Når det trengs som mest

Jeg føler jeg må bidra. Jeg sitter på kontoret til Kirkens Nødhjelp. I etasjen over meg er alle møterom og kontorer blitt forvandlet til et adhoc krisekontor der all koordinering av katastrofehåndteringen foregår. Kolleger har vært på jobb siden kl 04:00 i går natt. Jordskjelvet som har rammet Haitis hovedstad er verste på 200 år. Haiti er det fattigste landet i Latin-Amerika.

Read Full Post »

Regjeringens nyttårsforsett

Vi har entret et nytt tiår. Dette årtusenets første desennium, som vi nå har lagt bak oss, ble oppsummert av blant annet Time Magazine som helvetes tiår. Krigen mot terror, finanskrisen og tsunamien er noen av årsakene til dette.

Vi er inne i et nytt tiår, og et nytt år. Tjue ti. Vi kan rette opp noen av feilene fra i fjor, og best av alt – vi har nye muligheter. Regjeringen også. Her er Changemakers nyttårsforsett for regjeringen:

1.    Begynne å trene. Bygge muskler som skal brukes for å takle verstingene i de internasjonale forhandlingene om en avtale for regulering av handel med håndvåpen. Innføre sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land.
2.    Gå ned i vekt. Antall kilo norske CO2-utslipp må ned med 40% innen 2020. Hjemme!
3.    Pusse opp. Fundamentet i politikken vedrørende Verdens Handelsorganisasjon slår store sprekker til tross for en finere fasade og trenger derfor grundig oppussing. Det holder ikke å late som man er utviklingslandenes beste venn når sannheten er at norske fiskeinteresser fører til enorme negative konsekvenser for utviklingsland.
4.    Rydde opp i alt gammelt rot. Gå gjennom alle norske lån gitt til utviklingsland og slette all eventuell illegitim gjeld som blir funnet.
5.    Bruke penger mer fornuftig. Sørge for at de selskapene oljefondet er eiere i oppfører seg og ikke volder andre mennesker skade. Første utfordring: det sveitsiske legemiddelselskapet Novartis.

Disse forsettene skal være fullt mulige å holde hvis regjeringen vil. Vi skal sørge for ekstern disiplin, dersom det skulle skorte på den interne.

Igjen – godt nyttår alle sammen. Vi skal forandre verden i 2010 også. Selvsagt.

Read Full Post »

USA – verdens verste skatteparadis

USA og Storbritannia topper den nylig utgitte Financial Secrecy Index (FSI) som  Tax Justice Network (TJN) har laget over verdens verste skatteparadiser. USA (ved delstaten Delaware) er rangert som nummer en på lista, mens Storbritannia (London) havner på femteplass. De andre landene på topp 5 er Luxemburg, Sveits og Cayman Islands. Lista som ble lansert 2. november rommer totalt 60 land, og er et resultat av et prosjekt Tax Justice Network har jobbet med i over to år.

Til nå har OECD vært toneangivende i å bedømme om land er skatteparadiser – men siden organisasjonen har nektet å omtale egne medlemsland som skatteparadiser har deres liste ikke dannet noe objektivt bilde av verdens skatteparadiser. TJNs indeks er dermed den første helhetlige og objektive gjennomgangen av lands finansielle åpenhet.

Indeksen er et uttrykk for hvor skadelig landenes regelverk er for verdensøkonomien, og regnes ut gjennom flere faktorer for åpenhet i finanssektoren – som vektes etter hvor mye virksomhet som finner sted her. Indeksen er et viktig referansepunkt og et verktøy til å se på tilbudssiden av korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Den (velkjente) årlige korrupsjonsindeksen til Transparency International fokuserer på innenlands småkorrupsjon som bestikkelser av offentlige ansatte – men med en Financial Secrecy Index kan man sette fokus på hvilke land som tjener penger på tjenester som muliggjør korrupsjon og økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse. I motsetning til Transparency International sin indeks (hvor lutfattige land topper listene) viser FSI tydelig det strukturelle urettferdighetsproblemet med korrupsjon og skatteparadiser, hvor flere rike land tjener stort på å tilby hemmelighold som muligjør korrupsjonen som herjer mange fattige land.

For å sjekke om ditt favoritt-feriested er på listen går du inn her:

http://www.financialsecrecyindex.com/

Mer info om FSI kan du finne her:

http://www.guardian.co.uk/business/2009/nov/01/delaware-first-choice-tax-haven

http://www.independent.co.uk/news/business/news/square-mile-too-secretive-says-report-1812630.html

Read Full Post »

Norske oljerigger en miljøtrussel

14. juli kunne vi lese denne saken i Aftenposten: (se saken i sin helhet her: http://www.aftenposten.no/nyheter/article3167588.ece)

Et mislykket norsk- støttet oljeeventyr på 1980-tallet skaper miljøproblemer for Benin. Nå vil den fattige staten at Erik Solheim betaler for oppryddingen.

Read Full Post »

Hva vil Norge med IMF?

I morgen, tirsdag, inviterer Kirkens Nødhjelp og Forum for Utvikling og Miljø til åpent debattmøte på Hotel Bristol om norsk politikk overfor IMF i lys av finanskrisen.

Med finanskrisen ser Det Internasjonale Pengefondet (IMF) ut til å få en viktigere rolle både som utlåner og som overvåker av verdensøkonomien. For mange fattige land har IMF en avgjørende betydning for rammebetingelsene for utvikling, men betingelsene institusjonen stiller har flere ganger blitt kritisert for å gjøre vondt verre.

I forkant av G20-møtet i London tilbød den norske regjeringen IMF 30 milliarder kroner i ekstra lånemidler. Dette aktualiserer en debatt om hva Norge vil med IMF og hvordan forholdet til IMF organiseres.  Selv om Finansdepartementet har det politiske ansvaret, er det i dag slik at Norges Bank står for den daglige driften av norsk IMF politikk.

I dette debattmøtet spør vi:

• Ønsker Norge å endre IMF?
• På hvilken måte bør Norge påvirke IMFs politikk?
• Hvordan bør Norges arbeid ovenfor IMF organiseres for å sikre politisk styring?

I panelet:
Finansminister Kristin Halvorsen
Kalle Moene, Professor i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo 
Peter Walseth, sentralstyremedlem KrFU
Jostein H. Kobbeltvedt, konst. leder, Utviklingspolitisk Avdeling, Kirkens Nødhjelp

Ordstyrer Elin Enge, daglig leder i Forum for Utvikling og Miljø.

Betingelser=kondisjonalitet

Formålet med Norges 30 milliarder til IMF er å hjelpe landene som er hardest rammet av finanskrisen. De fattigste landene rammes hardest av den økonomiske krisen. De samme landene rammes også hardest av IMF sin politikk.

IMF skal stabilisere hardt prøvede økonomier ved å hjelpe land å oppnå budsjettbalanse. På 1980-tallet ga IMF lån til fattige, gjeldstyngende land med betingelser som at de skulle kutte i offentlige utgifter, liberalisere handelen og øke privatiseringen gjennom strukturtilpassningsprogrammer. I praksis har dette for mange land betydd å kutte i helse- og utdanningsbudsjettene for å oppnå økonomisk balanse, da disse sektorene ble sett på som lite inntektsbringene rent økonomisk sett.

Løsningene IMF tilbyr er svært kortsiktige. Skal man heve et land ut av fattigdom, må man tenke langsiktig, og da er nettopp helse- og utdanningssektorene viktige satsningsområder. Strukturtilpassningsprogrammene har blitt kritisert for å føre mottakerlandene dypere inn i fattigdom, og det har hatt dramatiske følger for de offentlige tjenestetilbudene.
I ettertid har selv IMF innrømmet at strukturtilpasningsprogrammene var feilslåtte, og rundt tusenårsskiftet kom en rekke rapporter om at slike betingelser ikke lenger skal stilles. På tross av denne etterpåklokskapen krevde IMF så sent som i 2004 et budsjett-tak på utdanningssektoren i Zambia. Dette har gått hardt utover lærerlønninger, og 8000 lærere går arbeidsledige i et land som skriker etter utdanning!

Det finnes flere bevis på at IMF sin nyliberale politikk forverrer situasjonen for den fattige befolkningen i utviklingslandene. Det er regjeringens politikk at det ikke må stilles krav om liberalisering og privatisering sammen med lån, bistand og gjeldslette. Derfor er det svært bemerkelsesverdig at det ikke stilles betingelser til IMF for bruken av de 30 milliarder norske kronene som nå stilles til disposisjon.

Kredittmeldingen

Fredag 24. april kom den årlige Kredittmeldingen fra Finansdepartementet. Her gjøres det blant annet rede for IMFs virksomhet. I pressemeldingen fra Finansdepartementet kan vi lese at:

“Regjeringa understreker at IMF med sin breie representasjon bør ha ei sentral rolle i det internasjonale arbeidet for betre regulering av finansmarknadene og førebygging av nye kriser, slik G20-landa diskuterte på sitt toppmøte i London 2. april.

– Finanskrisa har vist at verda treng ein internasjonal organisasjon som IMF, men også at det er behov for å gjere endringar i både styresettet, prioriteringane og arbeidsmåtane til organisasjonen. G20-initiativa for å følgje opp den internasjonale finanskrisa treng ei sterk forankring i det multilaterale systemet. IMF må derfor forsterke sin innsats på finansmarknadsspørsmål og få ei sterkare rolle i overvakinga av finansiell stabilitet, seier finansminister Kristin Halvorsen.

(…)Finansdepartementet har i fleire år arbeidd for å forenkle vilkåra IMF set for utlån til medlemsland. Regjeringa er derfor svært nøgd med at IMF har vedteke å avgrense dei strukturpolitiske krava som IMF stiller, slik at ein får betre nasjonalt eigarskap og tilpassing av programma til landspesifikke høve. “

Jostein Hole Kobbeltvedt i Kirkens Nødhjelp har et veldig godt poeng når han uttaler at: “Når de norske pengene kommer uten betingelser til en organisasjon som bidro til å forverre Asia-krisen i 1997, er det lite som tyder på at vi har lært av historien.” Er IMF, som ikke var i stand til å forutse finanskrisen og som med sine virkemidler var med på å skape finanskrisen, den beste løsningen på finanskrisen?

IMFs brede representasjon kan også diskuteres. Ja, IMF har mange medlemsland, men stemmevekt måles ut fra hvor mye penger et land spytter inn i fondet, pluss basisstemmer. Norge har arbeidet for at lavinntektslandene skal få større stemmevekt i institusjonen ved at de får flere basisstemmer, men med det nye forslaget som ennå ikke er ratifisert av alle medlemslandene, har de bare 9% av stemmevekten. Til sammenligning representerer de rundt 30% av verdens befolkning.

IMF har vedtatt å avgrense de strukturpolitiske kravene som IMF stiller, men arbeidet har ikke startet ennå. IMF har vedtatt lignende forslag tidligere (som nevnt over), uten at det har ført til store realpolitiske endringer. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Dessverre. Men jeg tror at Norge kan spille en viktig rolle hvis kortene spilles riktig.

Read Full Post »

Kan Eva få oss ut av Paradis?

TV2 (http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2693846.ece) kunne idag meddele at skatte-etaten i det siste har fått en rekke henvendelser fra forsmådde eks-elskere og eks-partnere som har tipset om at deres tidligere partnere har unngått å betale skatt ved å ha kontoer i skatteparadiser.  Til sammen har 700 millioner kroner blitt lagt på bordet siden 2007, da skatteparadiser fikk masse oppmerksomhet etter det ble kjent at Ditlev-Simonsen, daværende ordfører i Oslo, hadde hatt hemmelige bankkontoer i Sveits.

Det er vel og bra at dette aspektet ved skatteparadiser får økt oppmerksomhet. Enkeltpersoner som stikker unna penger i skatteparadiser gjør at staten taper masse penger i skatteinntekter. Dette er penger som til syvende og sist må hentes inn andre steder fra, noe som rammer lommebøkene til vanlige skattebetalere, eller fører til dårligere statlige tjenester. At skatteinnkreverne må få sin informasjon fra forbanna ekser, kan bare bety at informasjonsutvekslingen mellom stater som Norge og skatteparadisene er mangelfulle på grensen til det ugjennomtrengelige. Dette ser det imidlertid ut som det er utvikling på, og frontes nå av mange land, blant annet Norge og USA. Men selv om dette aspektet får nesten all oppmerksomhet, er det langt fra den verste siden ved skatteparadiser.

Korrupsjon. Transparency International gir ut en årlig rapport over verdens mest korrupte land. Hvert år hamrer den inn det samme budskap – Afrika er forferdelig, med land som Elfenbenskysten, Guinea, Sudan regelmessig blant de nederste ti på lista med over 160 land. Landene som regnes som minst korrupt i verden inkluderer Singapore (ranket som nr 5), Sveits (7.), Storbritannia og Luxemburg (delt 11.), Hong Kong (15.) og så videre. Alle disse landene har et finansreglement og en finansindustri som er strømlinjeformet for å tiltrekke seg lyssky utenlandsk kapital. Det er en hel industri basert på å tilrettelegge en infrastruktur som skal gjøre det så lett som mulig for diktatorer, transnasjonale selskaper, super-rikinger, og andre skurker å unndra skatt, stikke unna penger, gjemme stjålte penger, unngå reguleringer og generelt gjøre verden til et dårligere sted. MEN DETTE ER IKKE KORRUPSJON?

Å hvert år skylde på at det finnes Afrikanske diktatorer med masse penger mellom hendene når man blir spurt om hvorfor korrupsjon er et så stort problem i verden, uten å adressere elefanten i rommet (skatteparadisene og den lyssky finansindustrien), er som å legge hele skylden for klimaendringene på bilbrukere, uten å engang tenke at oljeselskaper, bilprodusenter, politikere etc. står ansvarlige for strukturene som gjør at enkeltindivider blir klimautslippere.

Som vår kjære korrupsjonsbekjemper Eva Joly har forsøker å få oss til å forstå, er det like mye London som Sudan som står for verdens korrupsjon. Som hun uttalte på spørsmål om hvilke skatteparadiser som gjør korrupsjonbekjempelse vanskeligst: “The City of London, that state within a state which has never transmitted even the smallest piece of usable evidence to a foreign magistrate.” – Likevel er det vel neppe London Gordon Brown sikter til når han mener at verden hadde blitt et bedre sted uten skatteparadiser.

Tall rundt skatteparadisenes betydning er vanskelig å hente ut, nettopp på grunn av at de ikke deler informasjon, men dette er noen tall Tax Justice Network estimerer av konsekvenser fra skatteparadiser årlig:

• over half of all international bank lending and approximately one-third of foreign direct investment is routed via tax havens;

• over 50 percent of global trade is routed on paper via tax havens even though they only account for some 3 percent of world GDP;

• personal wealth totalling US$11.5 trillion has been shifted offshore by the super-rich (known in banking circles as High-Net Worth Individuals, or Hen-Wees), evading taxes of over US$250 billion annually;

• up to US$1.06 trillion is shifted illicitly from the poorer countries of the South into the offshore financial markets every year;

• over two million international business corporations and hundreds of thousands, possibly millions, of secretive trusts and foundations have been created in tax havens;

• tax evasion in Europe is estimated to have reached between 2 per cent to 2.25 per cent of European gross domestic product, but poorer countries in the global South are far more vulnerable.

Altså over 1000 mrd $ årlig blir flyttet fra sør årlig “illictly” – altså gjennom skatteunndragelser, skatteunngåelser eller korrupsjon. Dette hadde ikke vært mulig uten skatteparadisene, og en vestlig basert finansverden som bruker skatteparadisene til å drive business på lyssky måter. For å gi tallene noen sammenlikning er den globale bistanden årlig på ca 90 mrd $, og man regner med at kostnadene med å nå FNs tusenårsmål vil være på omtrent 350 mrd $ i 2010.

Når man i tillegg ser at skatteparadisene er helt sentrale i skape en finansverden hvor regulering av banker er umulig – og dermed må ta mye av ansvaret for dagens globale økonomiske krise. Og de skaper et økonomisk klima hvor de flest land er skeptiske til å regulere eller skatte hjemlige bedrifter pga trusler om utflagging, så begynner man å fatte omfanget av konsekvenser disse såkalte paradisene har på verden.

Eva, vi vil bli med ut av paradis!

Read Full Post »