Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Arkiv for kategorien ‘Aksjoner og aksjonering’

Nå er vi i Changemaker Bergen student godt i gang med ukens prosjekt: Live Below The Line.

Hva er “Live Below the Line”?

«Live below the Line» (Å leve under grensen) er en innovativ kampanje som har som mål å øke bevissthet, og som gjennom bevisstgjøring og donasjoner gjør en enorm forskjell i kampen mot ekstrem fattigdom. Kampanjen bygger på engasjerte mennesker som vil og kan gjøre en forskjell for dem som trenger det mest. «Live Below the Line» utfordrer mennesker og samfunn til å se hvor mye forskjell man kan gjøre med 1,5 dollar. Ved å leve på bare 1,5 dollar dagen til mat i 5 dager vil du direkte få oppleve noen av erfaringene 1,4 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom gjør seg hver dag, og du vil kunne hjelpe ved å gjøre en forandring. 1,4 milliarder mennesker er 4 ganger USAs befolkning (
https://www.livebelowtheline.com/
).

Image
Vi i Bergen bruker 10kr som fattigdomsgrensa. Vi har justert 1,25 dollar (som er Verdensbankens fattigdomsgrense) i forhold til Verdensbankens PPP (Prices and Purchasing Parities) og KPI-økning fra 2005-krona til i dag. Slik kom vi fram til 9,62 kroner, som vi rundet opp til 10kr.

Vi regner bare på mat og drikke, ikke øvrige produkter (slik det også gjøres i USA, Storbritannia, Canada og Australia der dette prosjektet er utbredt i stor grad – hei Norge, følg etter!). Dette er rett og slett fordi vi allerede bruker langt over ukesbudsjettet i form av husleie, strøm, hygieniske produkter, penn og papir til skolearbeid og ved å ta buss til jobb. Det å faktisk leve på fattigdomsgrensa er ekstremt helseskadelig. Ved å spise for 10kr vil vi kunne få en smakebit på hvordan det er å ha dårlig råd uten at vi må sette helsa på spill. Vi tror at vi kan være en mer aktiv ressurs i kampen mot fattigdom hvis vi gjør det på denne måten. I tillegg så er det jo slik kampanjen er utformet fra sentralt hold.

20130427_155530

935581_356262311142061_1844316781_n

Erfaringer så langt: Først og fremst hvor lite mat og drikke man kan få i seg (heldigvis er vann gratis i Norge!). Det kjennes i kropp og sinn. Det tar mye tid og krefter å planlegge og å organisere et dagsbudsjett med mat, så mye at noen av oss rett og slett har glemt eller ikke fått mulighet til å gå på forelesning. Vi forstår mer av hvordan mange fattige ikke har en reell mulighet til å gå på skole og få seg en utdanning – foruten at de ikke har penger til det, går mangel på mat også hardt utover konsentrasjonen. Det merkes. Utdanningen må rett og slett ofres (heldigvis har vi mulighet til å spise mer næringsrikt neste uke så vi kommer a jour med eksamensforberedelsene).

Trodde også at alle skulle bry seg veldig mye om oss og dette prosjektet utover det at det er et ”spennende konsept” og være kjempeinteressert i hvordan det er å leve som fattig, men folk tenker ikke så mye på de fattige. Det er en oppvekker. Folk har viktigere ting å tenke på, sånn som skole og jobb (og andre ”problemer”). Det har vi også, men det er viktig å rette fokus mot verdens fattige. Vi er allikevel heldige som har så god mulighet til å mobilisere rundt prosjektet ved å bruke Facebook og Twitter, og vi synes det er veldig stas med alle dere som følger oss gjennom disse mediene. Verdens fattige har ikke denne mobiliseringsmuligheten. De kan ikke gjøre noe for at folk skal bry seg mer. Åååå, dette her er veldig frustrerende! Fattigdom er ikke kult. Det må stoppes!

943282_356382627796696_1133464985_n

PS! Lik siden vår ”Live Below the Line – Bergen” og følg oss på Facebook. For hver person som liker siden, gir vi 1kr til Kirkens Nødhjelp. Du kan også følge oss på Twitter: @britnerhus @KariEriksen1 @VilbjorgMeyer @irisnesje @kvinnenidittliv @jmehuu

PS PS! Følg med i Bergens Tidende på fredag, da skal de lage sak om oss (både i papirutgaven og på nett).

20130501_153619

250161_356898031078489_435290171_n

Les hele posten »

På SommarSNU forrige veke fekk vi besøk av ein haug med gamle og avdanka Changemaker-leiarar. Dei kom hovudsakleg for å kaste glans, feire 20-årsjubileum (knipsknips) og gje gode råd til vår nye leiar Ingrid Aas Borge. Men nokre av gamlisChangemakerane hengte litt rundt etterpå, og relativt spontant kom dette blogginnlegget:

En natt på snabelkafé fikk meg til å føle meg ung igjen. Men jeg kan ikke la være å lure: Var vi så kule i min tid?
Av Ingrid Stolpestad, leder i Changemaker 2004 – 2005

Seriøse CM-leiarar, Ingrid nr. to frå høgre.

Seriøse CM-leiarar. Ingrid nr. to frå høgre.

Det beste med å være gammel changemakerleder? Det er å få sjansen til å bli forelska i Changemaker på ny. Det vet jeg, for jeg har nettopp opplevd det. Forrige uke var jeg, og seks andre eks-ledere på SNU i Kvitseid. Vi var invitert fordi Changemaker er blitt nesten-voksen (tjue år med verdensforandring, dere!) og de trengte noen til å fortelle gamle changemakerske røverhistorier. Vi som har vært ledere er forskjellige på mange måter, men en ting har vi til felles (utover at vi vet at det går an å forandre verden): Vi er ekstremt glade i å snakke om oss selv og om tiden da vi var ledere av verdens deiligste organisasjon. Og ikke minst: Vi håpet at det å tilbringe et døgn med over hundre changemakere ville inspirere oss til å fortsette å tro at vi kan forandre verden. Det ble oppfylt, for å si det sånn.

Etter et døgn på SNU kan jeg melde om at følgende har forandret seg: Man kan sove i en seng. Med dyne og pute. Og: Jeg tror dere som er changemakere nå er enda kulere enn vi var på min tid. Ta Åpen Scene, for eksempel. Noen av innslagene var helt Monty Python (“Anekdote og haug”). Og så har dere standup, standup som er morsom (ja, jeg trodde at Frikk faktisk hadde fått tilskudd fra Frifond). Og generelt er ikke folk redde for å by på seg sjæl, for å si det sånn (hei, Oslo Ung!).

“Tror du at det er ok om jeg kommer på snabelkaféen, eller kommer folk til å synes at det er litt rart med en gamlis der?” spurte jeg Markus (nå med i eks-lederklubben) etter Åpen Scene. Klokka var ett, men natta var lyseblå, folk løp barbeint over asfalten og jeg var ikke trøtt. Det er bare hyggelig, sa Markus, og jeg tenkte at “nå stikker jeg ned en times tid, spiser litt kake, og så går jeg og legger meg (i seng!)”.

Fire og en halv time senere hadde jeg spist kake, ja. Men jeg hadde også sunget, sunget av full hals – ikke bare gamle changemakerviser og andre solidariske sanger, men også boybandklassikere. Jeg hadde hoppet opp og ned til “Skikkelig Lykkelig”. Og da klokka var fire nattbadet vi. Merk at jeg sier “vi” – i en stakket stund, et lite, vart og vakkert øyeblikk, følte jeg at jeg var en del av gjengen, akkurat som da jeg var sytten år, åpen scene-stjerne (i egne øyne, vel å merke) og satt i en ring på snabelkafé og hørte kjekke changemakergutter spille gitar. Sukk.

Etter SNU kjørte jeg til Helgeroa for hyttetur og trettiårslag. Det endte med at jeg lå inne og sov mens de andre satt ute i sola og drakk utepils. Det tar på å (nesten) døgne på snabelkafé for en gammel verdensforandrer. Men det var det vel verdt. For jeg kjente, langt inn i sjela, at det er sant, det de sier: En gang Changemaker, alltid Changemaker.

Glade CM-leiarar

PS

Jeg har fortsatt “Fremtiden i dag” på hjernen.

Les hele posten »

Som avbrekk i eksamenslesinga har eg delteke på intern-seminar på BI i dag.

Temaet som stod på agendaen var politiske protestbevegelsar. David Yanagizawa-Drott  frå Harvard University var mannen som hadde ordet. Den unge og kreative Harvard-økonomen har ved hjelp av kvantitativ metode tidlegare vist at propaganda kringkasta over radiostasjonen RTLM er den utløysande årsaka til at minst 10 pronsent av drapa under folkemordet i Rwanda skjedde. Dette gjorde han gjennom å kombinere analysemetodane som samfunnsøkonomar og kvantitativt orienterte samfunnsgeografar nyttar.

Men i dag la han fram eit anna paper. Dette skal publiserast i Quarterly Journal of Economics, verdas høgst rangerte samfunnsøkonomi-tidsskrift. Artikkelen ber namnet “Do Political Protests Matter? Evidence from the Tea Party Movement”.

15. april var den dagen i 2009 amerikanarar flest betalar skulle betale skatt. Tea Party-bevegelsen arrangerte denne dagen koordinerte aksjonar på over heile landet. Saman med tre andre økonomar har Yanagizawa-Drott sett på kor mykje det regna på ulike stadar rundt om i USA den aktuelle dagen. Dette har dei sett på i samanheng med faktisk oppmøte av Tea Party-aktivistar ved dei ulike plassane det vart avvikla aksjonar. Såleis kan ein få eit inntrykk av kor sterkt denne koordinerte bevegelsen stod på lokalt plan. Om det regna den 15. april 2009, dagen for aksjonane, kan dette indikere at “kostnaden” ved å demonstrere var høgare enn dersom det var sol. Dette fordi ein då heller vil sitje inne enn å gå ut i regnet. Såleis, om oppmøtet var stort sjølv om det var regn er dette ein indikasjon på ein sterk bevegelse lokalt.

Harvard-økonomane viser også at reg den 15. april 2009 (og forsåvidt heilt tilbake til minst 1980) ikkje samvarierar med andre faktorar som har betydning for styrken til Tea Party-bevegelsen. Såleis greier dei å “isolere” ein årsaks-verkand-samanheng. Dette er eit gjennombrot sidan det også er tilfelle at årsak-verknads-samanhengen går den motsatte vegen, dog gjennom andre mekanismar. Eit kvantitativt resultat av analysa er at det er indetifisert ein “multiplikator-effekt” ved denne typen politisk engasjement. – For kvar person som møtte opp for å aksjonere 15. april 2009, hadde dette som direkte årsak at det republikaske partiet fekk 14 fleire stemmer ved valget nesten eitt og eit halvt år seinare.

Den dårlege nyheita er at dette har hatt store positive ringverknadar for Tea Party-bevegelsen, og at effekten synest å bli større over tid. Den gode nyheita er at dette seier noko om potensialet som ligg i politisk arbeid. Dette gjer vi klokt i å utnytte oss av!

Les hele posten »

“Søren, ikke her heller!” Tobias haster skuffet ut av Egget. Forelesningen i universitetets største auditorium er tynt besøkt denne fredags morgenen – utenriksministeren er ikke der. “Hvor KAN han bare være?” Fredrik ser seg desperat rundt, fingerer febrilsk med smartphonen sin, saumfarer nettet, twitter, facebook. Ingenting. Ti på halv er klokken blitt. Om ti minutter er Jonas ferdig med talen sin, og han forlater Bergen for denne gang. “Er han ikke her, kan han være hvor som helst.” Vi er rådløse nå. What would Siggy do? Hun er vårt siste håp. Vi må svelge stoltheten og innrømme hvor dårlig forberedte vi er. Send melding: ”Hvor er dere?” Kom igjen, vær så snill. Men hun trenger jo ikke å svare oss. Hvorfor skulle hun?

Fem på halv. Jaja, vi har i det minste prøvd. Men satt virkelig Ane, Diego, Marianne, John Håvard, Ingrid og vi og lagde bannere og t-skjorter, plakater og heiarop til halv tolv i går kveld, til ingen nytte? Og hva med vennskapssmykket som Iris lagde, skal ikke Siggy få det? Og Inger, Ingebjørg og alle de andre som har møtt opp for å heie … Hvorfor dobbeltsjekket vi ikke dette i går?! Da tikker svaret fra Støre sin rådgiver inn.

“Hotel Norge.”

“Han er på Hotel Norge! Si ifra til de andre, LØØØP!”

Over Høyden, forbi Løven, kirken, ned den lange trappen, i en fart, med sammenrullet banner i hånd. Siggy sitt utklipte ansikt stikker oppmuntrende frem – Vi kan få det tell! Hoder snur seg, folk kaster seg av veien, Heia Siggy!-plakater vinker opp og ned, i flat sprint nå. Changemaker Bergen Student er på vei!

Rakk vi det? Over hodene våre er BT-klokken blitt halv. Og (Yes!) der står bilen hans fremdeles og venter. Resten passerer i en fei: Andpustent, men med overbevisning fyller fanklubben Nedre Ole Bulls plass med “Siggy digger land-for-land rapportering! Jonas digger land-for-land rapportering! Siggys venn er vår venn! Siggys venn er vår venn!”, og selv buekorpsene i Ytre Sandviken må se seg overdøvet av supporterrop med rettferdig gjenklang.

Plutselig er Jonas der, smiler, “Ja, hva handler dette om?” Jo, du skjønner, Changemaker, multinasjonale selskap, skatt forsvinner, utvikling uteblir, Siggy skal fikse land-for-land rapportering! “Var det noe dere ville jeg skulle ta med meg?” Vi digger Siggy og vi digger Siggy sine venner, håper du vil hjelpe Siggy! Kan du gi ham denne gaven, oppmuntringen fra oss? Her er et kort til deg óg. Tusen takk!” Håndhilsing, selv takk og hadet bra , alle som én får vi  ta på Siggy sin venn.

OMG!

Les hele posten »

På en helt vanlig onsdag, 25.dag jul, slo vi til med underskriftsaksjon og knusing av pepperkakestigebilen Stig. Etter en knapp time var 122 underskrifter resultatet:

Som belønning ble det pepperkake og gamle seigmenn til folket:

 

Handelsutvalget slår til igjen!

 

 

 

Les hele posten »

Om vi gir han masse underskrifter, tek nok Giske Markus på skuldrene! Det høyrer med i ministerjobben.

No er det berre veker igjen!

9. februar møter vi Trond Giske for å levere han krava våre. Vi skal be han snu norsk handelspolitikk på hodet.

Vi skal vise han at vi ikkje gir oss før han byrjer å ta Soria Moria 2 på alvor og “arbeider for at utviklingsland skal få større handlingsrom i utformingen av nasjonale utviklingsstrategier”.

Vi skal vise at vi har ein masse folk i ryggen!

Trond, ass. Treng ein eigentleg politiske rådgivarar når ein kan ha smilefjes?

Vi spurtar, og for at Trond skal bli skikkeleg imponert er det viktig at vi får inn underskriftene som er samla inn land og strand. Send det i posten til Changemaker, eller kom innom her i Oslo for å levere. Vi må ha underskriftene seinast onsdag 8. februar, så det er lurt å planlegge dei siste aksjonane i god tid før det.

Den fyrste aksjonen i innspurten her i Oslo er på onsdag klokka 16. på Grønlands torg.

Kom, kom!

Har du huska å spørje klovnen i klassen om han/ho vil skrive under for ein rettferdig handelspolitikk?

Les hele posten »

Sjekk den raffe sykkelen!

Klart du kan!

No er det straks jul, og vi trekk innadørs for å nyte godt lag eller fartar ute i akebakken med vener og heilsprø fetterar.

Midt i all svoren og gløggen og pepperkakane KAN det hende at du går tom for ting å prate om. Da har handelsutvalet eit kjempeforslag!

Kva med å prate om Stigekampanjen?

Om korleis det er urettferdig at dei rike landa prøver å ta frå utviklingsland høvet til å bruke verkemidla vi sjølv brukte for å skape utvikling. Om den spinnville aksjonen lokalgruppa hadde under ChangemakerUka eller den herlege ChangemakerHelga!

Og så drar du fram underskriftsarket, og da sitt onkel Tor (eller tante Tore) i klisteret. Hurra! Enda eit lite skritt nærare ei rettferdig verd!

Men vent, det er ikkje over:

For å sukre pillen lanserar handelsutvalet ein konkurranse:

Er du god til å samle underskrifter i jula, kan du vinne ein knallstilig foldesykkel!

Du veit, ein sånn bysykkel som ein kan brette saman og ta med seg under skuldra. Aldri har det vore så enkelt å råne kring for eiga maskin.

Alt du treng å gjere er å samle underskrifter, og sende dei inn til kontoret seinast torsdag 12. januar 2012.

Jo fleire underskrifter du samlar, jo større sjans er det for at du vinn sykkelen. Du kan likevel vinne om du berre sender inn ei underskrift, så her er det berre å sende i veg. I tillegg til sykkelen vert det gavekort hjå Platekompaniet for eit par andre heldige.

Du sendar underskriftene til

Changemaker

Postboks 7100 St. Olavs plass

0130 OSLO

Hugs å merke sendinga og underskriftene så vi kan kontakte deg når du har vunne sykkelen frå dine varmaste drøymer!

 

God jul, da!

Berre mjuke pakkar? Litt forandre verden-stemning i heimen, så har du tidenes sykkel!

Les hele posten »

Kjære Erik. Vi ønsker deg en God Jul og en Riktig God Ny Forpliktelsesperiode! Foto: Mona Wærnes

Sammen med norsk ungdom fra Spire, Norsk Medisinstudentforening og Natur og ungdom overrakte vi i dag et julegaveønske til Erik Solheim: En trygg framtid!

De internasjonale klimaforhandlingene fortsetter på overtid, to år etter at forhandlingene om en ny, internasjonal klimaavtale i utgangspunktet skulle konkludere. Med kun noen få dager igjen av klimatoppmøtet i Durban haster det å ta ansvar for verdens klima. Norge er kjent for å være blant foregangslandene under klimaforhandlingene, det er nå på tide de går inn for å sikre en avtale for fremtiden.

- Det er rike land som Norge som har skapt klimaproblemet. Til grunn i det internasjonale klimaregimet ligger det at land som Norge er de første som skal gjøre omfattende og forpliktende tiltak for å redusere egne klimagassutslipp, sier Kari-Anne Isaksen, leder av Spires klimautvalg og LNUs ungdomsdelegat i den norske delegasjonen.

- Vi er nødt til å innse de enorme konsekvensene klimaendringene vil kunne ha for mennesker over hele verden. Forskning viser at umiddelbare tiltak for å begrense klimaendringene ville beskytte og fremme global folkehelse og redde flere hundretusen menneskeliv, sier Usman Ahmad Mushtaq, fra Norsk medisinstudentforening.

En videreføring av Kyoto-avtalen

Et av de store slagene på klimaforhandlingene står rundt Kyoto-avtalens framtid. Det eneste juridisk bindende instrumentet som finnes for å sikre at store, industrialiserte utslippsland reduserer egne klimagassutslipp, er under press fra flere hold. Ved utgangen av 2012 utløper den første forpliktelsesperioden av Kyoto-avtalen, og det forhandles nå om en ny forpliktelsesperiode.

Durban norsk ungdom Solheim

Norsk ungdom synger for klimahandling. Foto: Mona Wærnes

- En videreføring av Kyoto er broen vi trenger over til et nytt og enda sterkere internasjonalt klimaregime. En videreføring av Kyoto-avtalen blir likevel hul, hvis den ikke innebærer økte ambisjoner for utslippskutt fra rike land, sier Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

Det nye grønne fondet

Klimafinansiering er et av de andre sentrale temaene på klimatoppmøtet i Durban. På klimatoppmøtet i Cancun i fjor ble partene enig om at et nytt finansieringsfond for klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak i utviklingsland skulle opprettes. Siden Cancun har Norge, sammen med Sør-Afrika og Mexico, koordinert en arbeidsgruppe med 15 industriland og 25 utviklingsland. Denne gruppen har jobbet med et forslag til hvordan et nytt grønt klimafond bør se ut.

Solheim durban

Ola (NU), Kari-Anne (LNU, Spire), Usman (Norsk medisinstudentforening) og Maja med Solheim i Durban. NRK på plass. Foto: Ida Thomassen

- Utviklingslandene er helt avhengig av finansiering fra rike land for å kunne sørge for tilstrekkelige utslippskutt, og en sikker klimatilpasning. Det nye grønne fondet må vedtas på klimatoppmøtet i Durban, og de rike landene må begynne å fylle det med penger, sier Maja Gudim Burheim, leder av klimautvalget i Changemaker.

Vi håper Solheheim har med en ny forpliktelsespreiode for KP hjem til jul:) Illustrasjon: Kine Eide

Les hele posten »

This slideshow requires JavaScript.

Dere er herved invitert til min 23-årsdag. Hurra!

I 23 år har vi markert meg, Verdens Aidsdag, og jeg vil som alltid denne dagen samle alle kjente til en verdensomspennende fest den 1.desember.

Jeg har etter jeg kom i tyveårene begynt å kreve mye, slik de fleste i den alderen. Jeg har krevd min plass,  krevd å bli lyttet til og krevd å bli tatt seriøst. Mitt årlige bursdagsønske er null nye hiv-smittede, null diskriminering og null aidsrelaterte dødsfall.

For ikke mange år siden var ønskene mine ansett som uoppnåelig. Dagens forskning og politiske vilje har derimot gjort at kursen har endret seg. Færre smittes, færre barn fødes med hiv og det er en nedgang i aidsrelaterte dødsfall.  Den medisinske behandlingen er bedret, den forebyggende satsingen intensivert og kunnskapen spredt. Dette må feires!

Likevel lever 33,3 millioner mennesker med hiv.  Dette er som om alle menneskene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland, Estland, Latvia, Litauen, Liechtenstein og Vatikanstaten hadde hiv.  Men det er ikke her de fleste hiv-positive bor. 68% av verdens hiv-positive lever i Afrika sør for Sahara, og er et stort hinder for utvikling. I kampen mot fattigdom er kampen mot hiv helt avgjørende. Hvorfor dør over 2 millioner mennesker årlig av en sykdom det finnes medisiner mot? Det er fordi hiv og aids er et urettferdighetsproblem. Tilgang til medisiner og helsetilbud på verdensbasis er ikke fordelt etter behov, men snarere etter landenes rikdom. Det er først og fremst i den fattige delen av verden mennesker dør av aids.

Verdens ledere har forpliktet seg gjennom FNs Tusenårsmål til å bekjempe hiv. Det krever økt tilgang til medisiner for verdens fattige, økt arbeid med forebygging og en økt politisk og finansiell vilje. Framgangen de siste årene viser at en verden uten hiv er mulig, men det krever mye arbeid.

I desember møtes verdens toppledere i Genève for å diskutere framtidas handelspolitikk. Doharunden i WTO er blitt kalt utviklingsrunden, og dermed er det ekstra viktig at norske politikere, med Jonas Gahr Støre i spissen, følger opp lovnaden fra Soria Moria-erklæringen og sikrer økt tilgang til medisiner for verdens fattige. La oss bruke 1. desember på å sikre en fremgang på dette feltet. Det kan medføre en reduksjon av den enorme sykdomsbyrden i utviklingsland, og et bedre utgangspunkt for fattigdomsbekjempelse og utvikling.

Ta turen i Frognerparken i dag på 1. desember, og se på de sløyfekledde statuene. Eller gå på solidaritetsgudstjeneste i Oslo Domkirke kl. 18.00-19.00.

Ønsket antrekk i anledning 23-årsdagen; din fineste aidssløyfe.

Les hele posten »

I skrivande stund er dag tre i Changemaker-uka 2011 så vidt påbegynt. Det er allereie lenge sidan Changemakerar stilte seg opp og møtte morgontrøtte pendlarar med smil, penn og underskriftslister. For eit engasjement! Meir skal det bli, og mykje bra har allereie skjedd så langt i veka. Her kjem ei lita loggbok.

Robin Hood kallar skogens folk til å ta dei fattiges parti.

Gruppa som møtte opp til dette mystiske arrangementet ved Akershus festning visste lite om kva som skulle skje. Den hemmelighetsfulle Hanne Sofie guida oss gjennom den mørke parken. Under eit stort tre, opplyst av faklar, sto Robin Hood (aka. Markus Nilsen med pil og bue) og kalla skogens folk til kamp for dei fattige. Så blei det plakatoppklistringsbonanza i heile Oslo og varm saft på kontoret, før me gjekk samla Kickoff!

Kickoff med kviss, appell og CABIN CREW!!!

I kjellaren på Revolver var det stor, stor hygge, med kviss, appell ved Tore Linné Eriksen og KONSERT MED CABIN CREW. Cabin Crew var som vanlig i storform, noko som sjølvsagt fører til at heile lokalet høpp i takt, veivar med høgrearmen på godt hiphopvis og syng med på refrenga.

“Trick or treaty!”

Trick or treaty må vel vera noko sånt som verdas beste halloween-feiring! Og landburks- og matminister Lars Peder Brekk såg òg ut til å trivast veldig godt med jobben sin, då han handhelsa på kvar enkelt vampyr, prinsesse og heks som stod oppstilt i regjeringskvartalet denne formiddagen. Det er grunn til å smila frå øyre til øyre når ein får så flott besøk! Og som statssekretær i Utanriksdepartementet påpeika til Markus: “Det er ikkje kvar dag nokon set seg ved møtebordet mitt, legg sakspapirar framfor seg, og tryllestaven ved sida av.” Denne dagen fekk me verkelig markert oss og stigekampanjen i departementa. Dette er bra!

Sjå forresten nettsaka til Changemaker om Trick or treaty, med mange fine bilder.

Landbruks- og matdepartementet har òg lagt ut flott bilde på sine nettsider.

Det same had Nærrings-og handelsdepartementet.

Bokbad med Kåre Bilden

I kjellaren på Samfunnsvitskaplig fakultet ved Universitetet i Oslo var alle borda sette då forfattar og journalist Kåre Bilden (òg kjend frå ei rekke limericks under sommarfesten på SommarSNU i Lofoten) møtte Sara Nes frå Changemaker Oslo Student til samtale om boka “Mat er makt”, som han har skrive. Kåre var som vanlig interessant å lytta til, og Sara las utrdrag frå boka. Ei finfin avslutting på ein lang dag med Trick or treaty og lesing av pensum.

Les hele posten »

Eldre innlegg »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 35 andre følgere