Luke 13.Klimaavtalenerding

Dette er for deg som ikke ble helt tilfredstilt med å bare høre at det ble en internasjonal klimaavtale i går kveld. Dette er for deg som ønsker å vite litt mer, og kanskje sitter der med søndagskaffen og lurer: ”men hvordan gikk det egentlig med tap og skade?” Dette er for deg som ønsker litt mer kjøtt på benet og vil vite hva som står i avtalen, og hva vi mener om den.

Langsiktig mål

Verdens land har enes om at målet er å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, med et sikte på 1.5 grader. Videre er det tenkt å oppnås ved at utslippstoppen skal skje ”så snart som mulig”. Videre skal verden oppnå en balanse mellom utslipp og opptak av CO2 gjennom såkalte ”sinks” som regnskogen regnes for å være. Dette skal skje i løpet av neste halvår av dette århundre. Vi ønsket oss egentlig et sterkere språk og mål her med en ambisjon om dekarbonisering innen 2050.

Oppskalering

Avtalen er utformet slik at ambisjoner for nasjonale klimamål framover skal presenteres og oppgraderes hvert femte år. Dette skal for første gang i 2019, før avtalen trer i kraft og så i 2023 for å så foregå hvert femte år videre. Dette er veldig viktig å bra. Det er kun med dette innebygd at vi har mulighet til å oppnå målet vi har satt til under 2 grader.

Differensiering

Forskjell på utviklede og utviklingsland er gjenspeilt i hele avtalen: At deres topp for utslippstopp vil være senere enn utviklede land og innenfor utslippskutt, rapportering og finansiering. Dette har vært utviklingslands kampsak under forhandlingene, og er en viktig seier. Det er gjennom differensiering at det historiske ansvaret til utviklede land kommer til syne. Det er kun da at avtalen tar inn over seg klimarettferdighet.

Finansiering

Som allerede sagt skal også klimafinansiering gradvis oppjusteres i sykluser på fem år. Det står i COP decitsion at 100 milliarder dollar skal være et gulv. Det gjør det litt svakere enn om det hadde stått i teksten, som det gjorde en periode under forhandlingene, men likevel viktig at er kommet med. Det kommer også fram i teksten av det skal tilstrebes en balanse mellom penger til tiltak for utslippskutt i utviklingsland og tilpasning. Det står også at midlene skal være tilstrekkelig og forutsigbare. Det skal imidlertid ikke at de skal være nye og addisjonelle. Det er en svakhet. Det står heller ikke noe om finansiering til tap og skade og det er også uklart hva som skal telle som klimafinansiering. Det har vært en diskusjon her, men det slaget ble visst tapt. På den positive siden igjen så står det at utviklede land skal stå for finansieringen, mens utviklingsland oppmuntres til å bidra på frivillig basis, og det anses som i tillegg til det som kreves av penger. Alle land skal også bidra til å mobilisere midler, men også her skal utviklede land lede an. Det har vært svært viktig for utviklede land at alle må bidra og at det er en felles dugnad alle land tar del i.

Tap og skade

Tap og skade fikk et eget punkt i avtalen, som de utviklingslandene som er hardest rammet av klimaendringene har kjempet for å få! Men det står ikke noe om ansvar eller kompensasjon. Det hadde selvsagt vært det beste, men her stod virkelig rike land på bakbeina, inkludert Norge. Trist, men en seier at saken blir anerkjent gjennom eget punkt!

Rettferdig?

At det historiske ansvaret kommer fram gjennom differensiering på både utslippskutt og klimafinansiering og 1.5 grader er inkludert i avtalen, samt tap og skade som eget punkt gjør at avtalen kan beskrives som rettferdig. Likvel er det flere områder som kunne hatt et mye sterkere språk hvor rike land fikk enda mer ansvar. Avslutningen i går ble to timer forsinket fordi rike land mente at de hadde blitt enige om at utviklede skal burde, og ikke skulle, ta ledelsen for utslippskutt. Her burde de absolutt tatt sitt ansvar på alvor og sagt at dette er noe de skal!

act now.jpg

Historisk avtale

Dette er en historisk avtale. Det er første gang så godt som hele verden går sammen og lager en avtale og en offentlig forpliktelse om å gjøre noe med klimaendringene. Dette er starten på slutten av fossilalderen! Men den gir oss ikke alt vi trenger. Det er et rammeverk som gjør at land selv må gå hjem og heve sin innsats! Det er her vi kommer inn. Nå må vi presse regjeringen for å heve ambisjonene sine og gjennomføre tiltak som rommer! Klart vi kan komme oss til Grønnpolen!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s