TV2 (http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2693846.ece) kunne idag meddele at skatte-etaten i det siste har fått en rekke henvendelser fra forsmådde eks-elskere og eks-partnere som har tipset om at deres tidligere partnere har unngått å betale skatt ved å ha kontoer i skatteparadiser. Til sammen har 700 millioner kroner blitt lagt på bordet siden 2007, da skatteparadiser fikk masse oppmerksomhet etter det ble kjent at Ditlev-Simonsen, daværende ordfører i Oslo, hadde hatt hemmelige bankkontoer i Sveits.
Det er vel og bra at dette aspektet ved skatteparadiser får økt oppmerksomhet. Enkeltpersoner som stikker unna penger i skatteparadiser gjør at staten taper masse penger i skatteinntekter. Dette er penger som til syvende og sist må hentes inn andre steder fra, noe som rammer lommebøkene til vanlige skattebetalere, eller fører til dårligere statlige tjenester. At skatteinnkreverne må få sin informasjon fra forbanna ekser, kan bare bety at informasjonsutvekslingen mellom stater som Norge og skatteparadisene er mangelfulle på grensen til det ugjennomtrengelige. Dette ser det imidlertid ut som det er utvikling på, og frontes nå av mange land, blant annet Norge og USA. Men selv om dette aspektet får nesten all oppmerksomhet, er det langt fra den verste siden ved skatteparadiser.
Korrupsjon. Transparency International gir ut en årlig rapport over verdens mest korrupte land. Hvert år hamrer den inn det samme budskap – Afrika er forferdelig, med land som Elfenbenskysten, Guinea, Sudan regelmessig blant de nederste ti på lista med over 160 land. Landene som regnes som minst korrupt i verden inkluderer Singapore (ranket som nr 5), Sveits (7.), Storbritannia og Luxemburg (delt 11.), Hong Kong (15.) og så videre. Alle disse landene har et finansreglement og en finansindustri som er strømlinjeformet for å tiltrekke seg lyssky utenlandsk kapital. Det er en hel industri basert på å tilrettelegge en infrastruktur som skal gjøre det så lett som mulig for diktatorer, transnasjonale selskaper, super-rikinger, og andre skurker å unndra skatt, stikke unna penger, gjemme stjålte penger, unngå reguleringer og generelt gjøre verden til et dårligere sted. MEN DETTE ER IKKE KORRUPSJON?
Å hvert år skylde på at det finnes Afrikanske diktatorer med masse penger mellom hendene når man blir spurt om hvorfor korrupsjon er et så stort problem i verden, uten å adressere elefanten i rommet (skatteparadisene og den lyssky finansindustrien), er som å legge hele skylden for klimaendringene på bilbrukere, uten å engang tenke at oljeselskaper, bilprodusenter, politikere etc. står ansvarlige for strukturene som gjør at enkeltindivider blir klimautslippere.
Som vår kjære korrupsjonsbekjemper Eva Joly har forsøker å få oss til å forstå, er det like mye London som Sudan som står for verdens korrupsjon. Som hun uttalte på spørsmål om hvilke skatteparadiser som gjør korrupsjonbekjempelse vanskeligst: “The City of London, that state within a state which has never transmitted even the smallest piece of usable evidence to a foreign magistrate.” – Likevel er det vel neppe London Gordon Brown sikter til når han mener at verden hadde blitt et bedre sted uten skatteparadiser.
Tall rundt skatteparadisenes betydning er vanskelig å hente ut, nettopp på grunn av at de ikke deler informasjon, men dette er noen tall Tax Justice Network estimerer av konsekvenser fra skatteparadiser årlig:
-
over half of all international bank lending and approximately one-third of foreign direct investment is routed via tax havens;
-
over 50 percent of global trade is routed on paper via tax havens even though they only account for some 3 percent of world GDP;
-
personal wealth totalling US$11.5 trillion has been shifted offshore by the super-rich (known in banking circles as High-Net Worth Individuals, or Hen-Wees), evading taxes of over US$250 billion annually;
-
up to US$1.06 trillion is shifted illicitly from the poorer countries of the South into the offshore financial markets every year;
-
over two million international business corporations and hundreds of thousands, possibly millions, of secretive trusts and foundations have been created in tax havens;
-
tax evasion in Europe is estimated to have reached between 2 per cent to 2.25 per cent of European gross domestic product, but poorer countries in the global South are far more vulnerable.
Altså over 1000 mrd $ årlig blir flyttet fra sør årlig “illictly” – altså gjennom skatteunndragelser, skatteunngåelser eller korrupsjon. Dette hadde ikke vært mulig uten skatteparadisene, og en vestlig basert finansverden som bruker skatteparadisene til å drive business på lyssky måter. For å gi tallene noen sammenlikning er den globale bistanden årlig på ca 90 mrd $, og man regner med at kostnadene med å nå FNs tusenårsmål vil være på omtrent 350 mrd $ i 2010.
Når man i tillegg ser at skatteparadisene er helt sentrale i skape en finansverden hvor regulering av banker er umulig – og dermed må ta mye av ansvaret for dagens globale økonomiske krise. Og de skaper et økonomisk klima hvor de flest land er skeptiske til å regulere eller skatte hjemlige bedrifter pga trusler om utflagging, så begynner man å fatte omfanget av konsekvenser disse såkalte paradisene har på verden.

Eva, vi vil bli med ut av paradis!
Read Full Post »