Heia Norge!

Det er ikke bare’n Sigbjørn som skal ha ros og klementiner om dagen. Den norske delegasjonen her i New York viser hvor skapet skal stå og fører an i kampen for en så sterk Arms Trade Treaty som mulig!

Det som først og fremst er formålet med denne fjerde og siste prepcomen, er å bli enige om prosedyreregler for den endelige diplomatkonferansen i juli. Saker som står på agendaen er bla. NGOs/sivilsamfunnets  tilstedeværelse og evt. deltakelse under forhandlingene, hvordan man skal bli enige, hvem som skal lede forhandlingene i juli og hvilke dokumenter som skal være bakgrunnspapirer og dermed legge grunnlag for den endelige diskusjonen i juli. På majoriteten av alle disse sakene finnes det ytterpunkter, noe som fører til at det kan se mørkt ut med tanke på enighet rundt en endelig avtale den dagen vi leser 27. juli.

Norge på sin side, er en del av statene som representerer det ene ytterpunktet. Sammen med bla. Mexico, Trinidad & Tobago og Nigeria  kjemper Norge for de reglene som er mest fordelaktige med tanke på en så sterk ATT som mulig. Norge og har virkelig tatt til orde for sivilsamfunnets deltakelse i juli. I generalforsamlingens “foreslåtte” prosedyreregler for forhandlingene står det at sivilsamfunnet kun skal få ett møte i løpet av de 25 forhandlingsdagene i juli der de offisielt skal få komme med uttalelser om det som diskuteres. Norge mente dette var altfor lite, og foreslo dermed å bytte  ”1 møte” med “møter”, noe som flere andre delegasjoner deretter sa seg enige i. Da klokken ble fem og kongen selv, Mr. Chairman/Chairperson/Chair/Ørnulf Ørn/Ambassadør Roberto García Moritán (han som leder prepcomen, og høyst sannsynlig diplomatkonferansen i juli) tydeligvis begynte å kjede seg, ble det bestemt at de delegasjonene som ville fortsette forhandlingene skulle samles inne på et bittelite rom, uten sivilsamfunnet. Da delegasjonene kom ut fra rommet tok vi tak i en ganske så fornøyd/letta norsk delegasjon som kunne fortelle at forslaget fra Norge om å bytte “1 møte” med “møter” visstnok ble trumfet igjennom. Klapp på rumpa for det!

Når det gjelder reglene rundt hvordan å ta avgjørelser, er det bare kaos. De som har mest å tape på en sterk ATT (araber-landene bla.) kjemper for at absolutt alle avgjørelser, iallefall når det til slutt gjelder enighet om den endelige avtalen, skal tas gjennom full konsensus. Dette pga. at det uansett vil bli noen land som har en innvending mot en sterk avtale, og at den dermed ikke blir noe av om avgjørelsen skal tas gjennom konsensus. Smarte folk skjønneru! Regner med at diskusjonen rundt konsensus fortsetter i morgen (onsdag), og at Norge kanskje kommer med litt krutt.

Det er litt travle dager. Er i FN fra litt før 9 til rundt 6 på kvelden, men skal prøve å presse inn noen ord i morgen og.  Har flere ganger nevnt ” en sterk ATT”, men har forsåvidt ikke skrevet noe om hva det egentlig innebærer. Skal få gjort det, bage vent. Er du altfor nysgjerrig og dermed ikke kan vente, så blir du garantert smartere av å gå inn på controlarms sine hjemmesider og lese litt rundt omkring.

Har forresten stått ved siden av to tidligere fredsprisvinnere i dag. Førnøgd!