Forfatter: idathomassen

Regjeringens nyttårsforsett

Vi har entret et nytt tiår. Dette årtusenets første desennium, som vi nå har lagt bak oss, ble oppsummert av blant annet Time Magazine som helvetes tiår. Krigen mot terror, finanskrisen og tsunamien er noen av årsakene til dette.

Vi er inne i et nytt tiår, og et nytt år. Tjue ti. Vi kan rette opp noen av feilene fra i fjor, og best av alt – vi har nye muligheter. Regjeringen også. Her er Changemakers nyttårsforsett for regjeringen:

1.    Begynne å trene. Bygge muskler som skal brukes for å takle verstingene i de internasjonale forhandlingene om en avtale for regulering av handel med håndvåpen. Innføre sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land.
2.    Gå ned i vekt. Antall kilo norske CO2-utslipp må ned med 40% innen 2020. Hjemme!
3.    Pusse opp. Fundamentet i politikken vedrørende Verdens Handelsorganisasjon slår store sprekker til tross for en finere fasade og trenger derfor grundig oppussing. Det holder ikke å late som man er utviklingslandenes beste venn når sannheten er at norske fiskeinteresser fører til enorme negative konsekvenser for utviklingsland.
4.    Rydde opp i alt gammelt rot. Gå gjennom alle norske lån gitt til utviklingsland og slette all eventuell illegitim gjeld som blir funnet.
5.    Bruke penger mer fornuftig. Sørge for at de selskapene oljefondet er eiere i oppfører seg og ikke volder andre mennesker skade. Første utfordring: det sveitsiske legemiddelselskapet Novartis.

Disse forsettene skal være fullt mulige å holde hvis regjeringen vil. Vi skal sørge for ekstern disiplin, dersom det skulle skorte på den interne.

Igjen – godt nyttår alle sammen. Vi skal forandre verden i 2010 også. Selvsagt.

Reklamer

What’s in it for you, Jonas?

I dag holdt Jonas Gahr Støre Norges innlegg i plenumssesjonen i WTO. Talen var bra, den, ikke mye å utsette der. Samtidig var det mye han ikke sa noe om også. Og alle de fine ordene, har Norge tenkt til å følge dem opp? What’s in it for you, Jonas?

Jeg skal være skikkelig  upedagogisk, og starte med det som ikke var bra først. Norge hang seg på bølgen og understrekte at Doha-runden (utviklingsrunden) må avsluttes innen 2010. Han nevnte imidlertid at en god avtale må være i tråd med rundens opprinnelige mandat (altså utvikling), men når forhandlingene har gått i så fullstendig feil retning som de har siden starten i 2001, hvordan skal man kunne rette det opp på et år? Hva har hovedprioritet? Å lande runden i løpet av et år eller at en endelig avtale faktisk skal bidra til utvikling?

Så til det positive. Støre påpekte at en rekke nye perspektiver, som ikke ligger på bordet i dag, må tas med i forhandlingene. Toll- og kvotefrihet for de minst utviklede landene (MUL), patentavtalen (TRIPS) må stå i samsvar med FNs konvensjon om biologisk mangfold, vi må sikre teknologioverføring osv. Jeg er veldig glad for at dette ble nevnt i talen. TRIPS, som jeg skrev i går, vil kunne hindre den nødvendige klimateknologioverføringen. Her må det skapes insentiver som sikrer teknologioverføring for at vi skal kunne takle klimakrisen. I mai 2008 spurte Changemaker Støre om nettopp dette. Da svarte han at han allerede hadde sendt et brev til WTO-direktør Pascal Lamy og spurt om dette. Lamy svarte da at Norge reiste en viktig problemstilling og oppfordret Norge til å ta initiativ i denne saken. Nå har Norge nevnt det i plenum. Vil Norge følge opp? What’s in it for you, Jonas?

Videre sa Støre i talen sin at for å lande utviklingsrunden må landene være villige til å gå med på kompromiss. Senere i talen sa han at Norge vil ha problemer med sensitive produkter. Han sa ingenting om Norges interesser på fisk i NAMA (industrivareavtalen) for eksempel. Eller Norges interesser i handel med energitjenester. Her har Norge offensive interesser som ikke er verken utvikling- eller miljøvennlige. Betyr dette at Norge er villige til å gi opp disse kravene for å komme frem til en utviklingsvennlig avtale? Eller er Norge bare konfliktskye?

What’s in it for you, Jonas?

Fra min joggetur i dag morges…

Utenfor WTO. Jeg mener å ha sett noe lignende før… fra andre verdenskrig,

Banner på barrikadene som er satt opp utenfor porten til WTO.

Aksjon utenfor porten til WTO. Helt fredelig, men legg merke til politioppbudet i bakgrunnen.

Et lite stykke unna WTO. Aidssløyfer står plassert rundt i Geneve for å markere verdens aidsdag. Godt noen markerer! Her inne på konferansesenteret er det særdeles lite fokus på aidsdagen. Til tross for at TRIPS ødelegger tilgangen til patenter for majoriteten av hiv-smittede i verden. Glad for at Jonas Gahr Støre bærer aidssløyfe i dag, i det minste.

Ulike måter å aksjonere på…

Vi har denne typen… inne i konferansesenteret før åpningen av WTO-ministermøtet.

Og vi har denne typen…. noe mer destruktiv

Av frykt for en lignende demonstrasjon i dag ble vi rett og slett stengt inne i konferanseområdet fordi det sto noen fredelige aktivister med fakler et godt stykke unna…. de kunne jo vise seg å være grusomme mennesker?

Klimaproteksjonisme

Jeg er på plass i Geneve for å følge med på ministermøtet i WTO. Her ønsker jeg å lære mer om sammenhengen mellom klimaforhandlingene og WTO-forhandlingene. Klimakonvensjonen (UNFCCC) bygger på det ekstremt viktige prinspippet om felles med differensiert ansvar. Alle land har et ansvar for å redusere global oppvarming, men de rike landene som har sluppet ut mest og som har økonomisk kapasitet skal ta den største delen av ansvaret. Dette prinsippet trues nå av to forhold: skattlegging av karbon og subsidering av klimavennlig teknologi. Klimaproteksjonisme truer utviklingslandenes mulighet for handel og utvikling.

På handel med en del varer har mange utviklingsland offensive interesser. Høye tollmurer og subsidiering av varer blir deregulert i WTO, mot en friere handel. Dette er også utviklingslandenes interesser fordi man ønsker økt markedsadgang. Det har i alle år vært store diskusjoner om proteksjonisme, beskyttelse av egne markeder, i WTO. I forbindelse med klimaforhandlingene dukker det nå opp en ny type proteksjonisme. Skatt på importvarer etter hvor stort «karbonfotspor» de etterlater, såkalt karbonskatt, gjør at prisen på karbonintensive varer stiger, og mer miljøvennlige varer blir favorisert. I tillegg kommer muligheten til å subsidiere miljøvennlig produksjon. Karbonskatt og subsidiering av miljøvennlig produksjon har vært et krav fra industrien i de rike landene for at ikke omleggingen av industrien mot mer miljøvennlig produksjon skal koste for mye og dermed føre til konkurransefortrinn for mer  forurensende produksjon. I et klimaperspektiv høres jo dette bra ut.

Men, i følge klimakonvensjonen skal ikke utviklingslandene få like store byrder i kampen mot global oppvarming som de rike landene. Når markedet får muligheten til å favorisere miljøvennlige varer fremfor mer forurensende varer, tvinger dette utviklingslandene til å måtte produsere miljøvennlig for å kunne ha det samme konkurransefortrinnet som de rike landene har. Utviklingslandene har ofte ikke samme mulighet til å benytte seg av denne teknologien, gjerne fordi den er patentert i rike land. For at utviklingslandene skal kunne henge med på nye markedskrav må de altså betale en hel del likevel. Slik blir byrden skjøvet fra rike land og over på utviklingslandene. Rike land kan også bruke klimaargumenter som unnskyldning for proteksjonisme.

Dette bekymrer mange utviklingsland og NGO’er her i Geneve. Hvordan kan vi løse dette? Det er helt klart at vi må legge om produksjon av varer til å bli mer miljøvennlig. Men vi må også sikre fattige menneskers rett til utvikling. Skaper vi barrierer for handel for utviklingslandene, kan det ha katastrofale følger for utviklingslandene.

Ett er sikkert: teknologioverføring er helt nødvendig. De rike landene har majoriteten av patenter på miljøvennlig teknologi. Patenter øker prisen på varer. En unntaksklausul for overføring av miljøvennlig teknologi lik den for medisiner må på plass. Det er helt nødvendig for at vi skal få en effektiv klimaavtale som samtidig sikrer fattige menneskers rett til utvikling.

Se også South Center’s bulletin

 

Rauka ama Hatuta Survive

kenya-680_712340i

Jeg har akkurat kommet hjem fra Nairobi. Jeg ble invitert til en ungdomskonferanse om klima opp mot klimatoppmøtet i København. 100 ungdommer var der, interessen var mye større. Ungdommer fra hele Kenya ble invitert for å lære, utveksle erfaringer, og for å handle. De vil gjøre noe. Klimaendringene er her nå, det kan vi ikke sitte og se på.

Kenyas klimaforhandler var der, stortingspolitikere, representanter fra FNs miljøprogram, sivilsamfunn og næringslivet var der. Ungdommene får stille politikerne og næringslivet til veggs, og det gjør de.

100 utrolig engasjerte mennesker sitter time etter time og følger med på foredrag om COP, MOP, AWLCA, AWKP, REDD og alle andre klimastammespråkakronymer. Og stiller spørsmål. Hvorfor gjør ikke myndighetene nok? Og myndighetene må svare. Det hele minnet rett og slett ganske mye om SNU, bortsett fra èn ting:

Dette er ungdom som merker klimaendringene på kroppen i dag. Klimaendringer er ikke et faktum som deres barn eller barnebarn vil kunne se i fremtiden, det er den brutale sannheten i dag, og har vært det lenge. Regnet kom i høst. Da hadde det vært syv sesonger uten regn. Bøndene hadde plantet fire ganger, men regnet kom aldri, og dermed heller ikke avlingene. Det regnet som kom var likevel mye mindre enn forventet og nødvendig. Dette har ført til at dyrene dør. Matprisene går opp. I min innledning til en paneldebatt fortalte jeg at de aller fleste nordmenn tenker på klimaendringer som noe som vil komme i fremtiden, hvis de i det hele tatt kommer. Da ble det høy latter i salen.

Klimaendringer som skyldes rike lands historiske utslipp, men som rammer utviklingsland og fattige mennesker hardest. Dette handler ikke om utslippsreduksjoner og klimatilpasning, det handler om deres liv!Rauka ama Hatuta Survive- våkn opp, ellers vil vi ikke overleve.

Disse ungdommene jobber i ulike nettverk og organisasjoner med klimatilpasning i lokalsamfunn. Men det er også behov for å jobbe med de grunnleggende årsakene til at behovet for klimatilpasning bare øker og øker. Denne konferansen skal derfor resultere i krav som skal rettes mot kenyanske såvel som rike lands regjeringer. Flere av deltagerne reiser også til København.

Vi skal forandre verden, og vi må tro at det er mulig.

Våpenaksjon i Kongsberg i morgen!

I morgen, tirsdag 1. September kl 11.30 aksjonerer 40 ungdommer fra Changemaker og ungdomspartier i Buskerud for strengere regelverk for den norske våpeneksporten foran Kongsberg våpenfabrikk. Stortingskandidater fra Buskerud mottar utfordringen.

Unge Venstre og Senterungdommen i Buskerud utfordrer stortingskandidater fra Buskerud om det norske eksportregelverket. Arbeiderpartiet har nok en gang takket nei til å stille, og Changemaker bringer derfor en fullstørrelses pappfigur av Jonas Gahr Støre.

våpeniblinde

Norge utgir seg for å være en fredsnasjon samtidig som våpeneksporten stadig øker.  Våpen på avveie forlenger og forverrer konflikter i utviklingsland og er et stort utviklingsproblem. Med dagens politikk kan ikke Norge garantere for at det ikke er norske våpen som dreper sivile i land i Sør.

Changemaker krever at Norge må:

-kreve sluttbrukererklæring av alle land som vi selger våpen og ammunisjon til

– innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon

– arbeide aktivt for at dette inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under FN


Les mer: Changemakers kampanje: Det er typisk norsk å tjene penger på krig