Littegranne misvisende overskrift siden jeg egentlig allerede har kommet hjem. Ikke sånn helt helt helt helt hjemme i vårt alles svært så elskede Elverum, men iallefall hjemme i Bergen og Norge. juhu…
Uansett. Grunnen til en mer eller mindre misvisende tittel på innlegget er den ganske så skuffende følelsen jeg hadde da jeg litt molefonken spaserte ut av FN-bygget (btw ikke det høye og kjente bygget man ser på tv. det pusses fortsatt opp, så det er en annen mye lavere, menallikevelganskesåstor, bygning ved siden av tingene har utspilt seg). Diskusjonen om hvordan beslutningene skal tas i juli er ganske avgjørende for hvordan selve avtalen kan komme til å se ut, og da klokken var halv tre på fredag ettermiddag så ting ganske så dårlig ut. Ytterpuntene (fortsatt Mexico ++ på den ”snille” siden og den arabiske liga++ på den andre siden) var fortsatt langt fra hverandre, og sannsynligheten for en enighet og en faktisk avgjørelse virket ikke kjempestore. Det var faktisk prat om at det i verste fall ikke kom til å bli noe av diplomatkonferansen i juli heller. Det hadde så klart vært veldig synd, men på en annen side så er det kanskje bedre at det hele hadde kollapset nå, enn at vi den 27. juli står der med en svak ATT som langt ifra forhindrer og videre eksport til undertrykkende regimer.
Store deler av torsdagen og så og si hele fredagen besto av såkalte konsultasjoner og uformelle samtaler. Dette foregikk både i lukkede rom og egentlig hvor som helst inne i bygningen. Da klokken var litt over halv seks på fredag ettermiddag, og jeg forlengs hadde sjekket inn på flyplassen, startet plenumsmøtet igjen. Der ble det vedtatt at alle stater skal gjøre det de kan for at alle avgjørelser rundt innholdet (substance) i selve avtalen skal tas ved konsensus (by consensus). Om det skal vise seg å være umulig å oppnå en form for konsensus, så er det dekning i regelverket for at avgjørelser (bortsett fra den siste avgjørelsen om å adoptere/godta hele avtalen) kan tas gjennom 2/3 flertall. Om det er dette som skal til for at vi får en sterk ATT så ja takk, men på en annen side er ikke dette en optimal måte å avgjøre betente saker på. Dette skal være en global våpenhandelsavtale som skal gjelde for alle stater, og noe det derfor helst burde være full enighet om med tanke på ratifisering og implementering av avtalen i etterkant (noe som forøvrig vi skal/burde jobbe med når den tid kommer).
Det er fortsatt full uenighet og forvirring rundt hva konsensus betyr i denne sammenhengen. Om det betyr at ingen stater har innvendinger mot det som skal enes om, eller om konsensus betyr at de fleste statene er enige, sies det ingenting om. Dette er dermed noe som antageligvis vil hjemsøke diplomatkonferansen i juli og som i det hele tatt vil bidra til vanskeligheter rundt en enighet om en endelig Arms Trade Treaty.
Når det gjelder sivilsamfunnets deltakelse på diplomatkonferansen i juli, og den tidligere nevnte regelen som sier at NGOene kun får snakke på ett møte, så er jeg egentlig litt usikker på hvordan det gikk. Tidligere i uken virket det som om det var sannsynlighet for at denne regelen kunne bli endret, men hvordan det helt gikk til slutt har jeg ikke helt fått med meg. Det endelige utkastet om prosedyreregler for konferansen i juli ble delt ut etter at jeg måtte dra til flyplassen, så hvordan den regelen så ut i det utkastet er jeg derfor usikker på. Jeg har spurt litt rundt omkring hvordan det gikk, men enda ikke fått noe svar. Jeg regner med at regelen ble stående, og at representanter fra diverse NGOs (også folk fra våpenorganisasjoner som bekymrer seg for hvordan det kommer til å gå med antikke våpen som ofte eksporteres over landegrenser fra museum til museum) dermed kun får konfrontere konferansen ved ett tilfelle. Om det skal vise seg at jeg har driti meg loddrett ut og regelen faktisk har blitt endret, så skal jeg gi beskjed om det. Jeg håper iallefall at jeg har driti meg skikkelig ut!
Den norske delegasjonen har som tidligere nevnt vært en av de mer positive og progressive statene under prepcomen. De har kjempet for større deltakelse for sivilsamfunnet og har gitt inntrykk av å være virkelige tilhengere av en ATT som forhindrer videre eksport til undertrykkende regimer. Håper det fortsetter! De har igjen vist godvilje internasjonalt, men som på andre områder som Changemaker jobber med, kan Norge bli mye bedre på hjemmebane. Det er ingen grunn til ikke å forbedre vår interne eksportpraksis selv om vi kjemper bra utenlands!
Jau. Jeg har uansett hatt det sinnsykt kult. Uka gikk kjempefort og skulle gjerne ønske at det ble noen uker til! Hva som blir utfallet etter diplomatkonferansen er usikkert, men siden vi har en fantastisk mann som klarer alt han vil i Sigbjørn Johnsen, så foreslår jeg at han blir en del av den norske delegasjonen i juli. Har troa på’n!
