Norsk sluttbrukererklæring rett rundt hjørnet?

Den norske innsatsen i FN denne påsken har vært nær upåklagelig. Som en «middels-makt» har de vært flinke til å skaffe støtte til noen av de mest kritiske punktene, på tross av sterkt press fra de aller største maktene. Utkastet som nå ligger på bordet, er på mange måter bedre enn forventet. De punktene som er forbedret, er punktene vi vet at den norske delegasjonen og det norske sivilsamfunnet har presset hardt på. Den aller viktigste og mest konkrete implikasjonen  Arms Trade Treaty (ATT) har for norsk politikk på området er åpningen traktaten gir til sluttbrukererklæring.

Det står som kjent i Soria Moria II at “regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir en norm i NATO”, men som vi dessverre også vet, har det ikke skjedd stort på denne fronten siden Stoltenberg II satte seg dette målet. Av den grunn, og fordi det ikke finnes tilstrekkelige merkingssystemer for norskeksporterte våpen og fordi det langt ifra er kjent at det har blitt foretatt sporingstiltak, kan vi som nordmenn langt ifra være sikre på at profitten fra norsk våpeneksport ikke kan linkes direkte til menneskelig lidelse og krig.

Om Jenzemann hadde oppnådd målet innføring av sluttbrukererklæringer til alle land uavhengig om de anses som nær alliert eller er medlem av NATO, ville kontrollen over hvor norske våpen faktisk til slutt havner vært større.  De menneskerettighetsforbryterne og krigførende aktører som Norge selv ikke vil at skal anvende norskprodusert krigsmateriell ville da ikke fått tak i dette om Norge ikke selv ønsker det. Dette er noe Changemaker har ønsket seg lenge, og noe vi mener at den nåværende regjeringen har feilet grundig på.

Kjerneaspektene ved Arms Trade Treaty vil ikke ha noen implikasjoner for norsk eksportkontroll i utgangspunktet. Teoretisk sett har Norge et godt regelverk og de norske reguleringene er mer restriktive enn forpliktelsene i ATT evt. vil bli. Noe Changemaker og øvrig norsk sivilsamfunn derimot definitivt vil ta med oss hjem er paragraf 8.1 i avtaleverket som refererer til at ”end use” eller ”end user documentation” kan være en del av en importstats tiltak for å forsikre eksportstatens overholdelse av kriteriene i ATT. En stat Norge eksporter våpen eller øvrig krigsmateriell til blir da forpliktet til å sørge for at Norge som eksportør har all informasjon som trengs for å vite at eksporten ikke fører til brudd på kriteriene i ATT, som for eksempel brudd på menneskerettigheter eller internasjonal humanitær lov. Paragraf 8.1 slår da fast at denne informasjonen kan være dokumentasjon på sluttbruker.

Paragraf 8.1

Som alt annet i avtaleverket, eksisterer paragraf 8.1 som en forsikring på at det som avtaleverket slår fast skal ha praktisk virkning. Sluttbrukererklæring er langt fra noen forpliktelse innenfor ATT, men saken får en slags påskeekte oppstandelse i og med at et potensielt folkerettsinstrument referer til sluttbrukererklæring som et verktøy for å gi eksportstater all informasjon den trenger før eksportlisens blir gitt.

At sluttbrukerproblematikken nå blir nevnt i ATT-sammenheng er ikke noe som har dukket opp i siste liten bak ryggen på Norge. Tvert imot. Dette er noe Norge selv har hatt en ønske om at skal bli inkludert i avtalen, og dette har de nå mer eller mindre fått.

Torsdag kveld kan vi kanskje ta oss en fest for å feire verdens første avtale som kan skyve respekt for menneskerettigheter over statenes egne strategiske og kommersielle behov for våpeneksport, og tanken på at Norge har vært en hjørnestein i denne prosessen gjør oss stolte av å komme fra Norge her i FN.

Håpet er at denne stoltheten blir med hjem til Norge etter festen, og mer enn gjerne overnatter så lenge som mulig. Norges har igjen vist seg som en humanitær stormakt på den internasjonale arenaen, og håpet ligger nå i at de fortsetter å gjøre seg fortjent til den statusen også på hjemmebane.

Changemaker har uttrykt glede over Norges innsats her i New York, men om gleden og stoltheten ikke skal legges igjen på John F. Kennedy airport lørdag kveld er det på tide at Jensebass og Espengutt løfter øynene opp fra påskeegget og innfører sluttbrukererklæring!

Les hele posten »

Stilkarakter: 12,7 mm

Dette biletet er heilt feil. På så mange vis.

Det er Ski-VM! Folkefesten er i gang! Med eit smell.

Det er eit par smell vi like gjerne kunne vore utan. Smella som går verda over, og som skapar uro, øydelegg liv og hemmar folk si rett til utvikling.  Handvapen i sør er dei fattige sitt masseøydeleggingsvåpen.

Noreg profitterar. Den norske og finske staten eig saman Nammo, ein av verdas største ammunisjonsprodusentar. Nammo har hatt ei eventyrleg vekst dei siste åra, etter terrorangrepet i 2001. Så eventyrleg at norske politikarar har foreslått at det er våpen vi skal leve av etter olja.

Det er ikkje berre Statoil som på ironisk vis sponsar skiidretten i desse dager. Nammo har slengt seg på. Dei norske hopparane og ammunisjonen til Nammo har ein ting til felles. Dei flyg gjennom lufta. Men nokre kular er farligare å lande på enn andre.

Så lenge Noreg ikkje krev sluttbrukererklæring av landa vi sel våpen til, og vi ikkje merker kulene våre, veit vi ikkje om selskapet som sponsar våre hoppkvinner produserte ammunisjonen som vert brukt til å drepe demonstrantar i Libya i dag.

Det er uakseptabelt. Skiforbundet kan ikkje reagere kraftig på Northugs Red Bull-kontrakt, for så å avvise all etisk refleksjon kring å bli sponsa av våpenindustrien.

Eg vil at også hopplandslaget for kvinner skal vere gode forbilete for våre unge. Sponsorkontrakten må avsluttes.

Les hele posten »

Sluttbrukererklæring i NATO?

Norge er en av verdens største eksportører av våpen og ammunisjon og salget øker stadig. I flere år har Changemaker jobbet for at regjeringen skal gjøre kontrollen av norsk våpeneksport bedre ved å be land som kjøper våpen av Norge skrive under på en sluttbrukererklæring. Et slikt dokument vil si at land som kjøper våpen av Norge ikke kan selge disse videre uten at Norge går med på det.

I dag krever ikke Norge sluttbrukererklæringer fra våre allierte, altså NATO-land og nordiske land, men i regjeringseklæringen til den sittende regjeringen står det at de vil jobbe for å innføre sluttbrukererklæringer fra alle land. De vil også jobbe for at dette blir norm i NATO. At noe blir en norm i en allianse som NATO vil si at det blir forventet oppførsel og at det da underforstått kreves at alle medlemslandene skal tilpasse seg den nye ordningen.

Det å få til endring i en organisasjon som NATO er ganske så vanskelig. Norge har begynt å undersøke hvordan andre NATO-lands eksportregelverk forholder seg til sluttbrukererklæring. I følge utenriksminister Jonas Gahr Støre vil denne informasjonen bli brukt til å “vurdere konkrete skritt innenfor NATO med sikte på å utvikle en felles norm når det gjelder kravene til sluttbrukerdokumentasjon”. Dette er et temmelig vagt mål, og det er også noe som kommer til å ta lang tid.

Vi mener at det er bra at Norge jobber for å få til endring i NATO. Men vi ser ingen grunn til at Norge bør vente på NATO når situasjonen i dag er at norske våpen kan havne i krig og konflikt gjennom videresalg fra allierte land.

Les hele posten »