fordi rike land mente at de hadde blitt enige om at utviklede skal burde, og ikke skulle, ta ledelsen for utslippskutt. Her burde de absolutt tatt sitt ansvar på alvor og sagt at dette er noe de skal!

act now.jpg

Historisk avtale

Dette er en historisk avtale. Det er første gang så godt som hele verden går sammen og lager en avtale og en offentlig forpliktelse om å gjøre noe med klimaendringene. Dette er starten på slutten av fossilalderen! Men den gir oss ikke alt vi trenger. Det er et rammeverk som gjør at land selv må gå hjem og heve sin innsats! Det er her vi kommer inn. Nå må vi presse regjeringen for å heve ambisjonene sine og gjennomføre tiltak som rommer! Klart vi kan komme oss til Grønnpolen!

 

Luke 12: 12.12 kl.12 – Doomsday?

En Parisavtale blir presentert

Den 12.12 kl.12 la COP-president Fabius fram en endelig tekst. Spenningen var å ta og føle på. Twitter kokte. Blir det en ny global klimaavtale idag?!  

Fabius mente at dette var et produkt av kompromisser alle parter kunne være enig i og levere hjemme med hevet hode. Han sa videre at denne teksten inneholder elementer vi ikke tidligere trodde partene kunne enes om. Ban Ki-Moon og President Hollande fortsatte som talere, og ba partene om å enes om denne teksten. “Hele verden ser på”, minnet de partene om. Fabius omtaler dette som sannhetens øyeblikk. Verden holdt pusten i spenning om vi får en ny global klimaavtale etter to maratonsuker med forhandlinger! Det neste Fabius erklærer er lunsjtid før teksten kommer ut litt senere. Fabius ass, for en skøyer.

 

fabius er en skøyer.jpg

Bilde: AFP

Aksjon for videre klimakamp

Samtidig klokken 12 lagde tusenvis en mennesker en redline ved å kle seg i rødt. Denne menneskeskapte røde streken gikk mellom Eifeltårnet og Triumfbuen for å vise for verdens ledere at vi kommer til å fortsette kampen for klimarettferdighet, uavhengig av utfallet på klimatoppmøtet. Parisavtalen skal ikke legge en stopper på arbeidet for å for å forhindre en sterkere global oppvarming. Vi krever rent vann, ren luft og ren energi til alle, og det arbeidet vil fortesette samme hva!

Dette skulle være en sivil ulydighetsaksjon ettersom det ikke er lov til å samles i større folkemengder på grunn av unntaktssitasjonen i frankrike etter terroren, men i i går ble det kjent at franske myndigheter hadde gitt klarsignal for aksjonen! Det ble en folkefest!

redline

Bilde: Oxfam

12380036_10156414870145533_551750628_n

Line, Vilbjørg og Julie er med på redline-aksjon!

Kick-off day!

Klokken 17:30 skal partene komme tilbake for å si om de kan godkjenne denne teksten, eller om det må bli enda mer forhandlinger. Det er stor tro på at dette vil gå igjennom og at vi står igjen med en historisk avtale!

Uavhengig av hva som blir avtalt her, så blir det ikke en doomsday. Det blir en kickoff-day for videre og eskalert klimakamp for klimarettferdighet og en fornybar framtid! 

Luke 9. We’ve got 99 problems, but an OUTFIT ain’t one!

Hverdagen på konferanse er stressende. Vi får lite søvn, og løper stortsett fra møte til møte. Området er svært, og det er ikke bare bare å finne fram heller! Kantinematen er dyr og dårlig. Vi skal få med oss alt som skjer, og attpåtil formidle det på alle mulige sosiale medier: bloggen, Facebook, Twitter, Instagram og samtidig prøve å få det solgt inn til pressen. Dette gjelder stortsett alle som er her, men det er en ting som både vi og andre konferansegåere nailer: Outfit!

 

P1070453.JPG

Hanna-Marie er klar for en ny dag på forhandlingene! 

IMG_3725

IMG_3727

P1070461

Kristin Halvorsen har på finjakken.

Stille før stormen…

Idag klokken 15:00 skal en tekst presenteres! Teksten er et produkt av de lukkede forhandlingene som har skjedd i mindre grupper etter tema de siste to dagene av det franske formanskapet. Det blir garantert krangling og mye uenighet om den nye teksten, men håpet er at det kan bli en ny basis som landene kan bruke i de videre forhandlingene. Vi venter i spenning!

Luke 6. Terningkast 6?

I dagens luke av adventskalenderen anmelder vi ikke Michael Jacksons thriller, men noe desto mer spennende: Thrilleren COP21! En uke har gått og klimaforhandlingene om en ny avtale er halvveis. I går ble det 4 års lange forhandlingssporet kalt ADP avsluttet med en 48 siders lang tekst. Den gis nå til politisk ledelse, som forhåpentligvis klarer å lage ferdig klimaavtalen til neste fredag. Hvor langt har forhandlingerne egentlig kommet, og hva er det de overrekker til ministrene fra 195 land? Vi anmelder uken.

cop21.jpg

Det har vært en tøff jobb forhandlerne har stått ovenfor. For å gjøre det lettere, som de selv sier, har mye av arbeidet skjedd i mellom 15-25 grupper hvor de fleste var lukket for sivilsamfunnet. Det var ikke bare vi som syntes det var vanskelig å henge med: Små delegasjoner har vært frustrert da de ikke har mange nok i delegasjonen til å være med overalt. Vi har derfor forsøkt å få med oss hva som har skjedd gjennom arbeid i nettverk, twitter og bare ved å henge rundt.

IMG_2631

Hanne Sofie og Hanne-Marie har laget sin egen inndeling der Hanne Sofie har vært inne på forhandlingsområdet og løpt rundt fra møte med norske sivilsamfunnsorganisasjoner, møte med delegasjoner og møter i Climate Action Network.

 

bilde

Hanna-Marie  har hatt hjemmekontor, vært på sightsing, vært SoMe-ansvarlig og hatt full kontroll på twitter og epost. 

Tekstbonanza

For å gjøre det enda mer komplisert å henge med, settes det inn brackets eller [klammer] der det er uenigheter. Det har ført til at en setning kan ha minst 10 ulike forslag. Målet har egentlig vært å redusere antall klammer for å gjøre det lettere for ministrene i neste uke, men det har blitt lagt til mange! Teksten som ble godkjent på lørdag hadde 939 klammer.

Likevel har det vært spenning innholdsmessig! Det som har fått mye oppmerksomhet er Norges forslag om å slette menneskerettigheter fra formålsparagrafen. Tilslutt så det ut som at det var Norge, USA og Saudi Arabia som hadde blitt nye bestevenner og sammen kjempet for dette. Norge jobbet hardt for å få fram hva de egentlig prøvde å få til – være brobyggeren og få menneskerettigheter inn i teksten andre steder. Det er nemlig veldig mange land som ikke ønsker en avtale som sier noe om MR i formålsparagrafen. Det hadde derfor ikke gått uansett.

Men strategien til Norge fungerte dårlig da Norge ble stående som eksponenten for noe de egentlig ikke står for. Selv om Norge kanskje hadde gode hensikter, måtte de tåle mye kritikk fra mange hold. Norge ble fredag kveld kåret til “fossil of the day” av Climate Action Network. Dakkars, men dette er en del av spillet.

tegne

Menneskerettighetsdramaet gjorde sivilsamfunnet litt forvirra over hva som er rett og galt, og Hanne Sofie ble tegnet (i rødt til høyre) av den rådyktige Jenny

IMG_2652Det norske sivilsamfunnet har jevnlige møter med den norske delegasjonen. 

Hva har skjedd med klimafinansiering?

På forhandlingene denne uka har klimafinansiering vært i fokus og blitt den verkebyllen temaet var antatt å bli. Men det som har forårsaket mest diskusjon og opphetet stemning er rike lands ønske om at mellominntektsland som Brasil, India, Kina og Sør-afrika også skal ta del i klimaregningen. I avtaleteksten ligger det nå et forslag om at etter 2020 skal de finansielle bidragene komme fra alle land som har mulighet til å bidra. Dette står opp mot forslaget om at rike land har størst ansvar eller de eneste med ansvar for klimafinansiering.

Det er klart at mellominntektslandene også må bidra, men de, fra sitt perspektiv, frykter at rike land løper fra ansvaret sitt og ikke tar sitt historiske ansvar på alvor. På den andre siden mener rike land at deres forslag faktisk tar hensyn til prinsippet om felles, men differensiert ansvar. Denne debatten kommer bare til å bli større i uka som kommer. Hvem skal ta regninga? Utfallet av diskusjonene blir avgjørende for hvor god klimaavtale vi kommer til å få.

Anmeldelsen av uke 1 på COP21

Det blir nok ikke noe terningkast 6 i denne omgang. Men det har vært litt av en thriller. Uka har bestått av masse spenning, forvirring og frustrasjon, men lite action om det som “COP21” faktisk handler om: å få på plass en god klimaavtale. De fleste landene uttrykte at prosessen hadde gått treigere enn hva de hadde håpet på og at det gjenstår massive mengder arbeid for å få på plass en god avtale neste uke. Også ønsket de politikerne lykke til. That’s it!

På twitter kunne vi lese kritikere som sa at fire års forhandlinger startet denne uka her og at det har vært en dårlig uke. Prognossene er relativt mørke. De fleste store debattene er fortsatt ikke løst og politikerne får seg nok en heisatur i uken som kommer. På tross av alle spenningsmomentene, savner vi framgang og action og gir derfor første uka på COP21 terningkast 3. Lite action, men mye spenning. Denne uken har vært en thriller, neste uke blir minst like spennende.

terningskast

TO BE CONTINUED..

Luke 5. Fem Fine Frøkner

Disse fem fine frøknene er ikke oppi klubben, slik Gabrielle tror, men har stor innflytelse på klimaforhandlingene i Paris.

 

christiana Figueres.jpg

Christiana Figueres fra Costa Rica er FNs klimasjef. Hun snakker rett fra levera, og svarte blant annet blankt nei på Aftenpostens klimakonferanse da hun fikk spørsmålet om det var rom for mer boring i Arktis innenfor togradersmålet. 

Maria de Fatima Monteiro Jardim

Maria de Fatima Monteiro Jardim er Angolas miljøminister. Hun snakker på vegne av de 48 landene som har organisert seg under blokken Least Developed Countries. Det viktigste hun arbeider for på deres vegne er penger til klimatilpasning.

Edna-Molewa ler.jpg 

Sør-Afrikas ukompromissløse miljøminister heter Edna Molewa. På klimatoppmøtet vil hun snakke på vegne av G77. Denne forhandlingsblokken ble opprettet i 1964 med 77 medlemsland. Idag består blokken av 130 medlemmer, og snakker på vegne av nesten halve jordas befolkning! De er en svært variert gruppe, men er godt koordinert.

Carole Dieschbourg.jpg

Talspeersonen for de 28 medlemslandene i EU heter Carole Dieschbourg. Hun er også miljøminister i Luxembourg. EU ønsker å splle en viktig rolle under klimaforhandlingene, og har selv satt relativt høye mål for å kutte egne utslipp.

Cathrine McKenna.jpg

Cathrine McKenna erklærte at “Canada is back” da hun ble den nye klima- og klimaendringerministeren etter valget i Canada. Canada har stått utenfor Kyotoavtalen og vært blant bremseklossene i klimaforhandlingene. Nå har landet fått en ny klimavennlig statsminister og regjering, så dette lover godt!

 

Girlpower i Paris idag!

xoxo,

HS & HM

Luke 3. Tre utfordrende temaer

Klimarettferdighet og byrdefordeling

Klimaendringene er sterkt knyttet til økonomisk ulikhet. 50 % av utslippene av CO2 kan knyttes til forbruket av jordas 10% rikeste. Karbonfotavtrykket til den rikeste 1% i verden er 175 ganger så stort som de 10% fattigste i verden.

Mellominntektsland

Forhandlingene i Paris ser ikke på hva hvert hushold slipper ut, men ser på landet sitt totale utslipp. I en verden som ikke lengre har fattige og rike land, men også en rekke land med stor ulikhet innad i landene byr dette på utfordringer. I dag lever flertallet av verdens fattigste i mellominntektsland som på landsbasis har store utslipp. Derfor; mellominntektsland kan være store utslippsland, men det er ikke på grunn av forbruket til de fleste innbyggerne.

India er i en slik posisjon. Det har en befolkning på 1,25 milliarder. Blant disse lever 400 millioner i ekstrem fattigdom. Likevel er landet den fjerde største utslippsnasjonen i verden.

india.kullUnder forhandlingene har India lovet å øke bruken av sol-, vind- og atomkraft med et mål om at 40% av energimiksen i 2020 skal bestå av ikke-fossile kilder. På åpningen av forhandlingene annonserte også India en ny solarallianse bestående av 120 land om utvidelse av storskala solenergianlegg. Til tross ønsker landet likevel ikke å sette et årstall for når CO2 utslippene vil ha nådd toppen. Det vil også fortsette å benytte seg av kull, og planlegger å tredoble produksjonen av denne verstingen i løpet av de neste 15 årene.

Felles men ulikt ansvar

India vært krystallklar om hvem de mener har det største ansvaret på klimaforhandlingene: Rike land med sitt historiske ansvar for klimaendringene. Statsminister Narendra Modi argumenterer for at utviklingsland har rett til å øke sine utslipp for å løfte befolkningen ut av fattigdom, og i sin åpningstale la han vekt på klimarettferdighet og at avtalen skal bygge på prinsippet om felles men ulikt ansvar. EU og USA er blant de som mener at også mellominntektsland skal bidra, ettersom de er store utslippere, og dermed vil i større grad bidra til den globale oppvarmingen.

Hvordan byrdene skal fordeles er altså et kjernespørsmål under forhandlingene. Indias dilemma mellom å løfte sin befolkning ut av fattigdom men samtidig ikke forsterke klimaendringene angår mange andre land også. Dette problemet glir over i det andre kjernespørsmålet: klimafinansiering. India står sterkt på kravet om at rike land må finansiere tiltak i utviklingsland, slik at de kan få utvikle seg uten å forurense.

Menneskerettigheter

cop21

I hele går foregikk det en debatt om menneskerettigheter (MR) skal være omtalt i formålsartikkelen til avtalen, eller kun i fortalen og den operative delen av avtalen istedenfor. For mange var det svært overraskende at fredsnasjonen Norge var en av landene som foreslo å ta MR ut av formålsparagrafen, og tilsynelatende plasserer Norge i samme camp som Saudi Arabia.

Men hva er det vi egentlig kjemper for her i Paris?

For oss er det de fattigste, marginaliserte og mest utsatte menneskene som har gjort minst for å forårsake klimaendringene, men som rammes hardest. De rammes gjennom svekket matsikkerhet og generell usikkerhet omkring deres levesett. Men det handler også om hvordan verden skal utvikle seg framover. Vi krever at utviklingen framover blir rettferdig og bærekraftig. For at dette skal skje kan ikke den nye klimaavtalen utelukke viktige elementer, som er helt essensiell for at utviklingen mot et  dekarbonisert samfunn skal bli rettferdig og ivaretar alle. I formålsparagrafen bør derfor MR bli omtalt, og vi håper at landene vil bli enige om et godt kompromiss. Et tydelig menneskerettighets-perspektiv vil bidra til at klimatiltak planlegges i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv, og tar hensyn til utsatte grupper i samfunnet.

Ønske om framgang

Norge gikk tydelig og sterkt ut for å presisere at deres intensjon var aldri å fjerne MR fra teksten, men ønsker at formåls-paragrafen bør tydeliggjøre at formålet med avtalen er å håndtere klimautfordringene, og bør si hva som skal oppnås ikke hva som skal gjøres. Det går veldig sakte framover på forhandlingene, og forslaget om at MR ikke skulle stå i formålsparagrafen men heller inkluderes i fortalen og integrert i alle operasjonelle deler av avtalen. Forslaget Norge la fram ble gjort for å skape fortgang i prosessen og komme videre til større debatter. Man kan jo spekulere i om MR også blir brukt av Saudi Arabia for å bremse prosessen i å få en avtale i det hele tatt. Likevel er det mange land er positive til at MR skal stå i formålsparagrafen, og da virker det kontraproduktivt at Norge har kommet med forslaget om det motsatte.

Tap og skade

flood

Tap og skade kommer til å bli et ømt tema under klimaforhandlingene. Det handler om at for noen land vil ikke tilpasning til klimaendringene være nok. Økt havnivå som en følge av høyere global gjennomsnitts-temperatur vil i verste fall forårsake tap av hele samfunn da flere øyer vil forsvinne i havet. Kostnadene disse skadene påfører dem bør utviklede land finansiere, og det bør anerkjennes som et ansvar. Rike land på sin side er redd for at dette vil bety ubegrenset kompensasjon.

Mer enn bare penger

Men prinsippet “tap og skade” handler om langt mer enn kun erstatninger, som for eksempel kapasitetsbygging, tidlig-varsling-systemer og forsikringsordninger. USA og G7 lanserte på åpningsdagen et forsikringsintiativ for de hardest rammede landene på 30 millioner dollar. Dette ble godt mottatt, men forsikringer alene er ikke løsningen for tap og skade.  Klimaflyktninger vil blant annet også være en del av problematikken rundt tap og skade, ettersom flere vil stå uten et hjem dersom have stiger ytterligere. Tap og skade omhandler endringer som er permanente.

Krever anerkjennelse

Under mellomforhandlingene i Bonn ble det stor diskusjon om tap og skade bør få et eget punkt i avtalen. Dette mener vi i at det absolutt bør. Tap og skade handler om at tilpasning ikke lenger er nok eller mulig. Det er derfor viktig at det blir anerkjent som et eget punkt, og ikke kommer under tilpasning. Finansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade til fattige land bør likestilles. Teksten bør peke på at dette er et raskt økende problem, og at det vil være behov for mekaniser som kan styrke arbeidet. I Warzawa, COP19 i 2013, ble det bestemt at det påfølgende året skulle det opprettes en mekanisme for tap og skade. Den må videreføres gjennom Paris-avtalen.

Det er en frykt blant utviklingsland at dette temaet ikke vil komme opp før helt på slutten av denne uken, da teksten skal være klar. De er da redd for at tap og skade ikke blir med i hovedteksten, men heller faller inn under et sett med bestemmelser som kommer i tillegg. Dette temaet blir det spennende å følge i forhandlingene!

Følg med på twitter – @changemakernor, @hannaSrensen og @hslindahl for oppdateringer fortløpende.

Ha en fin 3. desember 🙂