Jonas Gahr Støre

Send Støre til New York!

Nå er det ikke lenge til de avsluttende forhandlingene om Arms Trade Treaty (ATT) setter i gang i New York. Det er mellom 2. og 27. juli det skjer, og forhåpentligvis (!!!) resulterer disse 25 dagene i en sterk avtale som langt på vei forhindrer diktatorer og udemokratiske regimer ++  i å skaffe seg våpen

Borgerkrigen i Syria, som man hver dag har kunnet følge gjennom nyhetene i en altfor lang stund nå, er et eksempel på en situasjon som fort kunne vist seg å bli mye kortere om man allerede hadde hatt en ATT på plass. Det er per dags dato ingenting som forhindrer Russland i å fortsette eksporten av våpen til et Assad-regime som tilsynelatende gjerne tar et par hundre liv for en snickers.Med ATT hadde denne eksporten vært ulovlig gjennom internasjonal lov, og man kunne teoretisk sett lett ha forhindret Syrias tilgang på våpen og ammunisjon. Et våpen kan vare lenge, men uten ammunisjon er våpenet kort sagt bare en metallklump som ikke gjør så mye skade. Av den grunn er det også veldig viktig at ATT også omfatter eksport av ammunisjon, ikke bare selve våpenet.

Det heter seg at det hver dag dør rundt 2000 mennesker verden over som en følge av væpnet vold – et tall som diplomater  fra alle FNs medlemsland er invitert til å gjøre noe medKompisen til Siggy, sjølvaste Jonas Gahr Støre, er også invitert. Om han har mulighet/gidder/tar sjansen på å dra (UD vurderer å ikke sende han for ikke å få skylda for en evt. fiasko) er derimot en annen sak. Norge er en av de statene som vil mest med forhandlingene, som virkelig ønsker en avtale basert på humanitære lover og regler. Om Norge ikke setter alle kluter til og heller lar mer eller mindre autoritære stater som gjerne ser at forhandlingene blir så mislykket som mulig få sette stemningen for forhandlingene, er det et ganske stort skritt i feil retning.

Om Norge virkelig ønsker en så sterk Arms Trade Treaty som mulig, en avtale som UD selv ønsker at skal ha «humanitær merverdi», så burde Jonas pakke truser og tannbørste og reise til New York i juli. Kirkens Nødhjelp har satt i gang en liten kampanje på akkurat dette. Der kan (burde 🙂 ) du sende en mail til utenriksministeren selv og om be han om å delta på høynivå-delen av forhandlingene 2-3 juli. Be Støre dra her:  http://www.kirkensnodhjelp.no/bestoredra

Om du har twitter hadde det også vært flotters om du hadde sendt en litt bekymra/oppfordrende tweet til han om at han skal ta turen. Alle monner drar, sa musa

En annen ting som er like viktig og som plutselig kan være med på å forandre verden litt (spesielt om Støre pakker snippsekken og drar) er å skrive under for en sterk ATT. Dette er det mange som allerede har gjort, men for å sette et så stort press på diplomatene som overhodet mulig er det behov for mange flere – inkludert deg. Så om du ikke allerede har gjort det, trykk gjerne på linken nedenfor og skriv under på at verdens regjeringer skal gå sammen for en sterk Arms Trade Treaty.

http://speakout.controlarms.org/speakout/index.php?v=2

Dette er ikke for skape inflasjon i det å promotere underskriftsaksjoner, men for å gi enkeltpersoner sin egen mulighet til å kunne påvirke det som skjer 2.-27. juli i New York. Verden har en unik mulighet til å skaffe seg den første avtalen noengang som regulerer den globale handelen av konvensjonelle våpen. I Burundi koster en håndgranat like mye som en øl – hele 1$. Landet flyter over av våpen, og det er dermed relativt enkelt å komme til en væpnet «løsning» på ulike problemer. Dette ødelegger selvsagt livsgrunnlaget for mange mennesker, og en måte å komme seg ut av dette problemet er sterkt ønskelig. Arms Trade Treaty KAN være denne løsningen, men det er opp til Jonas Gahr Støre (???) og andre diplomater som setter kursen mot New York i juli.

 

 

Advertisements

Er WTO-ministermøtet i ferd med å bli ein «Day of the ladders»?

La meg fortelje deg om ei lita gruppe med folk. Gruppa heiter «Knights of the Spoon”, og bestod av riddarar og storkarar frå det som i dag er Sveits. Dei var få, men mektige. Dei eksisterte på 1520- og -30-tallet. Dei har ikkje spelt inn film med John Cleese. Enno.

Markus og eg er i Sveits. Nærare bestemt Geneve. Ja da, eg veit kva du tenkjer på. Vugga til den calvinistiske reformerte kyrkja. Da tilhengarane til Jean Calvin (som levde og braut ut av den romerskkatolske kyrkja samstundes som Martin Luther) tok over ein heil by og erklærte sjølvstende. Det var i 1528 at folket i Geneve kasta styresmaktene ut. Dei såg at den katolske kyrkja var noko anna på teorinivå enn i praksis.

Dette aksepterte ikkje dei høge herrer i «Order of the Spoon». Dei starta opp denne gruppa og prøvde å ta att byen med vold. Ikkje berre beleira dei byen. Dei prøvde seg på eit smart triks.

I skuggen av natta kraup dei fram til bymuren og sette opp stigen. Dei prøvde å ta over folket sin by med snikerier. Snusk.

«The day of the ladders» som hendinga vart kalla i etterkant var eit mislykka kuppforsøk. Spoon-knektane vart avvist, og Geneve var ei reformistisk frihamn i Europa i lang tid.

Gjengen som fekk fart på reformasjonen i Geneve. Jean Calvin er han i grått.

Kvifor skriv eg dette? I løpet av desse dagane på ministermøte i Verdas handelsorganisasjon (WTO) har dei høge herrar hatt talarstolen. Dei har:

–          Brukt 1/3 av innlegget sitt på titteloppramsingar i opningshelsinga

–          Konkurrert i å vere mest forelska i WTO og alt dette multilaterale systemet står for.

–          Mange, med vår utanriksminister i rekkja, har uttalt seg med vigør og mot om at ein må stå mot alle formar for proteksjonisme. Norge oppfordrar og alle land til å love å ikkje bruke aktiv næringspolitikk, sjølv ikkje den typen ein har lov til å bruke med dagens regelverk. Ei lang rekkje utviklingsland har reagert kraftig på dette.

–          Flydd heim att så snart som mogleg – dette møtet er jo for mange ikkje noko anna enn ei markering. Den politiske viljen til å gjere «Utviklingsrunden» til noko som fortener namnet er ikkje der, rett og slett.

Støre hadde betre belysning på talarstolen, altså.

La oss ta tak i dei høge herrane sitt initiativ om å lyse aktiv næringspolitikk i bann. Dette har eit historisk bakteppe. I 1930-åra og den store depresjonen innførde landa proteksjoistiske tiltak for å gjere sin eigen industri konkurransedyktig med utlandet trass i nedgangstidene. Dette hadde vore greitt nok om berre eitt land gjorde det, men når alle gjer det er det ikkje lenger nokon som kjøper varar hos andre lenger, og det ein kjøper er til ein høgare pris enn det det kunne vore.

Da blir det mindre inntekt for alle, og folk bruker mindre og så er vi inne i ein dårleg spiral.

Denne lærdomen har ein tatt inn i denne finanskrisa. På eit vis. Både på ministermøtet i 2009 og møtet i år har ein vore veldig oppteken av at «no må vi ikkje la oss friste til å bruke kortsiktige, egoistiske tiltak». Og kortsiktig og i dei store storleikane held argumentasjonen greitt vatn.

Men om ein skal løfte blikket frå dei kortsiktige makroøkonomiske svingingane, kva snakkar vi om da?

Eit av dei meir kjende litterære verka frå den store depresjonen.

Langsiktig vekst oppstår på ganske forskjellege måtar, men som regel er målretta og aktiv næringspolitikk ein grunnstein for å stable konkurransedyktige bedrifter på beina. Jepp. Proteksjonistiske tiltak. Norge har brukt og bruker ei lang rekkje proteksjonistiske tiltak for å bygge vekst.

Norge oppfordrar alle land til å forplikte seg til ikkje å heve nokon toll eller på anna vis beskytte seg meir. Å la ting stå der det er no (halde seg på «applied tariff). Men dei aller fleste land, og spesielt utviklingsland har ofte mykje rom mellom anvendt toll og maksimumsgrensa (bound tariff). Dei har handlingsrom som Norge altså prøver å seie at dei ikkje må bruke. Sjølv om dei har lov.

Nokre utviklingsland har statsbudsjett som hentar opp til 75 % av inntektene sine frå toll. Da er det håplaust å ikkje kunne heve tollen for å sørgje for grunnleggjande utdannings- eller helsetilbod.

Nokre utviklingsland har satt ned tollen på landbruksprodukt ekstraordinært mykje grunna stigane matprisar. Om prisane tek seg ned igjen og dei treng å beskytte sårbar matproduksjon for dumping– kva skjer da?

Mange utviklingsland si deltaking i verdshandelen er så marginal at om dei bruker aktiv næringspolitikk vil det i praksis få særs liten innverknad på verdshandelen, men bety vanvittig mykje for dei som får jobb og kan håpe på ei betre framtid.

Olusegun Olutoyin Aganga er handelsminister i Nigeria - eit land som bruker aktiv næringspolitikk for å skape langsiktig vekst. Og møteleiar.

Teorien til dei høge herrar vert ikkje sjåande like bra ut i praksis. Kanskje burde fleire gjere som folket i Geneve i det sekstande århundre? Ta kontrollen og stå på krava våre?

Her er det kanskje mykje likt? Mens vi kjempar for utvikling, arrangerer dei høge herrar «Knights of the Spoon»-aktige aksjonar som ikkje får så mykje merksemd. Frå talarstolen på ministermøter snik dei inn ord og formuleringar som er i ferd med å marginalisere og latterleggjere politiske verktøy som har vore viktige for oss. Dei klatrar opp stigen på bymurane. I små stikk tek dei over byen.

Lat oss saman sørgje for at WTO sitt ministermøte i 2011 ikkje vert ein ny «day of the ladders».

Korleis gjer vi det? Ved å skrive under på Changemaker sin kampanje. Og ved å utfordre Støre til å nyansere fordømminga si av aktiv næringspolitikk.

WTO-blogginnlegg er ikkje for sarte sjelar

Litt uklart bilete av litt uklare karar

Markus:  chatblogg?

Johan:  kvifor er det ingen som dansar waka waka på detta toppmøtet?

Markus:  tar det som et ja

Johan:  i førre veke var det full fest og klimaforhandlingar. var det all leiken som gjorde at dei ikkje kom fram til noko?

Markus:  er jo ikke så mye lek her, uten at det gir enormt mye framgang egentlig

Johan:  nei, for kva er det som eigentleg skjer på denne ministerkonferansen i verdas handelsorganisasjon?

Markus:  tja, av morsomme ting kan jo mye tyde på at tvillingbroren til den franske presidenten Nicolas Sarcozy står i kantina på forhandlingssenteret. det syns jeg var ganske artig.

Johan:  eller at eg er ein av tre i dette rommet som ikkje har dress?

Markus:  ja, det er ganske villt. til og med damene har jo dress her. men det er jo enda færre damer her enn menn uten dress

Johan:  å finne ei dame her minnar meg om dei gamle «Hvor er Willy»-bøkene.

Markus:  ja, men apropos å finne. Har du funnet noe positivt å hente ut av møtet? Har noen sagt noe som er bra i det hele tatt?

Johan:  ja. jonas gahr støre hadde sin tale i går. han sa (som han sa i møtet med oss) at det er viktig å halde fast ved utviklingsaspektet i Doha-runden. og så vert russland medlem. as we speak/chat, faktisk.

Markus:  ja, det er ganske sykt at det er imponerende at en minister proklamerer at utvikling er viktig i en utviklingsrunde. det burde jo være oh so obvious

Johan:  jah, særr, ass.

Markus:  rofl. hmm. jeg tenkte jeg skulle stille deg et spørsmål til nå, men det skjer jo så lite, så jeg veit ikke helt hva jeg skal spørre om. spør meg a!

Johan:  skal vi kutte ut denne, delen av chaten, eller må alt ut på bloggen?

Markus:  serr? seff skal alt ut. dette er ikke sånn konstruert dialog som klimafolka i Changemaker driver på med på bloggen. Dette er Johan og Markus, usensurerte…ærlige…nakne

Johan:  doha-runden er ti år, forhandlingane er fullfrosne, ministerkonferansen sin agenda har krympa og krympa inn til no berre å vere ein pratekonkurranse i å vere glad i WTO og eg må på do – er alt berre elende?

Markus:  jeg er enig i hele analysen, og kan legge til at det er ekstremt lite fokus på hvor kjipt det er i media. men jeg vil ikke påstå alt er bare elendighet. utviklingslanda står på sitt. det er jo ganske kult. mer og mer tyder på at dersom WTO skal overleve så blir det hvis de rike landene godtar utviklingslandenens rett til å få spesiell utviklingsvennlig behandling. jeg må også tisse forresten.

Johan:  Stemmer det. Dessutan har vi eit par vedtak som vert gjort her, som spesielt handlar om at dei minst utvikla landa (MUL) skal få betre rammar. Så spørs det om dette fører med seg meir utvikling, eller om ein gir formelle rettar fordi ein veit at dei fattigste uansett ikkje kan konkurrere på dette. Skal vi tisse i kryss?

Markus:  ja, det er jo litt typisk handelspolitikk som skal være rettferdig. den blir bare vedtatt hvis det er urealistisk at de fattige landene kan dra nytte av det. å tisse i kryssrepresalier er jo litt i WTO-ånd. (denne vitsen var til ære for en av klimafolka i Changemaker som liker sånne vitser).

Johan:  det var ein gong ein handelsorganisasjon,

som ville skape integrasjon,

dei forhandla utvikling,

men skapte forvitring,

og uhorveleg frustrasjon.

ingenting oppsummerar som eit kvalitetslimerick!

Markus:  med visse mangler på reglene for et limerick. Men bra. Dette tror jeg ble et helt passe halvhjerta forsøk på å skape blest om WTO på bloggen vår. Jeg går på do.

Johan:  Eg tenkjer at regelfølginga er kring på linje med rike land sitt forhold til finansreguleringar under GATS (tenesteavtala). Hugs å tørke.

Nemnte vi at det er smør her? for meir detaljar om smørtilgangen i Geneve, sjå twitterkontoen til Støre

Landbruksavtalen – blå boksar og finurlege finesser

David Walker gjorde ikkje jobben sin - det kom ikkje eit utkast til landbruksavtale

Verdas Handelsorganisasjon (WTO) er i ei knipe. Samstundes som dei konkurrerande to-landsavtalane (bilaterale avtalar) poppar opp som paddehattar ligg det – til samanlikning – representative og opne alternativet (det er altså WTO) tilsynelatande i ein klem mellom rike land sine industriinteresser i Sør og fattig land sine landbruksinteresser i Nord.

Vi har i dei siste postane fokusert på industriavtalen, og da er det vel tid for å seie litt om landbruk.

Først må eg berre seie at eg langt frå ein nokon ekspert på landbruksforhandlingane – så om det kjem folk inn på denne bloggen som finn faktafeil eller har noko å tilføye, er det berre å fyre laus i kommentarfeltet!

Avtalen om landbruk (Agreement on Agriculture)

Forhandlingsleiaren, David Walker frå New Zealand, gjorde ikkje leksa si – han leverte ein rapport om ståa, ikkje eit utkast til avtale. Det var ein svær rapport, men desse tinga unngjekk han galant å skrive om:

Marknadstilgang (altså toll)

– Subsidiar

– Eksport-tilskot

Med andre ord dei verkeleg svære greiene. Finurleg. Dei greiene der det er stor avstand mellom (a) rike land med eksportinteresser, (b) rike land med interesse av å importere minst mogleg, (c) fattige land med eksportinteresser og (d) fattige land med interesse av å importere minst mogleg. Alle har sjølvsagt ei gruppe med eit sjølvforklarande namn. G10, G33, G20 (nei, ikkje G20, men G20, vel!) og Cairns group er nokre av desse sjarmerande gruppene.

Eg skjønner på eit vis vår nye venn David Walker, som skal prøve å sameine så ulike folk med så grunnleggjande ulike syn på saka. Samstundes bringer det oss ikkje vidare om alle berre sitt på gjerdet. Vår venn David brukte rapporten sin på i staden å skrive om desse – trass alt ganske interessante – greiene.

Antidumpingtiltak for utviklingslanda

I denne videoen(det er to delar) vert ein flik av urettferda i handelssystemet i dag vist. Anti-dumpingtiltak er eit system som ein kan bruke om landet vert oversvømma av utanlandske varar, dei utanlandske varane vert seld til mindre enn dei kosta å lage (seld med tap) eller varane som vert importert plutseleg droppar ned på eit unormalt lågt nivå. EU og USA vert ofte skulda for å dumpe sine jordbruksvarar på marknadar i land i Sør. Likevel er det no berre eitt system for å skydde seg mot landbruksdumping, og gjett kven som kan bruke det systemet mest!

Japp. Sveits, Noreg og EU. Finurleg.

No forhandlar Verdas Handelsorganisasjon om ein skal sette opp eit nytt system. Eit system som gjer at land i sør kan skydde seg mot dumpa varar frå Nord. USA er strengt tatt meir eller mindre mot, EU er bra skeptisk og Noreg… ja… tja… ingen kommentar? EU og USA er redde for at deira varar skal bli vanskelegare å selje i Sør, men vi – vi sel jo ikkje varar i Sør! Kvifor i alle dagar skal vi da ikkje vere einige i at u-land skal kunne ha den same retten til å skydde seg mot dumping som oss? Som vi ser i videoen, er jo ikkje akkurat dumping av landbruksvarar like øydeleggjande i Noreg som i ei rekkje land i Sør.

Spørsmålet om dette systemet gjorde at heile Doha-runden velta i 2008, rett ved målstreken. Landa er framleis ikkje samde. Changemaker krev i kampanjen vi lanserer til sommaren at Noreg går inn for eit skikkeleg anti-dumpingsystem for u-land! Følg med og skriv under!

No passa det vel med eit bilete av ein tomat? Denne var litt rar, da.

– Fleksibilitetar

Canada, Noreg og Japan er nokre av landa som meiner dei har eit par veldig «sensitive produkt» som dei vil kutte tollen mindre på enn dei må. At ein held eit par få greier på utsida av avtalen, på ein måte. Desse landa vil ha fleire unntak. Denne typen fleksibilitetar er – interessant nok – allereie mykje lettare å få til på landbruksområdet enn på industrivarar. Finurleg.

Vi snakkar om to typer omgrep når det kjem til fleksibilitetar – «sensitive produkt» og «spesielle produkt». «Sensitive produkt» er ein sånn unntaksregel som både u- og i-land kan bruke. Til gjengjeld mot at ein ikkje kutter så mykje som dei skal, må ein auke kvota på import av dette «sensitive produktet».

«Spesielle produkt» er ein unntaksregel som berre dei fattige landa kan bruke. Denne regelen kan ein bruke på fleire produkt enn på «sensitive produkt», ein må ikkje auke importkvota og ein kan halde tollane høgare. Regelen om «spesielle produkt» kan u-landa bruke om det handlar om å oppretthalde busetnadar i distrikta eller sikre mattryggleik og utvikling.

Begge desse fleksibilitetsreglane er dei fleste einige om, men det er ikkje klart kor mange varar ein skal kunne bruke dei på.

Forenkla støtteordningar

Det er mange land som har så avanserte subsidie- og tollordningar at det er vanskeleg for WTO og andre land å vite om det landa driv på med er riktig og at dei har lov til å drive på sånn. Det ligg makt i å tåkelegge, noko spesielt dei rike landa er dyktige til med sitt massive byråkrati. Finurleg. I forhandlingane prøver Walker å dei andre å gå opp ein ny sti – så dette vert enklare.

Blå boks – subsidiar som er veldig veldig lite lov, men likevel lov

I utgangspunktet jobbar Verdas Handelsorganisasjon for å fjerne all toll og alle subsidiar. Men rike land har kjempa seg til å få drive på med sine subsidiar, så lenge dei kan seie at det uansett ikkje har noko å seie for kven som kjøper kva. Det er eit par subsidiar som fungerer slik at det vert veeeeldig vanskeleg å seie at det ikkje skapar ubalanse mellom vestlege bønder og bønder i sør når dei skal konkurrere om å levere mat til mitt og ditt bord. Om ein skal sjå for seg eit lyskryss, får nokre subsidiar grønt lys, andre får gult og desse – desse får raudt lys. No go. Verdas Handelsorganisasjon har faktisk ei sånn inndeling. Bortsett frå at det raude lyset er teken bort. Erstatta med blått. Finurleg.

Er den blå boksen firkanta eller rund? Ingen som veit.

Kva i alle dager er grunnen til det, tenkjer du kanskje?

Jo, det skal eg fortelje deg. Ein skal få lov til å subsidiere bøndene sine så det tyt ut øyrene deira, så lenge ein har veldig strenge grensar for kor mykje dei skal få lov til å produsere. Da påverkar det ikkje marknaden like mykje. Ein lur måte å gjere veldig lite ok greier lettare å svelgje. Sjølv om dei tekniske sidene ved «blå boks» er – nettopp – i boks, er landa framleis ikkje einige om kor omfattande ordninga skal vere. Kven står i bresjen for dette? Du gjetta rett. Noreg og EU. Finurleg.

Tropiske varar og bomull

Det er eit par typar varar som land i Sør er veldig mykje betre til å produsere enn land i Nord. Bananar, mango, ananas, avocado, kokosnøtt og bomull har enno til gode å bli ei überhit på norske jorder. Forstå det den som kan. Likevel er det sånn at eit par av desse varane vert produsert av land i Nord – med saftige subsidiar i tillegg. Veldig lite populært i land i Sør. Eksempel? USA har med sine bomullssubsidiar vorte veldig tøft utfordra av både Brasil og dei fire største bomullslanda i Vest-Afrika («Cotton 4»)

Pyuh! Det var ein liten intro på temaet landbruk i Verdas Handelsorganisasjon. Det har vore litt intro for meg og på ein del av desse tinga, men du verden så spennande!

Vår venn David Walker håpa veldig på å få gode innspel frå dei som har bra backing frå politikarane i heimlandet. Får han det? Noreg er veldig tungt engasjert i landbruksforhandlingane. I førre veke var Pascal Lamy – ja, generaldirektøren i WTO – på kontoret til Jonas Gahr Støre. Støre og Lamy var veldig på hugget for å få til at Doha-runden kjem i mål. Men om det kjem til at Noreg må ofre litt meir for å få ferdig Doha –  kva seier eigentleg Støre da?

Riis Johansen (da han var landbruksminister), Støre og Lamy. Ikkje berre ser dei alle på journalisten, dei var og rivande ueinige i 2007 om norske landbrukssubsidiar er solidariske eller ikkje.

Sluttbrukererklæring i NATO?

Norge er en av verdens største eksportører av våpen og ammunisjon og salget øker stadig. I flere år har Changemaker jobbet for at regjeringen skal gjøre kontrollen av norsk våpeneksport bedre ved å be land som kjøper våpen av Norge skrive under på en sluttbrukererklæring. Et slikt dokument vil si at land som kjøper våpen av Norge ikke kan selge disse videre uten at Norge går med på det.

I dag krever ikke Norge sluttbrukererklæringer fra våre allierte, altså NATO-land og nordiske land, men i regjeringseklæringen til den sittende regjeringen står det at de vil jobbe for å innføre sluttbrukererklæringer fra alle land. De vil også jobbe for at dette blir norm i NATO. At noe blir en norm i en allianse som NATO vil si at det blir forventet oppførsel og at det da underforstått kreves at alle medlemslandene skal tilpasse seg den nye ordningen.

Det å få til endring i en organisasjon som NATO er ganske så vanskelig. Norge har begynt å undersøke hvordan andre NATO-lands eksportregelverk forholder seg til sluttbrukererklæring. I følge utenriksminister Jonas Gahr Støre vil denne informasjonen bli brukt til å “vurdere konkrete skritt innenfor NATO med sikte på å utvikle en felles norm når det gjelder kravene til sluttbrukerdokumentasjon”. Dette er et temmelig vagt mål, og det er også noe som kommer til å ta lang tid.

Vi mener at det er bra at Norge jobber for å få til endring i NATO. Men vi ser ingen grunn til at Norge bør vente på NATO når situasjonen i dag er at norske våpen kan havne i krig og konflikt gjennom videresalg fra allierte land.

The Fizzle

Time for retirement

Ikkespredningsavtalen (NPT) har vært betydningsfull etter dens opprettelse i 1968. Flere land har kvittet seg med atomvåpen enn anskaffet atomvåpen. Den forrige tilsynskonferansen (i 2005) gikk totalt i vasken, og vi har nå sett 10 år med stillstand. Det kan lett bli nye 10 år med stillstand. Obama sa i Praha at visjonen hans er en verden uten atomvåpen, men at det muligens ikke vil skje i løpet av hans levetid. Obama er 48 år gammel. Når skal visjonen bli noe mer enn bare ord?  Atombomben blir 65 år i 2010 – og det hadde vært ønskelig med en tidlig pensjon.

En atomvåpenkonvensjon vil forby atomvåpen, utvikling/modernisering av atomvåpen, oppbevaring, bruk og trussel om å bruke atomvåpen. 127 land sier ”ja” til en atomvåpenkonvensjon (Nuclear Weapons Convention). Under tilsynskonferansen har Sveits, Østerrike og NAM (gruppering med over 100 land) fremmet viktigheten av en konvensjon. En konvensjon er nødvendig for å få i gang det NPT-systemet ikke klarer å levere. De atomvåpenlandene som ikke er med i NPT (Israel, Pakistan, India og Nord-Korea) kommer nok aldri til å bli en del av NPT. De kommer aldri til å ønske å ta del i et system som rettferdiggjør at de ikke kan ha atomvåpen i det hele tatt, mens andre land kan ha massevis. For å oppnå en fullstendig nedrustning, kreves en konvensjon. En konvensjon som starter med blanke ark og som er basert på prinsippet ”likt for alle”. Det har blitt samlet 20 millioner underskrifter for å forby atomvåpen*. Japan alene har samlet over 4 millioner underskrifter som fremmer en atomvåpenkonvensjon.

Drop the rhetoric, not the bombs

Norge har vært en stor skuffelse i New York så langt. Ikke stilte vi opp med utenriksministeren vår (men med Gry Larsen) og ikke sa vi noen ting utover det USA sa i sin tale. Gry Larsen nevnte oppropet som 44 norske organisasjoner har tilsluttet seg blant annet Changemaker – og sa på talerstolen i General Assembly Hall at hun var helt enig i dette oppropet. Dette tenkte hun vi skulle bli veldig begeistret for, men hun nevnte ikke hva som var våre krav og forventninger. Hun nevnte ikke at vi i dette oppropet blant annet krever at forhandlingene om en konvensjon må starter under denne tilsynskonferansen . Hun nevnte ikke ordet ”konvensjon” i det hele tatt. Hun sa ingenting om behovet for en tydelig nedrustningsplan eller tidfrister for dette. Norge nevnte heller ikke Ban Ki-Moon og hans 5 point plan. En stor skuffelse.

Møtte Gunnar Stålsett da. Han er æresmedlem av Changemaker og synes vi er flotte.

En takk til Ole Reistad (Statens Strålevern) for overskrifter. Han er en poetisk fysiker.

Underskriftskampenjen til ICAN: http://icanw.org/node/5187

Get the party started

I dag startet NPT – og jeg og resten av den norske NGO-delegasjonen er etter 6 timer i kø – inne i FNs hovedkvarter og har i dag fulgt åpningstalene til de ulike landene. Vi er håpefulle, men klare over de mange mulige bremseklossene.

Mulige partypoopers

Den nye START-avtalen* mellom USA og Russland var en start, og avtalen mellom Norge og Russland en gledelig nyhet. Vi ser at tidligere problematiske bilaterale avtaler i dag er mulige. Det er de internasjonale avtalene som er problemet. Vi så det sist i København – å skape konsensus på internasjonalt nivå er utrolig vanskelig. Denne saken er kanskje enda vanskeligere enn de andre. Det handler om menneskers sikkerhet og trygghet, og det handler om urettferdighet. Ikke bare fordi atomvåpen rammer udiskriminerende og er et våpen mot sivile, men fordi NPT åpner opp for at det er greit at noen land har atomvåpen, mens andre på ingen måte kan tenke tanken.

USA og Russland skal ruste ned noen hundre atomvåpen (nye-START), noe som i og for seg er vel og bra – men at de beholder 1550 atomvåpen hver er ikke uproblematisk. Dette er snakk om kun de strategiske atomvåpnene, og bare de som er utplassert og helt klare til bruk (operasjonelle). Nord-Korea har under 10 strategiske atomvåpen. USA har over 2000 strategiske atomvåpen klare til bruk som de nå skal ruste ned til 1550, og i tillegg har de over 7000 atomvåpen på lager. Kritikken som den nye START-avtalen har mottatt – er helt klart berettiget. Eksakte antall atomvåpen som de enkelte landene har blir holdt som nasjonale hemmeligheter – noe som gjør en nedrustningsprosess vanskelig. Hillary Clinton sa i sin tale i dag at USA skal offentliggjøre deres antall atomvåpen fra i dag av– forhåpentligvis vil andre land følge denne trenden.

Regionale konflikter er den største faren for tilsynskonferansen. De største truslene som kan uten problem velte hele konferansen er Midt-Østen og Iran. Iran kommer til konferansen, mens Nord-Korea, Israel, India og Pakistan ikke er representert. Et problem er at Iran, som medlem av NPT, brøt reglene og startet et hemmelig atomprogram. Mange er uenige i at Iran kan gjøre dette og unngå noen slags straff tross klare brudd på regler. Tilsynskonferansen kan ikke endre NPTs regler (det ville krevd enstemmighet), men reglene må tolkes. Langeland mener det skal være attraktivt å være i NPT – og jo flere land som melder seg ut, jo mindre betydning har NPT. USAs nye atomvåpenpolitikk som blant annet klargjør at USA ikke skal bruke atomvåpen mot ikke-atomvåpenstater i NPT – er med på å gjøre et medlemskap i NPT mer attraktivt.

Det ryktes om at USA egentlig hadde håpet å kunne vise sin store fremgang på atomvåpenfeltet i dag. Men verken START-avtalen eller Prøvestansavtalen (handler ikke om å prøve og stanse med atomvåpen, men å stanse og prøve altså teste atomvåpen) er ratifisert. Mange her er skuffet over Obama. Både Martin Luther King og John F. Kennedy har fremmet den samme visjonen som Obama – en verden uten atomvåpen. Hillary Clinton sa i sin tale i dag at ”Our words will not be remembered if they are not followed by action”.

Nei til Atomvåpen – som jeg reiser med – mener at et dårlig sluttdokument er et verre utfall enn ikke noen enighet i det hele tatt. Ingen enighet i det hele tatt vil føre til at noe må gjøres – vi må finne alternative metoder og gå utenom systemet. Et sluttdokument trenger ikke nødvendigvis å føre til noe positivt utfall eller fremgang, og vi vil fortsatt leve i en verden med atomvåpen. I morgen skal Gry Larsen (statssekretær) holde Norges tale. I dag ble alle talene holdt av enten utenriksministere eller statsledere. At ikke Jonas Gahr Støre er her, er svært skuffende og pinlig, og tyder på at Norge ikke prioriterer NPT høyt nok.

START= Strategic Arms Reduction Treaty

En uoversiktelig, men den foreløpig mest korrekte oversikten over verdens atomvåpen her: http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html