Det britiske parlamentet hamrer løs på skattesnytere

I 2012 var Starbucks, Amazon og Google på besøk i det britiske parlamentet. Der ble de spurt ut om hvor skattepengene blir av. Ta en titt på videoen, det er veldig underholdende:

http://www.parliamentlive.tv/Main/Player.aspx?meetingId=11764&player=silverlight

“I buy a book, and I am led to believe that it is from a british company, and it always comes with a UK stamp on it. When does any book that I purchase ever go to Luxembourg? Do you keep all your books in Luxembourg?!” Margaret Hodge, leder i Public Accounts Commitee er beinhard!

Nå skal det sies at britene er ganske gode til å legge til rette for at man kan gjemme vekk penger, og City of London refereres til som sentrum for skattepradissystemene i verden. Men dette høringsmøtet er veldig stilig, og Changemaker ønsker seg mer av dette!

Read Full Post »

To skritt frem og ett tilbake – Postkort fra Tokyo

Jeg satt på fly i femten timer for å komme meg til byen der Verdensbanken og IMF arrangerte sine årsmøter forrige uke. Syv timers tidsforskjell og lang reise hindret oss ikke i å løpe fra møte til møte, snakke med så mange vi klarte, spamme twitter og spise sushi mellom slagene. Hva bestemmer de på årsmøtene egentlig? Ikke så mye, for å være helt ærlig. Det er ikke en forhandling, man kan heller tenke på det som et møtepunkt for alle land som er medlem i Verdensbanken og IMf, alle ansatte i institusjonene, alle sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med sånne tema og masse andre folk. Det er stort og kaotisk og man reiser derfra uten helt å skjønne hva man har opplevd.

Tokyo ser akkurat så fancy ut om natten som man tror det skal gjøre

Japan hadde faktisk satt opp en bod der man kunne lage Annual Meeting Bumper Stickers. Jeg poserer sånn man gjør i Japan.

Ansvarlig långivning og gjeldslette. Dette var kanskje ikke hovedoverskriftene for møtet, men for Changemaker var dette de viktigste temaene som ble tatt opp. På torsdag arrangerte SLUG sammen med noen andre sivilsamfunnsorganisasjoner et seminar der Heikki Holmås satt i panelet. Sammen med en byråkrat fra det tyske finansdepartementet, Argentinas visefinansminister, UNCTAD og Øygunn Brynildsen fra Eurodad diskuterte han mulighetene for en ny og permanent gjeldslettemekanisme. I 2014 går Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC, et gjeldsletteinitiativ som gir gjeldslette til de fattigste landene med mest gjeld) ut og da er det ikke noe som står klart til å ta over. Vi risikerer å ikke ha noen mekanisme for gjeldslette i det hele tatt.

Panelet som snakket om Gjeldslettemekanisme

Vi har jobbet lenge med sletting av fattige lands gjeld. Først og fremst har vi jobbet med det fordi mye u-landsgjeld stammer fra diktatorer og kjipe regimer og lån som aldri kom befolkningen til gode. Dette er illegitim gjeld og Changemaker krever at all sånn gjeld slettes umiddelbart og uten kondisjonaliteter. Men gjeldsslette er også viktig fordi veldig mange fattige land bruker enorme summer på å betale ned på gjeld og renter hvert år, penger som de kunne brukt på å skape utvikling. Mange fattige land har så store gjeldsbyrder at de risikerer å havne i en gjeldskrise, og det vil ramme de fattigste hardest fordi man blir nødt til å kutte i sosiale sektorer som skole og helse.

Og derfor er vi så glade for at Norge går i front. Heikki var helt klar: Vi trenger en ny mekanisme, og den må ta inn i seg prinsippet om illegitimitet og ansvarlig långivning. Og ikke nok med at han sa at gjeldsslette er fint og flott, Norge har signert en treårskontrakt med UNCTAD om finansiering av et prosjekt for å finne ut hvordan det kan gjøres! Hurra!

Men stemningen var ikke like god blant alle fremmøtte. Argentina snakket om hvor viktig gjeldsslette er, men det er egentlig ingen som hører på Argentina. De er for radikale og nekter å betale ned gjeld. Det blir dårlig stemning.

Vi trodde vi hadde en venn i tyskland, men hvis han som representerte dem på seminaret var representativ har vi ikke mye grunn til å tro det lenger. Selv om han sa vi ikke må slutte å snakke om hvordan vi kan få til en gjeldslettemekanisme gjentok og gjentok han hvor vanskelig det er å få til en fungerende mekanisme, det er så mange vanskeligheter på veien. Han var ikke noen stor optimist. Spesielt var han opptatt av at det å gi gjeldsslette i hytt og pine vil undergrave legitimiteten til lånekontrakter. Hvem vil gi lån til fattige land når man risikerer at den blir avskrevet noen år etterpå? Dette er reelle utfordringer, men vi må ikke glemme hvor viktig gjeldsslette er. Det er spesielt viktig å slette illegitim gjeld, og dersom prinsippet om illegitimitet og ansvarlig långivning blir tatt med i en gjeldsslettemekanisme samtidig som man fremmer ansvarlig långivning og lånopptak kan man unngå nettopp dette problemet som Tyskland var redde for.

Det var visst ikke så god stemning for gjeldslettemekanisme i Tyskland.

Men Heikki var gira!

Det går stort sett to skritt frem og et tilbake, men jeg sitter igjen med litt mer håp enn før årsmøtene. Når Norge er så aktive og presser på for rettferdighet kan vi få ting til å skje, selv i Verdensbanken.

Read Full Post »

Vi pakket håndbagasjen og dro på heisa(nn)tur til Brüssel!

For bare et par uker siden startet vi i Politisk Utvalg  for Gjeld og Kapitalflukt (PUGK) vår søken etter kunnskap for neste års hovedtemakampanje. Vi dro derfor på en meget intensiv, men ekstremt lærerik studietur til Brüssel. Der var vi på møter med Norges EU-delegasjon, EURODAD (European Network on Debt and Development) og ZEN (Zimbabwe European Network).

Dette lærte vi:

• Finansråd Lars-Erik i EU-delegasjonen hadde sykt god peiling på den Europeiske gjeldskrisen og vi skulle gjerne hatt 3 dager, ikke 30 minutter, sammen med ham.
  
• Ambassaderåd Paal kunne fortelle oss at PWYP (Publish What You Pay) er sykt gode på lobby. De hadde fått være med på møter mellom den norske EU-delegasjonen og EU-kommisjonen i forbindelse med utforming av Land-for-land-prosessene (Hei, det vil vi òg!). Han var imidlertid litt skeptisk til hvor langt Norge kunne gå uten EU, noe vi ikke syns noe om.
• Øygunn i EURODAD fortalte oss at Norger er sykt progressive og at ingen andre land kan måle seg med Norges politikk på gjeldsfronten. Kanskje fordi vi er så flinke i Changemaker? Hun fortalte også mye om hvordan EURODAD jobber med gjeldsspørsmål i andre europeiske land, noe som var veldig interresant å få innsikt i. Vi diskuterte også retningslinjer for kjøp av statsobligasjoner, land-for-land-rapportering og hvordan vi kan jobbe for nye gjeldsslettemekanismer. Vi fikk også med oss noen helt nye tanker. Kanskje hvitvasking av penger fra skatteparadis er noe vi kan jobbe med? 
  
• Jeroen (også fra EURODAD) kunne masse om hvordan investeringer i statlige utviklingsfond blir gjort gjennom finansielle mellomledd og hvordan dette kan føre til at man glemmer utviklingsperspektivet på veien og til slutt ikke vet om prosjektene er utviklingsfremmende eller ikke.
• Til slutt møtte vi Tor-Hugne som jobber i ZEN. Han hadde masse spennende å fortelle om Zimbabwe! Vi fikk høre om hvorfor den økonomiske situasjonen i Zimbabwe er slik den er  i dag og fikk høre flere festlige historier om hvordan den enorme inflasjonen fungerer i praksis.Vi snakket også om at Zimbabwe trenger en gjeldsrevisjon, men at det er veldig vanskelig for sivilsamfunnet å nå frem.
• Hos EU-delegasjonen lærte vi også om livet på Norges største utrenriksstasjon!

På takterrassen til Norway House.
Vi fikk ikke lov å komme opp her, men krompen illusterer fint hvor kort det er mellom Norge og EU, som holder til i bygningen bak. Faktisk bare 34 meter skiller oss og dem.

 

Så koselig er det å være norsk på Norges største utenriksstasjon!

 

Read Full Post »

Changemaker Bergen ♥ Siggy, eller: Hvordan utenriksministeren hooket oss opp

“Søren, ikke her heller!” Tobias haster skuffet ut av Egget. Forelesningen i universitetets største auditorium er tynt besøkt denne fredags morgenen – utenriksministeren er ikke der. “Hvor KAN han bare være?” Fredrik ser seg desperat rundt, fingerer febrilsk med smartphonen sin, saumfarer nettet, twitter, facebook. Ingenting. Ti på halv er klokken blitt. Om ti minutter er Jonas ferdig med talen sin, og han forlater Bergen for denne gang. “Er han ikke her, kan han være hvor som helst.” Vi er rådløse nå. What would Siggy do? Hun er vårt siste håp. Vi må svelge stoltheten og innrømme hvor dårlig forberedte vi er. Send melding: ”Hvor er dere?” Kom igjen, vær så snill. Men hun trenger jo ikke å svare oss. Hvorfor skulle hun?

Fem på halv. Jaja, vi har i det minste prøvd. Men satt virkelig Ane, Diego, Marianne, John Håvard, Ingrid og vi og lagde bannere og t-skjorter, plakater og heiarop til halv tolv i går kveld, til ingen nytte? Og hva med vennskapssmykket som Iris lagde, skal ikke Siggy få det? Og Inger, Ingebjørg og alle de andre som har møtt opp for å heie … Hvorfor dobbeltsjekket vi ikke dette i går?! Da tikker svaret fra Støre sin rådgiver inn.

“Hotel Norge.”

“Han er på Hotel Norge! Si ifra til de andre, LØØØP!”

Over Høyden, forbi Løven, kirken, ned den lange trappen, i en fart, med sammenrullet banner i hånd. Siggy sitt utklipte ansikt stikker oppmuntrende frem – Vi kan få det tell! Hoder snur seg, folk kaster seg av veien, Heia Siggy!-plakater vinker opp og ned, i flat sprint nå. Changemaker Bergen Student er på vei!

Rakk vi det? Over hodene våre er BT-klokken blitt halv. Og (Yes!) der står bilen hans fremdeles og venter. Resten passerer i en fei: Andpustent, men med overbevisning fyller fanklubben Nedre Ole Bulls plass med “Siggy digger land-for-land rapportering! Jonas digger land-for-land rapportering! Siggys venn er vår venn! Siggys venn er vår venn!”, og selv buekorpsene i Ytre Sandviken må se seg overdøvet av supporterrop med rettferdig gjenklang.

Plutselig er Jonas der, smiler, “Ja, hva handler dette om?” Jo, du skjønner, Changemaker, multinasjonale selskap, skatt forsvinner, utvikling uteblir, Siggy skal fikse land-for-land rapportering! “Var det noe dere ville jeg skulle ta med meg?” Vi digger Siggy og vi digger Siggy sine venner, håper du vil hjelpe Siggy! Kan du gi ham denne gaven, oppmuntringen fra oss? Her er et kort til deg óg. Tusen takk!” Håndhilsing, selv takk og hadet bra , alle som én får vi  ta på Siggy sin venn.

OMG!

Read Full Post »

Kan oljefondet bli ein ansvarleg långjevar?

Fyrst vil eg beklage at eg som handelsveteran tek opp eit slikt tema midt i handelsveka, men eg begynte å tenke på oljefondet og statsobligasjonar i går, og no må eg berre få det ut.

Vi i Changemaker St. Hanshaugen har ein diskusjon om korleis vi kan få oljefondet til å la vere å låne ut pengar til undertrykkande regimer. Eg tenkte eg kunne legge ut mine meiningar her, så kan fleire bli med i diskusjonen (for vi har nokon uløyste spørsmål).

Bakgrunnen er altså at Changemaker lenge har jobbe for å få sletta såkalla illegitim gjeld (f.eks. diktatorgjeld) og for ansvarleg långjeving. Regjeringa har til ei viss grad tatt innover seg dette og utviklingsministeren har snakka ein del om kor viktig ansvarleg långjeving er. Det er viktig at land og institusjonar har gode retningslinjer dei kan følgje når dei gjev lån til utviklingsland, for å sørgje for at desse låna faktisk kjem dei fattige til gode, men dette bør også gjelde når ein låner til land ved å kjøpe statsobligasjonar.

Ein statsobligasjon er eit papir der det står f.eks.: “Eg lovar å betale eigaren av denne lappen 100.000 kr 1. januar 2013″. Slike lappar sel dei fleste statar til bedrifter, bankar og fond over heile verda. Dersom eg kjøper ein slik statsobligasjon for 90.000 kr 1. januar 2012, vil eg få ei avkasting på 11,1 % på eit år. Dette er akkurat det same som eit lån på 90.000 kr i frå meg til staten med ei årleg rente på 11,1%. Så når eg heretter skriv “kjøper statsobligasjonar av” betyr det det same som “lånar pengar til”.

Oljefondet kjøper både aksjar og obligasjonar i utlandet. For aksjane dei kjøper har dei etiske retningslinjer som skal sikre at dei ikkje investerer i selskap som driv med barnearbeid, produksjon av landminer eller driv verksemd som grovt bryt med menneskerettane. Desse reglane er laga for selskap, og ein har ikkje tilsvarande reglar for kjøp av statsobligasjonar (med eit unntak: Oljefondet kan ikkje kjøpe statsobligasjonar i frå Burma). Dette gjer at oljefondet vil låne ut pengar til dei landa der dei får best avkastning, utan å ta omsyn til om desse låna kjem
befolkninga til gode. Det er difor eit stort behov for å innføre retningslinjer for kor tid oljefondet kan låne ut pengar til land.

Så langt vil truleg dei fleste vere einige. Problemet er at kjøp av statsobligasjonar skil seg i frå (enkelte) andre lån i det at lånet går ikkje til eit spesielt prosjekt, men er pengar som går rett i statskassa og kan bli brukt på kva som helst. Ei liste med kriterier for kor tid oljefondet kan kjøpe statsobligasjonar og ikkje, vil til sjuande og sist resultere i ei liste over land som det kan låne pengar til og ei liste med land fondet ikkje kan låne pengar til. Ei slik liste kan fort bli tolka som ei liste over land som Noreg boikottar – eller i det minste som ei fiendtleg handlig i frå Noreg i mot dei landa som ikkje oppfyller kriteria.

Likevel trur eg at ei liste med objektive kriterier er den beste mulege måten å gjere det på, så lenge Noreg skal gjere dette åleine. Alternativet ville vere at f.eks. Generalforsamlinga i FN blir
einige om ei liste over land som er for undertrykkande til å få lån. Problemet med dette er at det nok vil vere vanskeleg å få til. Ein annan fordel med ei løysing med objektive kriterier er at det vil kunne føre til ein god smitteeffekt fordi mange andre store fond ser til SPU sine etiske retningslinjer når dei skal utarbeide sine eigne.

Ideelt sett kunne ein ynskje seg at alle land ein gong i året blei tatt opp til vurdering for å sjå om dei oppfylte kriteria for at SPU kan kjøpe statsobligasjonar dei utstedar, men eg ser for meg at dette blir for ressurskrevjande. Dette talar for at det er meir realistisk å ha ei ordning som liknar meir på etikkrådet si handtering av saker.

Ein viktig forskjell mellom dagens praksis med selskap og ordninga i forhold til land må vere at det er ein uavhengig domstol, og ikkje departementet som tek avgjerda om å selge seg ut av eit land sine statsobligasjonar. Likevel er det stor fare for at eit land som blir ekskludert vil ta dette ille opp, og tolke det som ei fiendtleg handling i frå Noreg som land (som fredsprisen og Kina).

Her tenkjer eg at kor vidt eit vedtak om at eit land sine statsobligasjonar blir ekskludert i frå Oljefondet si investeringsportefølje vil bli tolka som ei fiendtleg handling i frå Noreg som
stat, vil avhenge av grunnen for ekskluderinga. Om eit land blir ekskludert på grunn av brot på menneskerettar, fryktar eg at det vil bli tolka som ein unilateral boikott.  Det er ein eigen diskusjon om Noreg åleine skal drive boikott av undertrykkande regime og kor effektivt dette er, men det er i alle fall noko dagens regjering er veldig skeptiske til.

Dersom eit land derimot blir ekskludert på grunn av manglande gjennomsiktigheit i den betyding at det er vanskeleg for landets innbyggjarar å kontrollere kva dei offentlege midlane blir brukte til, meiner eg at det er mindre grunnlag for å tolke dette som ein boikott eller fiendtleg handling. Då handlar det om mangelfull oppfylling av kriterier for å få lån.

Det er eit rimeleg krav at dersom Noreg (gjennom oljefondet) skal låne ut pengar til ein annan stat, skal det vere muleg for innbyggjarane i denne staten å vite at pengane kjem dei til gode, og ikkje går til korrupsjon, undertrykking av befolkninga eller liknande.

Kan dette vere eit fornuftig utgangspunkt for vårt forslag til regjeringa?

Read Full Post »

12 april – aksjonsdag mot skatteparadis og hemmelighold!

Nå er det snart tid for Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon og her spiller vi som Changemakere en viktig rolle i å få opp engasjementet til alle de som skal samle inn penger og underskrifter. Vi spiller også en viktig rolle når det kommer til å forklare til de som gir og skriver under på kampanjene våre hvorfor det er viktig at de er med på å støtte sakene vi tar opp.

Temaet for årets politiske kampanje er rettet mot skatteparadiser og deres skadelig hemmelighold:
Mennesker i fattige land mister helsetilbud og skolegang fordi internasjonale selskaper snyter på skatten. Inntekter som kunne kommet landets innbyggere til gode, gjemmes unna i skatteparadiser. Hvert år strømmer over 10 ganger så mye penger ut av utviklingsland i form av ulovlige pengestrømmer, enn det kommer inn i form av bistand. Skatteparadiser tillater ulovlig kapitalflukt gjennom hemmelighold av opplysninger som er nødvendig for at andre land skal kunne kreve inn den skatten de har krav på.

Regjeringen må kunne forsikre oss om at ingen norske selskaper snyter på skatten i utviklingsland. Konkret ønsker Changemaker at Norge innfører såkalt land-for-land rapportering, i første omgang som krav til alle selskaper som er registrert på Oslo Børs. Dette innebærer nye regnskapsregler der multinasjonale selskaper oppgir informasjon om deres økonomiske aktivitet for hvert enkelt land de opererer i, og ikke bare samlet på konsernnivå.

Norge var tidlig ute med å ta opp problemene ved at dette skjer, men det har lenge vært taust om den videre utviklingen i saken. Den 15 mars kom immellertid en melding fra Finansdepartementet at de åpner for at Norge kan gå foran for å få åpen rapportering for multinasjonale selskap. Men formuleringen er vag: ”Regjeringen er åpen for å vurdere…” innføring av land-for –land rapportering.
Sammen må vi sørge for at:

1) denne vurderingen blir tatt og,
2) at Norge innfører disse reglene.

Det er her vi kommer inn i bildet. Changemaker har gjennom tidligere kampanjer fått igjennom sine krav, gjennom at vi har hatt akjsoner, vekket folks oppmerksomhet og slikt lagt et press på politikerene. Til dette trenger vi alle mann om bord! Vi i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt håper at alle vil være med på å se til at fattige land ikke mister skatteinntekter som de kunne brukt til utdanning, helse og omsorg for sine egen innbyggere – og håper at dere har lyst til å ha aksjoner om dette, for eksempel i forbindelse med Fasteaksjonen 9-12 april.

Vil dere vite mer eller skrive under på kampanjen? Da kan dere lese mer: her

Read Full Post »

Internasjo​nal kamp​anje for rettferdig gjeldsslette

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner lanserte denne uken en internasjonal kampanje med tittelen ”Defuse the debt crisis”. Kampanjen krever at nye regler må på plass for å sikre gjeldsrettferdighet, og at dette gjøres gjennom å støtte en rettferdig og uavhengig gjeldsdomstol. Kampanjen er rettet mot det internasjonale samfunn, og spesielt årets G20-leder, Frankrikes president Nicolas Sarkozy. I norge er det SLUG som er driver kampanjen og Changemaker har akkurat stilt seg bak kravene.

En uavhengig gjeldsdomstol vil kunne avgjøre tvistemål om gjeld når et land strever med å tilbakebetale lån eller i tilfeller der lånets legitimitet er usikker

Land over hele verden opplever i dag bekymringsverdig høye gjeldsnivåer. Uansvarlig utlån er en viktig grunn til dette. Ikke-bærekraftig og illegitim gjeld hindrer utvikling og fattigdomsbekjempelse i utviklingsland.

Den europeiske tilnærmingen til gjeldskrisen gjentar de feiltrinnene som var med på å bidra til at 80-tallets gjeldskrise i Sør ble så alvorlig som den ble. Istedenfor å stille investorer til ansvar, blir offentlige midler brukt, på bekostning av skattebetalere, for å redde privat sektor.

Det internasjonale gjeldsslettenettverket har jobbet med å finne effektive løsninger på gjeldskriser siden 80-tallet. Nå ber organisasjonene om en åpen, rettferdig og uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme.

Det er viktig at vi får på plass en mekanisme som ikke fører til at uskyldige mennesker i låntakerland må ta hele regningen når risikable investeringer og lån slår feil

Kampanjen ber om en gjeldsdomstol som er uavhengig av utlånere og låntakere, som inkluderer alle utlånere og all gjeld i en prosedyre, som er forutsigbar, og som er basert på klare regler som kan håndheves. Domstolen kan være permanent eller ad hoc-basert og vil vurdere hvert enkelt kravs gyldighet og legitimitet.

http://www.defusethedebtcrisis.org/

Read Full Post »

Provokatomvåpen

Hjemme fra New York. Med veska full av origami-fredsduer.

Japanere er forseggjorde.

Jonas Gahr Støre svarte på twitter etter jeg og Frikk (og flere) spurte han om hvorfor han ikke var i New York. Han er visst på Stortinget i møter og tenker seg muligens nedover i løpet av mai. Jeg snakket med en journalist som hadde sjekket hvilke møter det var – og det var visst ingenting av særlig betydning. Men godt å høre at han tenker å dra ned i løpet av konferansen (som varer i 4 uker). Det blir spennende å se hva utfallet blir. Hvis det blir noe utfall.

Jeg fortalte noen deltakere på konferansen i New York  at vår utenriksminister hadde svart oss to ganger på twitter. Det overrasket stort. Det norske sivile samfunn står i en unik posisjon til å bli hørt og sett av politikerne. Vi er av stor betydning og spiller en viktig rolle. Det er derfor viktig at det sivile samfunn, også i denne saken,  kommer mer på banen. Changemaker er så langt den eneste ungdomsorganisasjonen som jobber aktivt med denne saken. Saken berører mange tema: klima- og miljø, helse, juss, forsvarspolitikk og ikke minst penger. En av de som gjorde at konferansen i 2005 gikk ad undas var Frankrike. Det er store penger i å selge (spre) kunnskap og teknologi på dette feltet – noe som en ikke-spredning vil forhindre. Vi får se om Frankrike tør å være en bremsekloss nå også.

Skal en atomvåpennedrustning hindres av denne mannen?

Obamas vakre ord og motstridende handlinger begynner å bli vanskelig og svelge. Da jeg var i New York talte  USA (Hillary Clinton) for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen og for behovet for en total global nedrustning. Siste nytt er at Obama investerer milliarder i rakettsystemet ”Jernkuppelen” i Israel. Rakettsystem (rakett”skjold” som det kalles) er i følge USA nødvendig  for å beskytte seg mot atomvåpen fra Iran og andre lumske land. Prinsippet er ”skyt ned en kule med en kule” – en lite bærekraftig filosofi spør du meg. Milliardinvesteringer i rakettsystem i Israel i tillegg til USAs nye milliardinvesteringer (490 milliarder)  til modernisering av deres atomvåpenarsenal – er fryktelig paradoksalt og provoserende. Gi Nord-Korea én god grunn til å kvitte seg med sine 4-5 atomvåpen. Vær så snill ´ a.

Eller denne mannen?

Read Full Post »

Ingen grunn til å stoppe ved Haiti.

I dag kunne Dagsavisen fortelle at den franske presidenten Nicolas Sarcozy ikke er fremmed for å slette gammel urettferdig gjeld til Haiti. “Haiti må nå få ta utviklingen i sine egne hender” sa Sarcozy og annerkjente at mange fortsatt “har sårene fra kolonitiden friskt i minne”.

Gjelda til Haiti er illegitim. Altså urettferdig og umoralsk. Mange av lånene som har blitt gitt har blitt gitt til kjente og grusomme diktatorer. Andre deler av gjelda har som Dagsavisen skriver, blitt påført gjennom tvang av den franske staten etter frigjøringen. Grunnen til at gjelda må slettes nå, og kanskje også blir slettet nå, er at den er ekstremt urettferdig. Som Sarcozy sa det: “Det er et sannhetens øyeblikk for Haiti”. Det er historiens sannhet som kommer fram, og det blir åpenbart at gjelda må slettes.

Stadig flere annerkjenner dette. Det er urettferdig at de nå skal betale på gjeld nå som de trenger all kapital de kan få, og det er urettferdig fordi det ikke er Haitis folk som er skyld i at den oppstod. Jeg er veldig glad for at Haitis gjeld nå blir slettes.

Men så da? Kan vi bare slette Haitis gjeld og si oss fornøyd med det? Hva med andre lands gjeld?

Hva med Sør-Afrika? Et land som fortsatt betaler mengder av gjelda etter Apartheid, og som har et AIDS-problem som man antar drepte flere mennesker i 2008 enn hva jordskjelvet i Port-au-Prince i år. Fortjener ikke Sør-Afrikas hiv positive en sjanse de også? Eller er det ikke så nøye for Sarkozy eller andre å slette den gjelda fordi den ikke gir medieoppmerksomhet? Det er i hvertfall sikkert at gjelda også her oppstod da vestlige land og banker gav store lån til et grusomt regime, Apartheid, et regime som brukte pengene på å fengsle og terrorisere befolkningen. Det er også helt sikkert at de også trenger og fortjener en ny start. Sør-Afrikas folk betaler nå for undertrykkelsen i fortiden framfor medisiner for fremtiden.

Det finnes mange eksepmpler på illegitim gjeld. Desverre. Nå har Sarcozy gått langt i å annerkjenne Haitis behov og rett til gjeldslette og en ny start. Da håper jeg at han også ser sitt ansvar ovenfor andre land også. Erik Solheim, kanskje du har fått en venn å snakke illegitimitet med? Det er ingen grunn til å stoppe ved Haiti.

Read Full Post »

NHO-direktør kritiserer kapitalfluktutvalgets utredning

NHO-direktør Petter H. Brubakk går idag ut og kritiserer det regjeringsoppnevnte kapitalfluktutvalgets utredning “skatteparadiser og utvikling” som ble lansert tidligere i år.

 
- Hensikten er god, men fremstillingen er dessverre så mangelfull og preget av misforståelser at den skaper mer forvirring enn oppklaring, sier næringspolitisk direktør i NHO Petter Haas Brubakk. – Det gjelder både det skatterettslige – som utvalget i følge mandatet ikke skulle utrede – og andre årsaker til legitim bruk av slike nøytrale jurisdiksjoner. Dermed bidrar utredningen til en ubegrunnet mistenkeliggjøring av ordinær og politisk ønsket grenseoverskridende virksomhet.

Den ordinære og politisk ønskede grenseoverskridene virksomheten han sikter til er da altså selskapers bruk av skatteparadiser. Kritikken kommer som følge av at utredningen nå er ute på høring, hvor NHO har kommet med sine innspill. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at NHO er for en mer “business as usual”-tilnærming til spørsmålet om skatteparadiser. NHO foreslår at man heller støtter opp om OECDs arbeid med større åpenhet i skattespørsmålet.

Kapitalflukt-utvalget, med blant annet den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly i spissen, kom med sin rapport med krass kritikk av bruken av skatteparadiser, og viste til en rekke rapporter som slår fast de menneskelige lidelsene tapte skatteinntekter og kapitalflukt har for mennesker, særlig i land i sør. På vinnersiden sitter store internasjonale selskaper som tar i bruk skatteparadisenes kompliserte skatte- og innsynsregelverk for å slippe unna skatteforpliktelser og andre lands skatte- og politimyndigheter.

At NHO nå går ut og kritiserer utvalget, og i tillegg viser til OECD som veien framover (OECD har foreløpig ingen land på sin svarteliste over skatteparadiser) er et tegn på at de ønsker å bagatallisere dette problemet, og gjennopprette en “økonomien kan dere la oss ta oss av, dere skjønner ikke dere på dette her” – holdning, som nettopp har preget finansøkonomien, og er noe av grunnen til at man har tillatt at finansøkonomien har blitt så deregulert som vi nå ser resultatene av.

NHOs utspill gjør det enda mer åpenbart at vi trenger en land-for-land rapportering for å få oversikt i hvordan norske selskaper bruker skatteparadiser, og hvilke interesser det er Brubakk nå føler er truet.

Read Full Post »