Krisestemning under Kyoto

Begynner aa bli litt krise for Kyoyo. Japan er enda like vrange, noe som har foert til Russland som har vaert relativt stille om saken til naa offisielt har uttalt at de ikke vil vaere med paa veien videre. Det var, og er enda, haap om aa faa overtalt Russland, Japan og Canada til aa forplikte seg til en ny periode, naar den naavaerende utloeper i 2012, men dette ser hakket verre ut naa. Dette til tross for sterke advarsler fra utviklingslandene om at Kyoto maa viderefoeres!

En viderefoering av Kyoto er ikke «an appropriate way or an effective way or a fair way to tackle climate change», sa Japans forhandler Akira Yamada i gaar.

Russland fulgte opp med «Russia has repeatedly stated, including at the highest political level, that the adoption of commitments for the second commitment period under the Kyoto protocol as it stands now would be neither scientifically, economically or politically effective», og «Russia will not participate in the second commitment period of the Kyoto protocol».

Les artikkel fra Guardian om dette her.

Ellers kommer det ut nye tekster paa rullende baand naa, og skal proeve aa oppdatere raskt om fremdriften utover dagen. Arbeidet naa er lagt opp gjennom saakalte ministerkonsultasjoner, hvor par av forhandlere fra ett utviklingsland og ett industriland, pluss eventuelt flere som vil vaere med, gaar sammen og proever aa lage kompromissloesninger. Disse rapporterer igjen til plenum med visse mellomrom, senest i dag tidlig.

Mer info utover dagen.

Innspurt

Det er torsdag kveld, og forhandlingene begynner å intensiveres. Klokken 18 i morgen skal konferansen offisielt avsluttes, heter det, selv om få snakker om akkurat det uten et skjevt smil om munnen. Det har nærmest blitt en tradisjon at forhandlingene pågår utover lørdagen også, og det er lite som tyder på at det skal være anderledes i år.

Foto: http://www.iisd.ca

Optimismen fra tidligere i uka har nemlig begynt å forsvinne, da framgangen er mindre, og tregere, enn man håpet på i begynnelsen. Trass i hederlige forsøk fra de mexicanske fasilitatorene på å holde forhandlingene borte fra de minste rommene på Moon Palace, er det slik at færre og færre vet hva som egentlig foregår.  Vi er likevel et godt stykke fra København når det kommer til mangel på inkludering og gjennomsiktighet, heldigvis.

En del elementer av en helhetlig avtale er på plass, og endel har allerede vært det  en god stund, men blir holdt som «gissel» for å oppnå denne «balanserte pakken» som alle snakker om. At vi skal ha en regnskogsavtale, og et «grønt fond» for finansiering er noe de aller fleste enes om, men det var likevel det Stoltenberg valgte å fokusere på i sin tale i går.De langt mer omstridte spørsmålene om utslippskutt i rike land, måling og rapportering av tiltak, og videreføring av Kyoto-avtalen ble ikke nevnt.

Den Balanserte Pakken

I møte med forhandlingsdelegasjonen tidligere i dag, fikk vi bekreftelse på at Norge ønsker en videreføring av Kyoto, og jobber med dette aktivt. Det er vi glade for, men vi ønsker en tydeligere kommunikasjon, og tydelige krav til verdenssamfunnet om at det som ligger på bordet i dag ikke er godt nok.

På dette tidspunktet kan enda alt skje i Cancun, og de fleste mulighetene er enda åpne. Et av de store spørsmålene er hvordan vi kan «forankre» de utslippsmålene hvert land har kommet med, og hvordan vi skal øke disse målene til det nivået som behøves. Og knyttet til dette er selvfølgelig spørsmålet om hva de skal forankres fast til: Kyoto-avtalen (forutsetter en videreføring), en enkeltavgjoerelse (COP-decision), et løst informasjonsdokument, et register, begge, alle, mulighetene er egentlig uante.

Litt morsomt dette med «forankring» forresten. Ord som pledge, bind, anchor, committment, target, osv. har selvfølgelig alle forskjellig betydning, og alle partene har selvfølgelig en forskjellig forståelse av dem. Derfor må man finne på stadig nye ord for ikke å gjøre det for «bindende» for noen, eller for løst for noen andre.

– We might committ to our pledges, but we won’t bind our targets, hørte jeg noen si. Eller, noen kunne ihvertfall sagt noe slikt.

Vage formuleringer og lave ambisjoner til tross: ting går fremover og ikke bakover, og det er enda mulig å få på plass mye viktig i Cancun. Og vi lover selvfølgelig å gjøre vårt beste for å forandre verden. Si også ifra om det er noe som er uklart eller trengs å utdypes.

Norge må ikke gi opp Kyoto

Motsetningene mellom fattige og rike land er store i forhandlingene, og topper seg på området om Kyoto-protokollen. Norge må være en pådriver – i det lengste – for å beholde og videreføre Kyoto-protokollen, selv om andre rike land jobber mot.

De fleste som har vær innom en nettavis de siste timene har kanskje fått med seg at forhandlingene stoppet på et tidspunkt, og at de nå er igang igjen. Kort sagt reagerer mange utviklingsland på mange rike lands avvising av Kyoto-protokollen som et alternativ etter 2012, og forhandlingene har tidligere vært stoppet flere ganger i det såkalte Kyoto-sporet på grunn av de store motsetningene i synene på denne avtalen.

Norges posisjon har vært litt uklar, og åpen for de fleste løsninger. Selv om vi trenger én inkluderende avtale for alle land på lengre sikt, i tillegg til en ordning på kortere sikt for å få med USA, er det mange grunner til å beholde Kyoto-protokollen:

• Avtalen baserer seg på en klart ulik ansvarsfordeling mellom rike og ikke-rike
• Avtalen tok fire år å ferdigforhandle – etter den var vedtatt! Vi har ikke tid til å vente på noe liknende for en ny avtale
• Avtalens mandat er klart – den skal fornyes!
• Én avtale for alle land vil på dette tidspunktet mest sannsynlig ikke være ambisiøs nok, eventuelt ikke like bindende

Kyoto-protokollen har mange mangler, og har ikke vært en suksess til nå. Uheldigvis er den den eneste brukbare løsningen vi har i dag, og før det finnes gode alternativer er Norge nødt til å snakke opp for dens eksistens – og ikke la seg føre med strømmen, slik vi gjør nå.

Finne opp hjulet på nytt?

Får USA og EU som dei vil, står ein i fare for å ende opp med ei lite bindand klimaavtale. Ei avtale som går vekk frå Kyoto-protokollen, altså ikkje juridisk skiljer mellom rike og fattige land.

– Dette har den Afrikanske Union uttrykka sine tankar om.

Sjølv om Kyoto-protokollen ikkje er perfekt, er det dumt å gå vekk frå denne berre ein månad før klimatoppmøtet i København. Kyoto-protokollen har i alle fall ei form for etterlevelsesmekansimar og bygger på prinsippa om rettvis fordeling av klimabyrden og omsyn til bærekraftig utvikling, slike slege fast i klimakonvensjonen.