Live Below the Line – Bergen

Nå er vi i Changemaker Bergen student godt i gang med ukens prosjekt: Live Below The Line.

Hva er “Live Below the Line”?

«Live below the Line» (Å leve under grensen) er en innovativ kampanje som har som mål å øke bevissthet, og som gjennom bevisstgjøring og donasjoner gjør en enorm forskjell i kampen mot ekstrem fattigdom. Kampanjen bygger på engasjerte mennesker som vil og kan gjøre en forskjell for dem som trenger det mest. «Live Below the Line» utfordrer mennesker og samfunn til å se hvor mye forskjell man kan gjøre med 1,5 dollar. Ved å leve på bare 1,5 dollar dagen til mat i 5 dager vil du direkte få oppleve noen av erfaringene 1,4 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom gjør seg hver dag, og du vil kunne hjelpe ved å gjøre en forandring. 1,4 milliarder mennesker er 4 ganger USAs befolkning (https://www.livebelowtheline.com/).

Vi i Bergen bruker 10kr som fattigdomsgrensa. Vi har justert 1,25 dollar (som er Verdensbankens fattigdomsgrense) i forhold til Verdensbankens PPP (Prices and Purchasing Parities) og KPI-økning fra 2005-krona til i dag. Slik kom vi fram til 9,62 kroner, som vi rundet opp til 10kr.

Vi regner bare på mat og drikke, ikke øvrige produkter (slik det også gjøres i USA, Storbritannia, Canada og Australia der dette prosjektet er utbredt i stor grad – hei Norge, følg etter!). Dette er rett og slett fordi vi allerede bruker langt over ukesbudsjettet i form av husleie, strøm, hygieniske produkter, penn og papir til skolearbeid og ved å ta buss til jobb. Det å faktisk leve på fattigdomsgrensa er ekstremt helseskadelig. Ved å spise for 10kr vil vi kunne få en smakebit på hvordan det er å ha dårlig råd uten at vi må sette helsa på spill. Vi tror at vi kan være en mer aktiv ressurs i kampen mot fattigdom hvis vi gjør det på denne måten. I tillegg så er det jo slik kampanjen er utformet fra sentralt hold.

Erfaringer så langt: Først og fremst hvor lite mat og drikke man kan få i seg (heldigvis er vann gratis i Norge!). Det kjennes i kropp og sinn. Det tar mye tid og krefter å planlegge og å organisere et dagsbudsjett med mat, så mye at noen av oss rett og slett har glemt eller ikke fått mulighet til å gå på forelesning. Vi forstår mer av hvordan mange fattige ikke har en reell mulighet til å gå på skole og få seg en utdanning – foruten at de ikke har penger til det, går mangel på mat også hardt utover konsentrasjonen. Det merkes. Utdanningen må rett og slett ofres (heldigvis har vi mulighet til å spise mer næringsrikt neste uke så vi kommer a jour med eksamensforberedelsene).

Trodde også at alle skulle bry seg veldig mye om oss og dette prosjektet utover det at det er et ”spennende konsept” og være kjempeinteressert i hvordan det er å leve som fattig, men folk tenker ikke så mye på de fattige. Det er en oppvekker. Folk har viktigere ting å tenke på, sånn som skole og jobb (og andre ”problemer”). Det har vi også, men det er viktig å rette fokus mot verdens fattige. Vi er allikevel heldige som har så god mulighet til å mobilisere rundt prosjektet ved å bruke Facebook og Twitter, og vi synes det er veldig stas med alle dere som følger oss gjennom disse mediene. Verdens fattige har ikke denne mobiliseringsmuligheten. De kan ikke gjøre noe for at folk skal bry seg mer. Åååå, dette her er veldig frustrerende! Fattigdom er ikke kult. Det må stoppes!

PS! Lik siden vår ”Live Below the Line – Bergen” og følg oss på Facebook. For hver person som liker siden, gir vi 1kr til Kirkens Nødhjelp. Du kan også følge oss på Twitter: @britnerhus @KariEriksen1 @VilbjorgMeyer @irisnesje @kvinnenidittliv @jmehuu

PS PS! Følg med i Bergens Tidende på fredag, da skal de lage sak om oss (både i papirutgaven og på nett).

Read Full Post »

Ti grønne år og flere skal det bli!

Den lille grønne har veiledet bergensere og miljøentuasiaster utenfor Bergen i 10 år. Forhåpentligvis vil enda flere bli inspirert til grønne handlinger i de kommende år.

Mange har fortalt meg at etter masteroppgaven blir det et slikt tomrom, der man ikke vet helt hva man skal gjøre. Det har ikke fortonet seg slik for meg. Da jeg jobbet med oppgaven, gledet jeg meg så til å bli ferdig, og hadde så mange ideer, at jeg laget et helt excel-ark med ting jeg ville gjøre når jeg var ferdig med oppgaven min. Jeg innser at en kul liste ville inkludert svømme med delfiner, dykking i Egypt, danse tango i Argentina etc. Jeg er litt nerdete, så min liste består av mer eller mindre “fornuftige” ting jeg lenge har hatt lyst til å gjøre, men ikke har hatt tid til.

En av disse tingene er å lage nye og “freshere” nettsider til miljøguiden “Den lille grønne”. For mange herrens år siden, da jeg gikk på Sagavoll folkehøgskole, forelsket jeg meg i en liten miljøguide kalt “Den lille grønne”. Selv om guiden egentlig var beregnet på bergensere, nærmere bestemt Bergens studenter, hadde jeg fått for meg at denne skulle jeg bestille. Guiden var utarbeidet av Changemaker Bergen, og hadde morsomme tips til hvordan leve mer miljøvennlig. Da jeg selv ble medlem i Changemaker Bergen, viste det seg at det andre opplaget av miljøguiden begynte å gå tomt. Dette kunne vi ikke ha noe av, så jeg og ei anna i gruppa bestemte oss for å trykke et nytt opplag. Det ene har en tendens til å føre til det andre, så når vi først skulle trykke opp flere eksemplarer, kunne vi jo oppdatere den, og når man har oppdatert en guide, kan man jo legge den ut på nettet, slik at flere får tilgang til informasjonen. Og slik gikk det til at det lille grønne heftet også ble en liten nettside.

Nå hadde det seg slik at vi ikke ble helt fornøyde med nettsidene, men da ingen av oss kunne så mye om nettsider – ble siden stående på stedet hvil. På et eller annet finurlig vis fikk nettsiden omlag 3000 sidevisninger i året, selv om den ble hverken oppdatert eller endret. Formatet og feilene ved nettsidene hadde irritert meg lenge – og jeg bestemte meg derfor for å  samle en gjeng andre miljøengasjerte for å oppdatere siden og lage en ny side som ville være lettere å oppdatere og lese for folk flest. Som en ekte Changemaker tenkte jeg “Klart vi kan lage en ny nettside”. En relansering i år viste seg også å falle sammen med 10 årsjubileumet for guiden. Vi fant derfor ut at det var en glimrende idé å lage relanseringsfest og 10 års jubileum i ett. Jeg hadde ca en uke på å gjøre ferdig nettsidene basert på oppdateringer redaksjonsmedlemmene hadde gjort, og å lansere seminaret. Til tross for at facebookevents og jungeltelegrafen var den eneste måten vi reklamerte på, kom det en miljøengasjert journalist fra BA som ble så inspirert at hun skrev følgende artikkel. Håpet mitt nå, er at noen som har blitt inspirert av den lille grønne vil gi meg en liten lyd. Alt fra å tipse om bruktbutikker, korrekturlese, eller bli redaktør, tas imot med takk.  Det lille grønne hjertebarnet mitt finner du her. Dersom du har lyst til å lage en liten grønn guide for ditt eget hjemsted oppfordrer jeg også sterkt til det!

Read Full Post »

Changemaker Bergen ♥ Siggy, eller: Hvordan utenriksministeren hooket oss opp

“Søren, ikke her heller!” Tobias haster skuffet ut av Egget. Forelesningen i universitetets største auditorium er tynt besøkt denne fredags morgenen – utenriksministeren er ikke der. “Hvor KAN han bare være?” Fredrik ser seg desperat rundt, fingerer febrilsk med smartphonen sin, saumfarer nettet, twitter, facebook. Ingenting. Ti på halv er klokken blitt. Om ti minutter er Jonas ferdig med talen sin, og han forlater Bergen for denne gang. “Er han ikke her, kan han være hvor som helst.” Vi er rådløse nå. What would Siggy do? Hun er vårt siste håp. Vi må svelge stoltheten og innrømme hvor dårlig forberedte vi er. Send melding: ”Hvor er dere?” Kom igjen, vær så snill. Men hun trenger jo ikke å svare oss. Hvorfor skulle hun?

Fem på halv. Jaja, vi har i det minste prøvd. Men satt virkelig Ane, Diego, Marianne, John Håvard, Ingrid og vi og lagde bannere og t-skjorter, plakater og heiarop til halv tolv i går kveld, til ingen nytte? Og hva med vennskapssmykket som Iris lagde, skal ikke Siggy få det? Og Inger, Ingebjørg og alle de andre som har møtt opp for å heie … Hvorfor dobbeltsjekket vi ikke dette i går?! Da tikker svaret fra Støre sin rådgiver inn.

“Hotel Norge.”

“Han er på Hotel Norge! Si ifra til de andre, LØØØP!”

Over Høyden, forbi Løven, kirken, ned den lange trappen, i en fart, med sammenrullet banner i hånd. Siggy sitt utklipte ansikt stikker oppmuntrende frem – Vi kan få det tell! Hoder snur seg, folk kaster seg av veien, Heia Siggy!-plakater vinker opp og ned, i flat sprint nå. Changemaker Bergen Student er på vei!

Rakk vi det? Over hodene våre er BT-klokken blitt halv. Og (Yes!) der står bilen hans fremdeles og venter. Resten passerer i en fei: Andpustent, men med overbevisning fyller fanklubben Nedre Ole Bulls plass med “Siggy digger land-for-land rapportering! Jonas digger land-for-land rapportering! Siggys venn er vår venn! Siggys venn er vår venn!”, og selv buekorpsene i Ytre Sandviken må se seg overdøvet av supporterrop med rettferdig gjenklang.

Plutselig er Jonas der, smiler, “Ja, hva handler dette om?” Jo, du skjønner, Changemaker, multinasjonale selskap, skatt forsvinner, utvikling uteblir, Siggy skal fikse land-for-land rapportering! “Var det noe dere ville jeg skulle ta med meg?” Vi digger Siggy og vi digger Siggy sine venner, håper du vil hjelpe Siggy! Kan du gi ham denne gaven, oppmuntringen fra oss? Her er et kort til deg óg. Tusen takk!” Håndhilsing, selv takk og hadet bra , alle som én får vi  ta på Siggy sin venn.

OMG!

Read Full Post »

Innspurten er i gang!

Om vi gir han masse underskrifter, tek nok Giske Markus på skuldrene! Det høyrer med i ministerjobben.

No er det berre veker igjen!

9. februar møter vi Trond Giske for å levere han krava våre. Vi skal be han snu norsk handelspolitikk på hodet.

Vi skal vise han at vi ikkje gir oss før han byrjer å ta Soria Moria 2 på alvor og “arbeider for at utviklingsland skal få større handlingsrom i utformingen av nasjonale utviklingsstrategier”.

Vi skal vise at vi har ein masse folk i ryggen!

Trond, ass. Treng ein eigentleg politiske rådgivarar når ein kan ha smilefjes?

Vi spurtar, og for at Trond skal bli skikkeleg imponert er det viktig at vi får inn underskriftene som er samla inn land og strand. Send det i posten til Changemaker, eller kom innom her i Oslo for å levere. Vi må ha underskriftene seinast onsdag 8. februar, så det er lurt å planlegge dei siste aksjonane i god tid før det.

Den fyrste aksjonen i innspurten her i Oslo er på onsdag klokka 16. på Grønlands torg.

Kom, kom!

Har du huska å spørje klovnen i klassen om han/ho vil skrive under for ein rettferdig handelspolitikk?

Read Full Post »

Kan oljefondet bli ein ansvarleg långjevar?

Fyrst vil eg beklage at eg som handelsveteran tek opp eit slikt tema midt i handelsveka, men eg begynte å tenke på oljefondet og statsobligasjonar i går, og no må eg berre få det ut.

Vi i Changemaker St. Hanshaugen har ein diskusjon om korleis vi kan få oljefondet til å la vere å låne ut pengar til undertrykkande regimer. Eg tenkte eg kunne legge ut mine meiningar her, så kan fleire bli med i diskusjonen (for vi har nokon uløyste spørsmål).

Bakgrunnen er altså at Changemaker lenge har jobbe for å få sletta såkalla illegitim gjeld (f.eks. diktatorgjeld) og for ansvarleg långjeving. Regjeringa har til ei viss grad tatt innover seg dette og utviklingsministeren har snakka ein del om kor viktig ansvarleg långjeving er. Det er viktig at land og institusjonar har gode retningslinjer dei kan følgje når dei gjev lån til utviklingsland, for å sørgje for at desse låna faktisk kjem dei fattige til gode, men dette bør også gjelde når ein låner til land ved å kjøpe statsobligasjonar.

Ein statsobligasjon er eit papir der det står f.eks.: “Eg lovar å betale eigaren av denne lappen 100.000 kr 1. januar 2013″. Slike lappar sel dei fleste statar til bedrifter, bankar og fond over heile verda. Dersom eg kjøper ein slik statsobligasjon for 90.000 kr 1. januar 2012, vil eg få ei avkasting på 11,1 % på eit år. Dette er akkurat det same som eit lån på 90.000 kr i frå meg til staten med ei årleg rente på 11,1%. Så når eg heretter skriv “kjøper statsobligasjonar av” betyr det det same som “lånar pengar til”.

Oljefondet kjøper både aksjar og obligasjonar i utlandet. For aksjane dei kjøper har dei etiske retningslinjer som skal sikre at dei ikkje investerer i selskap som driv med barnearbeid, produksjon av landminer eller driv verksemd som grovt bryt med menneskerettane. Desse reglane er laga for selskap, og ein har ikkje tilsvarande reglar for kjøp av statsobligasjonar (med eit unntak: Oljefondet kan ikkje kjøpe statsobligasjonar i frå Burma). Dette gjer at oljefondet vil låne ut pengar til dei landa der dei får best avkastning, utan å ta omsyn til om desse låna kjem
befolkninga til gode. Det er difor eit stort behov for å innføre retningslinjer for kor tid oljefondet kan låne ut pengar til land.

Så langt vil truleg dei fleste vere einige. Problemet er at kjøp av statsobligasjonar skil seg i frå (enkelte) andre lån i det at lånet går ikkje til eit spesielt prosjekt, men er pengar som går rett i statskassa og kan bli brukt på kva som helst. Ei liste med kriterier for kor tid oljefondet kan kjøpe statsobligasjonar og ikkje, vil til sjuande og sist resultere i ei liste over land som det kan låne pengar til og ei liste med land fondet ikkje kan låne pengar til. Ei slik liste kan fort bli tolka som ei liste over land som Noreg boikottar – eller i det minste som ei fiendtleg handlig i frå Noreg i mot dei landa som ikkje oppfyller kriteria.

Likevel trur eg at ei liste med objektive kriterier er den beste mulege måten å gjere det på, så lenge Noreg skal gjere dette åleine. Alternativet ville vere at f.eks. Generalforsamlinga i FN blir
einige om ei liste over land som er for undertrykkande til å få lån. Problemet med dette er at det nok vil vere vanskeleg å få til. Ein annan fordel med ei løysing med objektive kriterier er at det vil kunne føre til ein god smitteeffekt fordi mange andre store fond ser til SPU sine etiske retningslinjer når dei skal utarbeide sine eigne.

Ideelt sett kunne ein ynskje seg at alle land ein gong i året blei tatt opp til vurdering for å sjå om dei oppfylte kriteria for at SPU kan kjøpe statsobligasjonar dei utstedar, men eg ser for meg at dette blir for ressurskrevjande. Dette talar for at det er meir realistisk å ha ei ordning som liknar meir på etikkrådet si handtering av saker.

Ein viktig forskjell mellom dagens praksis med selskap og ordninga i forhold til land må vere at det er ein uavhengig domstol, og ikkje departementet som tek avgjerda om å selge seg ut av eit land sine statsobligasjonar. Likevel er det stor fare for at eit land som blir ekskludert vil ta dette ille opp, og tolke det som ei fiendtleg handling i frå Noreg som land (som fredsprisen og Kina).

Her tenkjer eg at kor vidt eit vedtak om at eit land sine statsobligasjonar blir ekskludert i frå Oljefondet si investeringsportefølje vil bli tolka som ei fiendtleg handling i frå Noreg som
stat, vil avhenge av grunnen for ekskluderinga. Om eit land blir ekskludert på grunn av brot på menneskerettar, fryktar eg at det vil bli tolka som ein unilateral boikott.  Det er ein eigen diskusjon om Noreg åleine skal drive boikott av undertrykkande regime og kor effektivt dette er, men det er i alle fall noko dagens regjering er veldig skeptiske til.

Dersom eit land derimot blir ekskludert på grunn av manglande gjennomsiktigheit i den betyding at det er vanskeleg for landets innbyggjarar å kontrollere kva dei offentlege midlane blir brukte til, meiner eg at det er mindre grunnlag for å tolke dette som ein boikott eller fiendtleg handling. Då handlar det om mangelfull oppfylling av kriterier for å få lån.

Det er eit rimeleg krav at dersom Noreg (gjennom oljefondet) skal låne ut pengar til ein annan stat, skal det vere muleg for innbyggjarane i denne staten å vite at pengane kjem dei til gode, og ikkje går til korrupsjon, undertrykking av befolkninga eller liknande.

Kan dette vere eit fornuftig utgangspunkt for vårt forslag til regjeringa?

Read Full Post »

Klart vi forandrer verden fra Gudbrandsdalen!

“Det er lettare å forandre verden enn å forandre gudbrandsdølen,” sa en lokal helt i Kvam. Og det så ut som om gudbrandsdølene i Kvam og på Otta var like innstilt på å forandre verden som 40 engasjerte Changemakere fra østlandet og nord-vestlandet, som i helga er samla i Kvam på en av årets regionale Changemakerhelger.

Butikkaksjon
Alle bussruter fører til Kvam, men ikke alle mennesker flytter hit. Flinke changemakere vet å utnytte små steders potensiale, for på små steder er det få samlingsteder på en lørdag formiddag. Kiwi er stedet “kvamværen” oppsøker for helgehandlinga, og 12 engasjerte changemakere stoppet hver eneste mer eller mindre forfjamsa “kvamvær”, gjerne både på vei inn og ut av butikken. Under stø ledelse fra vår egen lokale helt Aebykier, klarte gjengen på 12 å samle hele 84 underskrifter på 1 1/2 time! Det er rett og slett imponerende! En enkel aksjon på den lokale nærbutikken kan være en kjempesuksess.

Kiwi-aksjon i idylliske omgivelser gir resultater!

Bløtt på Otta
Til Otta var dro resten av gjengen for å holde en større aksjon. Otta er jo stedet hvor gudbrandsdølen henger i helgene, og det tenkte 20 changemakere å utnytte. Leder Markus og handelsutvalgsmedlem Ingebrikt hadde med mye strev og møye tatt med seg en plate med hull i. Denne ble malt og tatt med til Otta som skyteskive. Våre fabelaktige helter Halvard og Sara meldte seg frivillig til å ha hodet ut av hullet på plata, og være blink for vannballongene som forbipasserende barn og unge fikk lov til å kaste. Her må det nevnes at vi i dag våknet til 5 minusgrader, så dette var en sporty oppgave. Dette skulle symbolisere hvordan bønder i fattige land blir utkonkurrert av dumpa mat fra EU og USA. Et kor som sang kampanjesanger vakte oppmerksomheten til de i sentrum, mens resten av changemakerene løp rundt på kjøpesenter, gater og parkeringsplasser og samlet underskrifter for en mer rettferdig handelspolitikk. Etter en og en halv time var resultatet klart: 132 underskrifter! Helt fantastisk!

Etter en stund kom "sannheten" fram bak fasaden på blinken; vi er i alle fall flink på gjenbruk!

Så, til sammen har deltakerne på Changemakerhelga i Kvam samla inn 216 underskrifter! Vi hilser fra Kvam, og gleder oss til å samle underskrifter fra nattbusspassasjerene som stopper her i natt.

Read Full Post »

Du kan fortsatt gi din stemme!

Nei, ikke til det russiske innslaget på MGP,  Idol-Gaute, eller til ønskelåta på Albin. Den tid er over.

Det du derimot kan gi din stemme til, er Gry Larsen og Utenriksdepartementet! Ikke stemme i den forstand at vi stemmer på hun fordi du vil at hun skal rykke opp i gradene, men i den forstand at du kan si til Gry og UD at hei – nå må dere  se til å få kontroll på norsk våpeneksport!

Neste fredag skal vi nemlig levere alle stemmene for kontroll på norsk våpeneksport til UD, og vi håper din stemme er blant disse.

Om du enda ikke har skrevet under bør du gjøre det her: http://web.questback.com/kirkensndhjelp/c5hbku1j4b/
Oppfordre også en venn eller tusen til å gjøre det samme.

Mer om kampanjen her: http://www.changemaker.no/Politikk/Tidligere-kampanjer-/Det-er-typisk-norsk-a/

Read Full Post »

Støre says…

…involver deg i Changemaker!

Det var ihvertfall det tilstedeværende studenter i ølteltet på Blindern i går ble oppfordret til, da utenriksministeren var på plass for å diskuterte politikk på et arrangement i forbindelse med årets studentfestival, STUDiO. Oppfordringen kom etter et spørsmål fra leder i Changemaker, Ida Thomassen, om norsk våpeneksport. Ting kan kanskje tyde på at Støre begynner å bli lei av Idas evinnelige masing om dette temaet på hver eneste offentlige tilstelning, noe han kommenterte (til latter blant mengden), men han setter tydeligvis samtidig også pris på at noen presser på for en mer rettferdig verden, og setter slike temaer på dagsorden. Etter kommentaren var det nemlig ikke mangel på godord og oppfordringer om å involvere seg. Og jammen stakk ikke Ida av med takkebuketten også etter arrangementslutt. Slikt liker vi. Men vi liker bedre krav om sluttbrukererklæring og sporing av norske våpen, så Støre kan i verste fall vente seg fire nye år med masing, skulle en rød-grønn regjering klare seg gjennom september uten en endring i våpeneksport-politikken.

Studentgruppa i Oslo har forresten en oppstartsgrill på onsdag på Blindern, hvor interesserte kan finne ut mer om studentgruppa og aktiviteter utover høsten, om Changemaker som organisasjon, eller bare spise en uforpliktende pølse. Mer info på studentgruppas hjemmesider.

Og, gjennom linkene til høyre kan du både melde deg inn i Changemaker og skrive under på våpenkampanjen.

Read Full Post »