What’s in it for you, Jonas?

I dag holdt Jonas Gahr Støre Norges innlegg i plenumssesjonen i WTO. Talen var bra, den, ikke mye å utsette der. Samtidig var det mye han ikke sa noe om også. Og alle de fine ordene, har Norge tenkt til å følge dem opp? What’s in it for you, Jonas?

Jeg skal være skikkelig  upedagogisk, og starte med det som ikke var bra først. Norge hang seg på bølgen og understrekte at Doha-runden (utviklingsrunden) må avsluttes innen 2010. Han nevnte imidlertid at en god avtale må være i tråd med rundens opprinnelige mandat (altså utvikling), men når forhandlingene har gått i så fullstendig feil retning som de har siden starten i 2001, hvordan skal man kunne rette det opp på et år? Hva har hovedprioritet? Å lande runden i løpet av et år eller at en endelig avtale faktisk skal bidra til utvikling?

Så til det positive. Støre påpekte at en rekke nye perspektiver, som ikke ligger på bordet i dag, må tas med i forhandlingene. Toll- og kvotefrihet for de minst utviklede landene (MUL), patentavtalen (TRIPS) må stå i samsvar med FNs konvensjon om biologisk mangfold, vi må sikre teknologioverføring osv. Jeg er veldig glad for at dette ble nevnt i talen. TRIPS, som jeg skrev i går, vil kunne hindre den nødvendige klimateknologioverføringen. Her må det skapes insentiver som sikrer teknologioverføring for at vi skal kunne takle klimakrisen. I mai 2008 spurte Changemaker Støre om nettopp dette. Da svarte han at han allerede hadde sendt et brev til WTO-direktør Pascal Lamy og spurt om dette. Lamy svarte da at Norge reiste en viktig problemstilling og oppfordret Norge til å ta initiativ i denne saken. Nå har Norge nevnt det i plenum. Vil Norge følge opp? What’s in it for you, Jonas?

Videre sa Støre i talen sin at for å lande utviklingsrunden må landene være villige til å gå med på kompromiss. Senere i talen sa han at Norge vil ha problemer med sensitive produkter. Han sa ingenting om Norges interesser på fisk i NAMA (industrivareavtalen) for eksempel. Eller Norges interesser i handel med energitjenester. Her har Norge offensive interesser som ikke er verken utvikling- eller miljøvennlige. Betyr dette at Norge er villige til å gi opp disse kravene for å komme frem til en utviklingsvennlig avtale? Eller er Norge bare konfliktskye?

What’s in it for you, Jonas?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s