Valg 09. I utenrikspolitikken mer enn bare trivielle forskjeller.

BushCheney2

Det er en pågående debatt i USA som stadig tiltar i styrke. Det handler om et oppgjør med 8 år under Bush/Cheney i administrasjon i det Hvite Hus. Nye detaljer dukker til stadighet opp til overflaten og kaster lange skygger over det politiske landskapet i USA. Sakte men sikkert avdekkes et politisk system som står ansvarlig for korrupsjon, feilinformering av offentligheten, og betydelig misbruk av makt. Behovet for et oppgjør med fortiden er stort, og sammenlikninger med Nurnberg-prosessen sees oftere i amerikanske medier. Det er et økende politisk press for at man må ha et rettslig oppgjør med hva som har foregått i Irak og Afghanistan de siste 8 årene.

I går, søndag, trykket GQ magazine en bildeserie med hittil hemmeligholdte rapporter. De såkalte «Secretary of Defence – Worldwide Intelligence Update», er daglige oppdateringer som ble laget av tidligere Secretary of Defence Donald Rumsfeld, og sirkulert blant en håndfull mennesker i den indre kjernen rundt President Bush. Rapportene hadde forsider som inneholdt fargerike bilder av amerikanske soldater i Irak, sammen med utvalgte bibelvers. Bibelversene ber om å være sterk i troen på oppdraget, og legitimerer den religiøse oppgaven amerikanerne hadde i Irak/Afghanistan.

BushCheney1

Bildeserien viser hvordan Rumsfeld, som ikke er kjent for å være en svært pietistisk mann, med overlegg spilte på Bush’ religiøse overbevisninger for å få gjennomført sine ambisjoner for Irak-krigen. De viser hvordan krigen for den indre kjerne i det Hvite Hus først og fremst ble sett på som en religiøst rettferdiggjort krig, en kamp mellom kristne og muslimer. Bildeserien blir publisert samtidig som en artikkel avdekker hvordan de politiske toppene i det Hvite Hus under Bush brukte Pentagons «Watchdog» avdelinger – altså interngranskingskontorer – til å konsekvent hvitvaske avsløringer av maktmisbruk og misinformasjon. Blant annet har det kommet fram at 70 «objektive militæreksperter» som jevnlig opptrådte på de største Nettverkskanalene i USA som nøytrale forstå-seg-påere, ble betalt av, og mottok instrukser fra Bushadministrasjonen for å øke støtten om krigen. Da det ble fattet mistanke om dette og en gransking ble igangsatt, brukte administrasjonen sin makt til å få granskningen til å hvitvaske dem. Det har senere blitt avdekket at «granskningen» aldri gjorde noen faktiske undersøkelser før de lanserte sin rapport.

Hva har så dette med valget til høsten og gjøre?

Jo, et stortingsvalg handler nemlig om mer enn kontantstøtteordninger og studentboliger. Det handler hvem som skal ha Norges stemme i utenrikspolitikken, og makten til å sende norske kvinner og menn ut i krig for å «forsvare landet». Det handler om hvilke prinsipper man står for når det drar seg til i storpolitikken. Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devolds nære forhold til Donald Rumsfeld og Bondeviks støtte til både Irak- og Afghanistan krigen bidro til å legitimere noen av de verste statslederne den vestlige verden har hatt. For meg er det en ugjerning som fortjener langt mer oppmerksomhet, og som gjør at jeg vanskelig kan støtte noen sentrum-høyre regjering høsten 2009. Både Bondevik, Devold, Høyre og KrF må ta et oppgjør med sine valg om å være en støttespiller til Bush regimet, på samme måte som USA nå må ta et oppgjør med et forferdelig kapittel i sin politisk historie.

Både USA og vesten forøvrig gjennomgår i disse dager en tid hvor man må ta et oppgjør med gamle synder. Finanskrisen har truffet oss som et resultat av troen på en økonomisk modell som bare tjener de rikeste, og på samme måte ser man hvordan det politiske regimet i USA de siste åtte årene hovedsakelig har fungert for å tjene en liten fløy på høyresiden av det republikanske partiet, med støtte fra militærindustrien og fundamentalistiske kristne. Vår forrige sentrum-høyre regjering valgte å være en nær støttespiller til dette korrupte regimet. Dersom de skal kunne konkurrere om min stemme til høsten må de vise at de har lært av sine feil, både i utenrikspolitikken, og i troen på den nyliberale økonomien.

Jeg har ikke høye forventninger.

DickCheney3

3 comments

  1. Det her er helt saiko, men desverre ikke spesielt overraskende.. Som du sier er det – eller burde være – mer overraskende at det er nettopp det her lillebror Norge har hatt tradisjon for å stå bak og støtte når det kommer til storpolitikk.

    De som skal konkurrere om min stemme må i tillegg til å ta et oppgjør med fortiden ta et kraftig oppgjør med fremtiden og være klare på hvilke prinsipper og ikke minst visjoner Norge skal stå for i utenrikspolitikken fremover! Til og med USA har skjønt at det er på tide med noe nytt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s